Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

This is Halloween 2019

It’s the same, but different…

Hei alle sammen, og velkommen til «This is Halloween 2019».

I år kommer det til å bli en liten «twist» i serien «This is Halloween». Serien som siden dag en, har vært en trofast følgesvenn her på YourCarrie. Etter et år med mye tanker, planer og erfaringer, så har ønsket om å gjøre noe nytt, forandret tankegangen min rundt ikke bare bloggen, men også rundt Halloween serien, som jeg hvert år ser så frem til. I år ønsker jeg ikke at det skal handle om kun hva jeg tenker, eller hva jeg skaper. Men også om det fantastiske teamet ved siden av meg, og ikke minst, alle dere fantastiske lesere og følgere, som i løpet av 5år, har vært en så stor del av denne blogg-reisen. Jeg ønsker å ta dere med inn i min Halloween glade verden, fortelle historier, og mer enn noe annet, ønsker jeg at kanskje litt av min glede for denne cooky, spooky høytiden, kan smitte av på dere, innen Oktober er over. Men det er ikke kun her årets serie vil endre seg. For etter nøye tankegang og ikke minst tusenvis av ideer frem og tilbake, så har jeg bestemt meg for at årets «This is Halloween», i STOR grad skal foregå på Instagram. Yes, jeg har funnet ut at igjennom Instagram, så kan jeg ta dere med inn i min hverdag, og ikke minst spre Halloween glede på flere nye måter, med både bilder, videoer og kanskje til å med IGTV, hvem vet?!. Inkludere dere med i planleggingen, le, skremme, lære bort, og snakke om alt ting Spooky. Her vil dere kunne stille meg spørsmål, stemme på forskjellige poller, og ikke minst se traileren for årets «This is Halloween» serie, som allerede ligger ute.

Jeg gleder meg virkelig til å gjøre årets serie, til en for deg, for meg, for team YourCarrie, og for Halloweentown. Hvem vet, kanskje dette er min måte å ta en side ut av Jack Skellingtons bok, og forvandle noe, til mitt eget <3

Jeg håper virkelig at dere ønsker å følge med meg på dette nye eventyret, og at dere tar turen innom meg på Instagram,

@heyitsyourcarrie


Det vil også bli postet ut noen blogginnlegg her og der, i løpet av Oktober, men for å få med deg all moroa, så er Instagram stedet <3

Vi snakkes! Later, Peeps! <3

See ya on the gram! (hjelp, jeg er blitt gammel) ;P

All my love

Carrie ♥

The Bandito Tour




For the love of a fangirl…


Jeg skal innrømme at det kanskje ikke kvalifiseres som det på langsikt, men for meg og mine bestevenninne Ida, så vil dette for alltid bli uken hvor vi dro på turnè. For de av dere der ute som er, la oss si heldige nok til å kjenne meg og Ida, vet at er det en ting vi kan bedre enn så å si alt annet. Så er det å være til fingertuppen dedikerte fangirls. For selv om det neon fargede håret kanskje har blitt erstattet med noe litt mer sofistikert med årene, og klesskapet har kastet ut leopard print, naglebelter og band t-skjorter…wait…kanskje ikke alt det. MEN vi har jo vokst opp en god del siden vi møttes som 16åringer, men det er en ting som aldri har forandret seg. For uansett hvem alder som vises på bankkortet, så er man i vår verden, aldri for gammel til å fangirlè over ditt favorittband, tv-serie eller boken du sist la til i hyllen din. Det var nettopp denne tankegangen som fikk meg og Ida til å komme på den gode ideen om å dra til Danmark for å se på vår favoritt, Twenty One Pilots. Lite viste jeg da vi planla denne turen at vi skulle se de i Oslo bare noen dager før også. For som den utrolige bestevenninnen hun er, overrasket Ida meg med billett til Oslo konserten deres, under juletreet (prisen for millenniets beste bestevenn, anyone?).


Twenty One Pilots @ Telenor Arena



Etter en fantastisk kveld i Telenor Arena, dro et par dager senere videre til Danmark, med lykkerusen godt intakt, de gule hettegenserne ombord, og engasjementet godt plantet på ermet. Kan dere tenke dere den 5-6 timer lange kjøreturen med oss to skravlebøttene eller dere? Yes, det gikk unna kan dere tro. Med allsang til gamle Tokio hotel hits, viktige spørsmål diskutert og planlegging av kvelden, tok vi oss frem til Danmark og fant oss godt til rette på hotellet, med bagasje som så ut som om vi skulle bli der i 2 ukers tid. Det skal sies at når jeg og Ida gjør noe, så blir det aldri gjort halvveis, så jeg tror kanskje hotellet begynte å lure litt da vi dukket opp med både koffert og bag. Men, hvem vet, kanskje underbevisstheten vår hadde pakket for hele turneen. Dere kjenner jo oss.




Selv så hadde jeg aldri vært i Danmark før, så Ida bestemte seg fort for å lokalisere en av sine danske favoritter, slik at jeg kunne få oppleve en liten del av Danmark jeg også, på vår relativt korte tur dit. Med et kort Google søk ble det konstatert at Ida’s danske klassiker Bilka, var å finne i kvartalet ved siden av hotellet. Ikke viste jeg helt hva jeg var med på, da vi satte i vei mot denne butikken som ifølge Ida virket som et sted hvor drømmer ble til virkelighet. Men så fort jeg kom inn dørene, å så makeup hyllen, så var jeg helt med på Ida’s engasjement for dette stedet. For ikke å snakke om snacks hyllen, for wow. Det var helt klart noe jeg trengte å ta med meg tilbake på hotell rommet den kvelden. Med oreoen under armen, sjokoladepålegget balansert i hånden og nok drikke til å holde for hele etasjen vår på hotellet, var det akkurat nok tid til å kaste litt pudder på nesetippen, kaste i oss litt mat og sette rockefoten imot Royal Arena.




Det var vanskelig å ikke bli dratt med i den gode stemningen iblant det danske publikumet. For med en gang vi satte foten innenfor arenaen, ble vi møtt av en så fantastisk stemning med fans som var klare for å ha en minst like bra kveld, som det jeg og Ida hadde snakket om i bilen på veien hit. Det finnes virkelig ingenting i verden som kan slå en konsert med dedikerte fans som synger med for full hals. Som danser med til hver en sang, klapper i takt og tramper med føttene til hele arenaen rister. Den følelsen av å føle bassen i brystet og synge med til en tekst som treffer deg rett inn i hjerterota. There’s nothing that can ever beat that. Det å stå side ved side med den personen i verden som forstår nettopp hvorfor den ene sangen betyr alt for deg, og som deler alle de kunnskapene om hele denne historieboka som dere står i midten av. Honey, that shit is priceless.

Det var så gøy å se på faren som stod ved siden av oss, som tydelig var med barnet sitt på konsert. Han tittet ut på publikumet rundt seg, med et smil som ikke kan forklares på noen annen måte en stolt. Han så ut som om han for første gang forstod nettopp hvorfor datteren eller sønnen hans elsket dette bandet. Hvorfor de følte seg hjemme i denne arenaen. Hvorfor de følte trygghet og tilhørighet i denne gjengen av venner. Når jeg så øynene hans gli over publikumet som sang med høyere enn Tyler selv, som danset med og var med på alle deler av konserten som om de var skapt for dette. Så jeg smilet hans vokste seg større og større, og jeg er overbevist på at han forlot lokalet den kvelden, med en så mye sterkere forståelse for sine barn, og for musikken som har reddet så mange.


Though I’m far from home…In Trench I’m not alone <3



Etter noen etterlengtede timer med allsang sammen med Tyler og Josh, hvor vi rappet så lungene fortsatt dirrer uker etterpå og stemmen lå igjen på arena gulvet. Hvor vi sang med på lyder som kanskje burde ha forblitt som lyder over anlegget, og siklet en vanndam slik bare ekte fangirls kan. Var vi klare for å sette snuta tilbake til hotellrommet og det utrolige snacksbordet som ventet på oss, etter den mest utrolige kvelden vi begge hadde hatt på lenge. Det å endelig ha kommet til den dagen som vi begge hadde sett så frem til så lenge, gjorde at den fløy forbi i hva føltes ut som et øyeblikk. Men det var ingen tvil om at dette var helt klart den beste ideen vi noen gang hadde hatt. Wow, noen ganger så kan det vist være så lurt å bare hoppe ut i det, og gjøre det du har aller mest lyst til å gjøre. Jeg viste egentlig ikke hvor mye jeg trengte denne turen, før jeg kom hjem og innså nettopp hvor mye moro jeg hadde hatt det på tur. Tenk, dette var min og Ida’s første roadtrip sammen. Tanken på at vi har vært venner i over et tiår, før vi dro ut på en skikkelig roadtrip sammen, er egentlig ikke til å tro, i mine øyne. Men du dæven vi slo til når vi først bestemte oss for å dra ut på tur, a dere.




Etter noen fantastiske dager i Danmark, fylt med nye oppdagelser, bøtte-vis av inntrykk og latterkramper over alt ifra fangirling på telefonen, mini bar fylt opp med salami, og ikke minst det faktum at håret mitt virket til å farge hele dusjen rosa. Var det på tide å sette snuta hjemover. Med Starbucks i ene hånden og snacksen i den andre, var vi klare for å danne en skikkelig allsang på motorveien, hele veien hjem. Men, først gjenstod det et eventyr igjen på agendaen, nemlig litt etterlengtet shopping på mitt moderskip, Sephora. Yes, dere trodde vel helt ærlig ikke at jeg dro på tur, uten å lokalisere en Sephora vel?. Så på hjemturen dro vi innom et av de største kjøpesentere jeg har sett, Emporia i Malmø, med et mål i sikte; Sephora. Jeg kunne nærmest høre moderskipet kalle meg hjem, i det vi svingte inn på den store parkeringsplassen utenfor senteret. Yes, vi var helt klart på riktig sted, nå gjenstod bare det store mysteriet av å finne målstreken på innsiden av dette store senteret, som strengt talt hadde flere etasjer, kriker og kroker, enn hva jeg forventet å måtte finne veien igjennom. Etter et kjapt titt på senter kartet og en liten forvirring senere, fant vi frem til Sephora og hodet mitt ble lagt igjen på hyllene et sted imellom Fenty beauty og Natasha Denona.





På vår oppdagelses ferd igjennom senteret kom vi også over et koselig lite konditori som heter «Konditori Katarina». Yes, dere leste riktig ja…KATARINA!. Hvor kult er ikke det? Det finnes et konditori der ute som heter det samme som meg. Dette virker kanskje en liten smule rart å bli gira for, men som en som nesten aldri kunne finne en eneste ting på butikken med sitt navn på, i oppveksten. Så var dette ganske så kult å se. Tro meg, dere skulle sett meg da jeg dro til Stockholm for første gang dere, og oppdaget at det både er heiser, gater og kirker med mitt navn på. Trust me, I felt like a freakin’ rockstar. Det er de små tingene i livet dere, de små gleder som virkelig betyr noe. Så det smilet det ga meg, og den flauheten det ga Ida da jeg dro fram telefonen og tok en selfie foran konditoriet, det er minner jeg vil holde med meg for alltid.

PS: Hvor gode ser ikke de fastelavns bollene ut a dere?. Tror kanskje jeg må prøve noe der ifra neste gang jeg tar turen innom ;)




Denne turen har uten tvil vært en for historieboka, og har uten en eneste tvil i mitt hjerte, vært den beste ideen jeg og Ida har hatt, noensinne. Hvordan skal vi slå dette a, Ida?. For nettopp det å pakke bagen, kaste seg i bilen og bare sette av sted ut på eventyr sammen med din bestevenn, er en plan som alle burde ha i løpet av livet. Det å bare dra ut på en vaskeekte roadtrip, fylle bilen med snacks, latter og jams, er noe som virkelig er vanskelig å slå på underholdnings skalaen. For dere skulle bare ha vært en flue på frontruta for denne turen her dere, da hadde dere fått en god latter vil jeg tro. For når jeg og Ida setter i gang, så skal det mye til for å stoppe det gledes-toget. Jeg har hatt det så gøy på tur, og har virkelig kost med på Twenty One Pilots turnè sammen med min bestevenn uten pels. Jeg gleder meg allerede kjempe masse til vårt neste eventyr, selv om det ikke en gang er en ide på papir enda. For det er ingen tvil om det dette, dette skal vi gjøre igjen ;)



Tusen tusen takk til min fantastiske reisepartner, fellow fangirl og bestevenn Ida. For at du alltid er med meg på eventyr, for en ubeskrivelig koselig tur sammen, og for at du alltid vet akkurat hva jeg trenger, før jeg gjør det selv. Du gjør livet mitt til et så mye mer fargerikt sted, og for det vil jeg alltid være evig takknemlig. I love you, Babez! <3



We went on tour!









The start of something new


Tro meg, jeg er den første til å innrømme at jeg synes hele denne «New year, new me» greia er helt på trynet. Ikke for at et nytt år, ikke er en fantastisk ny start, på et nytt kapittel. Men tanken om at bare fordi datoen på telefonen din endrer seg, så forvandles du magisk om til et helt nytt menneske, med ingen av problemene ifra året før i sikte. Virker en smule urealistisk i lengden. For dessverre er det ikke så enkelt å flykte vekk ifra alt det som har vært med på å bygge oss opp i kapitlene før 2019. MEN, når det er sagt, så er Januar en perfekt start for å sette seg ned å finne ut av hva man ønsker for året som ligger foran oss. Hvem du ønsker å være, hva du ønsker å oppnå, og ikke minst hvem du ønsker å dele året med. Januar har så langt for meg, bydd på mange tanker rundt nettopp dette. For etter et 2018 som føltes ut som om det forsøkte å banke vettet inn i meg, så har jeg innsett at det må noen endringer til i 2019. For nå er det tid for meg å sette meg selv i førersetet, og finne ut av hvem jeg er som 27/28åring. Hvem er egentlig den Katarina jeg ser i speilet hver dag? Hva ønsker hun for fremtiden? Hva trenger jeg?, Hvor skal jeg gå videre?.


Så i ekte «Katta fashion», gjorde jeg den eneste tingen jeg vet om, for å gi meg selv den kickstarten jeg trengte for å starte 2019 med blanke ark. Noen av dere vet kanskje at en av de «små» tingene som har plaget meg i min kamp med angst, er at den ofte har satt et hinder for min eventyrlystne side. Spesielt da det kommer til å farge håret, som er noe jeg alltid har elsket. For den forvandlingen som kan skje i løpet av bare noen få minutter, ved å farge håret eller klippe seg, det er som et adrenalin kick, som gir meg følelsen av å være meg selv, uten filter. Uten hinder. For i det øyeblikket så kan jeg være hvem som helst. Forvandle meg selv til nettopp det jeg ser for meg på innsiden av hodet mitt, da jeg tenker på meg selv, og hvem jeg ønsker å være, ved hjelp av en boks med hårfarge, eller saksen ifra skuffen. Så i et forsøk på å finne tilbake til den versjonen av meg selv som ga litt mer faen, så satte jeg meg på bussen, plukket opp en hårfarge jeg synes så fin ut, og dro hjem igjen for å farge håret etterpå. Jeg skal innrømme at jeg kanskje tenkte på om hvordan dette ville bli med ettervekst, da min naturlige blonde sveis begynner å titte innom, men bestemte meg like fort for å blåse i det og ta meg av det, når den tiden kommer. For da jeg var rundt 13år farget jeg håret mitt sort for aller første gang, og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen. Følelsen av å bare gå inn på H&M, plukke opp den billigste sorte hårfargen de hadde, og dra hjem å kline den i hele det rotete topplokket jeg hadde på tiden, samme dagen. For så å la Mamma klippe lugg på meg rett før jeg skulle ta klassebildet. Yes, kan tro jeg følte meg som er rocke stjerne når jeg dro på skolen innført min hvite skjorte med brettet opp ermer, og rosa «dog tag» smykke, som sikkert gjorde fotografen blind på halvparten av bildene, fordi den reflekterte i solen. Greit, jeg skal innrømme at jeg kanskje ser hvorfor jeg ikke var en av de «kule kidsa», men det er øyeblikk som dette, som virkelig får meg til å savne den siden av meg. For saken var, jeg brydde meg svært lite om hva andre mente om at jeg hadde kull svart hår og var like hvit i huden som skummet melk, for jeg skulle være rockestjerne jeg. I mitt hode var jeg en krysning av Avril Lavigne, P!NK og Ashlee Simpson, og det var INGEN som skulle få ta det vekk ifra meg. Helt til jeg bestemte meg for at jeg skulle være en blond rockestjerne og endte opp med å se ut som en gul kanarifugl. Men det, det er en historie for et annet blogginnlegg.


Tro meg, det er kanskje ikke alt ifra den perioden av min stil, jeg er like stolt av, da jeg ser tilbake på det. Men jeg er stolt av at jeg turte å bare gi litt faen, selv om skolegården på den tiden føltes ut som et levende minefelt for meg. Så i et evig forsøk på å finne tilbake til den 13 år gamle jenta som plukket opp den H&M fargen, og kanskje til å med gjøre henne litt stolt av den kvinnen hun har vokst seg til å bli (Ikke helt rockestjerne enda, but still working on it), så satte jeg meg i Mamma’s «frisør stol» og lot henne forvandle meg til en Plum-ette, og klippe av meg minst 5cm av håret mitt. Yes, We kicked it old school. For selv om det denne gangen ikke ble en awesome rett-lugg som fikk meg til å se ut som en puddel, med mitt fluffy hår. Så ble det helt klart en forandring, jeg virkelig trengte. For i min verden, så finnes det ingenting som kan forvandle historien like bra som en ny frisyre ;)

Ord kan ikke beskrive hvor forelsket jeg er i denne nye hårfargen, og hvor glad jeg er for at jeg tok sjansen på at dette kom til å funke (Skal innrømme at det var Mamma som ga meg et lite spark i rumpa her gitt, hihi. Tusen takk, Mamma). Men tro det eller ei, så tror jeg at jeg kommer til å holde på denne fargen en god stund, før solen begynner å skinne igjen. For da må jeg nok bare finne tilbake de lyse røttene mine gitt. Men inntil da, er det stor sjanse for at Violet is the way ;)


Det stemmer kanskje det de sier, at noen ganger så må du finne tilbake til dine røtter, før du kan gå videre. Kanskje det er nettopp her jeg skal starte mitt 2019, ved å se tilbake på alle de øyeblikkene som har gjort meg til den jeg er i dag, og hvordan de alle kan være med på å skrive historien som vil fylle dette året. Jeg har noen morsomme planer i siktet i år, og gleder meg mer enn noen gang til å ta dere alle sammen med på reisen. Med en ny pc, en ny sveis og et åpent sinn, er jeg klar for å skrive historier sammen med dere i år. Kanskje vi kan ta frem noen gamle røverhistorier på veien også, slik som dette tenårings hår-eventyret. For tro meg, det finnes flere der de kommer fra. Hvis dere har lyst til å høre mer om mine hårfarge historier, eller bare har lyst til å høre flere av mine eventyr, let me know! ;)

2019 kommer til å bringe litt endringer til flere ting enn bare håret mitt, så gjør dere klare for en spennende reise, Peeps!<3


All my love

Carrie ♥






2018

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, på dette brevet til året som nå har kommet til sin slutt. 2018. Et år som på så mange måter har testet meg, utfordret meg og har gitt meg kamper å kjempe, som på ingen måte har vært enkle å finne løsningen på. Det å si at det har vært et vanskelig år, føles nesten feil ut, når ordene forlater munnen min. For 2018, har vært et år hvor jeg har måttet se meg selv i speilet, og ikke alltid likt det som stirret tilbake på meg. Det har vært et år, hvor jeg på så mange måter har vært i hva som føles ut som en konstant krangel med verden, og har måtte gitt alt jeg har, for å finne frem til den sterke jenta som lever på innsiden av brystkassen min. For 2018, kunne fort ha blitt til noe så annerledes enn det året jeg fikk. Så for det, sitter jeg nå igjen med kun takknemlighet i mitt hjerte, istedet for bitterhet. For er det en ting, som 2018 virkelig banket inn i sjelen av den jeg er jeg. Så er det at ingenting er lovet i denne verden. Ingenting er garantert. Du er ikke lovet en dag i morgen, den neste timen, eller mer tid om en måned. Du er ikke garantert en enkel historie, at et minne vil forbli med deg for alltid, eller at alle de du en gang kalte din familie, vil være ved din side igjennom alle kapitler av historien. Den «en i en million» sjansen kan brått være deg. Du kan bli en del av en statistik , du aldri trodde du skulle ende opp i, og kan møte en vegg, uten noen forvarsel ifra noen andre en magefølelsen din. 2018 har tvunget meg til å se på forholdene i livet mitt, igjennom et forstørrelses glass, og har fått meg til å innse at kanskje ikke alt er fult så «ordnet opp i», som jeg en gang trodde at det var. Noe som har fått meg til å innse at jeg trengte å finne ut av hvem jeg er, hvis jeg ser bort ifra utsidens perspektiv på hvem jeg er. Hva jeg burde gjøre, eller hva jeg vil klare. For hvem er jeg egentlig, hvis jeg hvisker vekk alt det som er tegnet av andre enn meg selv?.

Når jeg ser tilbake på 2018, kommer det flere ting til minne. Noen av de beste stunder jeg kan tenke meg. Øyeblikk fylt med så mye glede, latter og sang, som har fått meg til å føle meg mer i live enn hva noen ord vil kunne klare å forklare. På den andre siden av spekteret, finnes det minner som gjenoppstår som flashbacks, av stunder hvor jeg fryktet for livet mitt. Øyeblikk hvor jeg fryktet mitt eget hode, og tårefylte nyheter, som jeg vet vil prege året som nå står foran meg. Det har vært en storm. En storm av et år, som ikke kan beskrives på noen annen måte enn utfordrende. Vent. Kanskje det bedre kan forklares, som lærerikt. For i midten av alt kaoset og den endeløse vinden som har suset rundt ørene mine, dette året. Så har jeg lært så ufattelig mye, i løpet av dette kapitlet av livet mitt. For 2018, har lært meg så mye om hvem jeg er som person. Hva jeg er bygget opp av, og ikke minst om hva jeg kan få til, hvis jeg bare setter hodet mitt til det. Jeg har lært dyrebare lekser om omverden rundt meg, om menneskene som tar sin plass i min historie, og ikke minst en stor del, om de som vil forbli i kapittel 2018. 2018 har lært meg mer enn noe annet år, at verden virkelig kan slå deg ned i søla, for så å le av deg, da du forsøker å komme deg opp igjen. Men, det har også lært meg at jeg er den type jente som tørker av meg søla og forteller verden at den slår som en pyse. Kan vel kanskje si at 2018 virkelig har lært meg, at jeg har arvet mer av Mamma sin tøffe innstilling, enn jeg gir meg selv noen form for kredit for. Tenk, kanskje det bor en tøffing i meg, after all, dere?!.




2018 har vært mildt sagt fylt opp til toppen med noen utrolige minner. Jeg skal vel innrømme at er det et minne som skiller seg ut ifra alle de andre dette året, for meg. Så er det at 2018 var året hvor jeg ENDELIG fikk se Demi Lovato live. For alle de av dere som kjenner meg, eller har fulgt bloggen min siden begynnelsen, vet nettopp hva Demi betyr for meg og min historie. Så da jeg i år fikk muligheten til å stå i et fullsatt Oslo Spektrum. Arenaen som jeg siden jeg var liten jente, har kalt mitt andre hjem. Sammen med tusenvis av fans, med historier på ermet sitt slik som meg, Mamma og ikke minst. DAMA SELV! Var jeg mildt sagt, en smule gira. Så gira at det nå virker til at ord rett og slett feiler meg. Det finnes få minner, som kan måles med det å stå med tårevåte kinn, og synge ut ordene til «Warrior» av full hals, sammen med Demi og alle de norske Lovatics, som stod ved min side. Skulder til skulder, holdt vi rundt hverandre og lovet salen at vi aldri skulle gi opp. Jeg tror ingen viste nettopp hvor mye jeg trengte den kvelden, annet enn Mamma. Den kvelden ga meg tilbake gløden, til å kjempe. Til å jobbe hardere enn jeg noen gang har gjort før, og beviset en gang for alle, at drømmere…We are the ones that make it happen, baby! ;)



Dette var året hvor jeg tok steget tilbake til min gamle fotspor, og fant ut at det fortsatt ligger mer historie i skolegårdene ifra min fortid, enn hva jeg føler meg klar for å skrive om, helt enda. Dette var året hvor jeg virkelig fant ut at familie, det er et ord som beskriver dine beskyttere. Dine støttespillere. Din «Jumpsuit», if you will (Yes, Bare Ida vil forstå denne referansen her, tror jeg. Men det passer jo godt egentlig). Uavhengig av blodsbånd, relasjoner eller alder, er familie den du skaper for deg selv. Den gjengen med støttespillere som vil stå ved din side, og skrike høyest når du treffer mål. Det er de som slipper alt, for å være din hånd å holde i, og som kan få deg til å glemme verden, når resten av skyggene begynner å snike seg innpå. 2018, lærte meg mye om hvem min er, og nettopp hvor ufattelig heldig jeg er, som har en gjeng med så fantastiske mennesker i livet mitt. Som alltid, vil «dekke meg», når jeg trenger det som mest. To my loves, you know who you are. Thank you! <3



Dette var året for spennende nye jobb muligheter, året for å finne tilbake til mine gamle hårrøtter, og året hvor jeg rett og slett fant ut at jeg kan være Hayley Williams, en dag i året. På Halloween. Dette var året hvor jeg fant ut at rosa hår, fortsatt er min største svakhet, at «stille Katarina», slettes ikke er så stille lenger, og at jeg er tøffere enn jenta jeg ser i speilet hver dag, når jeg føler for det. Dette er året hvor jeg fikk ta med meg Amalie tilbake i mine gamle ungdomsskole, og fikk introdusert henne til en person som har betydd så ufattelig mye for meg i årene som har gått siden jeg for første gang satt foten i den skolegården (Wow, denne dagen er et minne, som jeg vet vil forbli med meg for alltid). Dette er året hvor jeg og Amalie farget håret hennes rosa (i alle fall forsøkte), året hvor jeg lærte meg navnet på alle my little pony’s, og jeg lærte Liam hvordan man headbanger som en vaskeekte rocker. Dette var året hvor Amalie fant ut at Tantes historie trenger en prins, at Halloween er det beste i verden, og at sammen kan vi ha allsang i bilen, til Ida og Liam river av seg håret.

2018 var året for noen utrolige konsert opplevelser som virket til å komme som pærler på en snor igjennom året. Ifra Demi, til Niall Horan, Harry Styles, 5 Seconds of Summer, Julia Michaels, The Vamps, til festkveld i kulden med tusenvis av glade rockere på Tons of rock festival i Halden. Var dette et konsert år, som på ingen måter skuffet et musikkglad hjerte. For det er ingen tvil om at konsert kvelder som disse har bringt mye latter igjennom året. Ifra plekter fanging på konsert med The Vamps, fangirling på Demi konsert, og latterkrampe over ugle allsang på 5SOS, så kan man mildt sagt si at dette har blitt noen utrolig morsomme minner i minneboken for året. OOoooOOOooooo (bare Mamma og Ida vil forstå denne, haha).





Dette var året hvor jeg fikk min første store sponseravtale. Året hvor jeg var så heldig at jeg fikk muligheten til å bli «havfrue ambassadør» for Evig Lykke, og holdt min aller første konkurranse på Instagram (Wow, føler meg nesten som en skikkelig influencer jeg nå, dere). Dette var året hvor vi feiret 20års jubileumet til serien som endret livet mitt, Sex & the city. Året hvor 5 Seconds of summer slo meg mildt sagt ned i tenårings skosålene med «Youngblood», og jeg gjennoppdaget Twenty one pilots. Big time! (Tusen takk IDA!). Dette var året hvor jeg innså at «gamle flammer» kalles flammer for en grunn, fordi de er skapt for å slukkes en gang. Året hvor jeg stekte min aller første kromkake, kjøpte min første crop top (where my plus size girls at), og året jeg innså at hva en jente virkelig trenger, er en bestevenn (både en med og en uten pels). Dette var året hvor jeg fikk overraske bestevenninnen min med en ekte hjemmesnekret 10års jubileums gave, som virkelig forteller historien om to sprøe jenter, som fant hverandre da de trengte det som mest. Året hvor jeg pakket opp bagen og lot alle beskymringer bli igjen hjemme, da jeg og Mamma tok den årlige bursdagsturen til Gøteborg. Året hvor jeg fant ut at Rihanna kan sminke bedre enn musikk (I know, I know. Men har dere prøvd highlighten hennes? girl.). Samt oppdaget en lang liste med nye produkter, som alle har fått en fast plass på badet, i sminkeskapet og i hjertet mitt. Dette var året hvor Backstreet boys reddet hele 2018 med «Don’t go breaking my heart», jeg lærte at man aldri burde si «skal bare» før man gjør noe, og at det finnes få ting som er morsommere enn Onkel Jan på snapchat.

Dette var året hvor jeg fant ut at den eneste du noen gang trenger å høre på, er magefølelsen din, og at det eneste du kan gjøre når ting blir tøft, er å vise at du er tøffere. Dette var året hvor jeg tror omverden har gitt meg mer grå hår enn jeg har hårstrå på hodet, og hvor jeg innså nettopp hva det betyr å hente tålmodighet ifra innerst inne i sjela. For er det en ting som jeg virkelig har funnet iløpet av året 2018, så er det tålmodighet. Tro meg, alle de som har hørt historiene mine i løpet av året, vil uten tvil forstå hva jeg mener.




2018, du har virkelig vært noe helt for deg selv. Du har gjort ditt ypperste for å forsøke å vippe meg av pinnen. For å holde meg på benken, og sette meg ut, med alle de utfordringene du har sendt min vei. Tusen takk. For uten ditt innspill til historien min, så hadde jeg aldri funnet tilbake styrken, takknemligheten og ydmykheten som jeg i dag sitter igjen med, nå som ditt kapittel avsluttes. Du har åpnet opp øynene mine til hva som virkelig betyr noe, hvem som holder ekstra penner til historien min, og hvem som aldri ønsket noe annet enn en overskrift. Tusen takk for at du lærte meg å være takknemlig for det jeg har i livet mitt, for alle de øyeblikkene av glede du har bringt meg, og ikke minst for alle de dagene hvor du har fått meg til å ville rive ut hvert eneste hårstrå jeg har på hodet. Uten de, så hadde jeg aldri funnet ut av hvor jeg skal gå videre. Det har vært et unikt år, for å si det mildt. Men nå føler jeg meg klarere enn noen gang, til å starte igjen med ny pen, ny pc, og nye tegne ark i morgen. Klar for å se hva 2019 har i vente for meg, og kapittel 28. Tusen takk 2018, du virkelig ga meg bank i år, men vet du hva? Du virkelig slår som en pyse! HA! ;P




Før jeg trekker kosegenseren over hodet, setter på noe sprøtt på tv, og kryper inn i mitt lille hi (yes, kosekveld hos meg i dag dere). Så ønsker jeg å benytte sjansen til å sende ut verdens største tusen takk til alle dere som har lest bloggen min og har vært med på reisen i 2018. Om dere var her ifra begynnelsen, eller hoppet på et sted «along the way», så er jeg evig takknemlig for at dere har gitt meg en sjanse. For at dere er med meg på å skrive en historie, som jeg håper vil endre verden en dag. Jeg er kanskje «bare» en jente, men jeg er en jente som ønsker for verden. Som ønsker å hjelpe, og som ønsker å være forandringen hun ønsker å se i verden. 2019, vil bringe mange flere minner til denne historien, og jeg håper med alt jeg er, at vi sammen kan finne en måte å skape noe helt unikt, ut av drømmer, styrke og en liten krype pixie dust. Det er så mange drømmer som blomstrer på innsiden av hjertet mitt, som jeg gleder meg til å sette til live i 2019, og dele med dere alle sammen. Get ready, Peeps! <3

Team YourCarrie. Det finnes ikke ord for å forklare den takknemligheten jeg føler ovenfor dere. Tusen takk for at dere har plukket meg opp ifra bakken, børstet av skuldrene mine og har hjulpet meg med å skape magi her på bloggen i år. Denne reisen ville ikke vært det samme uten dere, og jeg gleder meg mer enn ord kan forklare, til å se hvor 2019 vil ta oss. Dere er magien som fyller drømmene mine, og styrken som holder meg på veien, tusen takk! <3

Tusen takk til alle dere som har hatt troen på meg, som har støttet meg, og som har gitt meg noe å bevise, i år. Jeg er så takknemlig for dere alle sammen, og gleder meg til å skape nye drømmer i året som kommer <3

Tusen takk for et utrolig 2018, alle sammen <3
Jeg håper dere får en fantastisk feiring, og ønsker dere alle sammen et riktig godt nytt år, fylt med minner, historier og latter. 2019, what’s good?.

Pass godt på dere selv ikveld, and stay safe out there, friends!

TUSEN TAKK FOR ET UTROLIG ÅR, TEAM <3

I love you all, SO much <3 



All my love

CARRIE ♥








We wish you a Merry Christmas







Kjære alle mine «Peeps» der ute <3

Imellom smarties spising, julemorgen og Pepsi’s jule eventyr. Tenkte jeg stikke innom for å ønske dere alle en riktig god jul og en fantastisk juleaften, hvor enn dere måtte befinne dere idag <3

Jeg håper dere får en kjempe koselig feiring og at alle deres ønsker vil komme i oppfyllelse denne julen :)

From all of us, to all of you…Merry Christmas <3


Home For Christmas



God førjulstid, alle sammen <3 


Hvordan går det med juleforberedelsene deres, folkens? Begynner dere å bli klare for den store juledagen? :) 
Selv, så skal jeg innrømme, at her på min kant så har det gått i et tempo som ikke kan måles på noen annen linje enn med en formel-1 bil på banen. Med andre ord; full fres!. For når jeg ikke har vært på jobb, så har jeg løpt rundt meg selv i et evig kaos for å forsøkte å huske alle juletradisjoner, gaver jeg planlagte å kjøpe i Oktober, og ikke minst alle de små detaljer som er med på å gjøre julestemning i hus og hytte. Ok, kanskje ikke så mye hytte, men dere ser hvor jeg hadde tenkt meg med den, ikke sant?. Så i «YourCarrie» verden, har det vært mange jern i ilden, den siste tiden. Noe som gjør at det ikke har vært mye tid til overs, for å sette seg ned og fortelle dere om alt det morsomme som har skjedd imellom timelistene her hos meg. Så i ekte «YourCarrie» fashion, så tenkte jeg at jeg skulle oppdatere dere, ved å vise dere noen bilder ifra min førjuls tid, så langt.

Førjuls tiden har for meg vært fylt opp med både julemarked sammen med familien, Pepsi sin bursdagsfeiring (GRATULERER MED DAGEN, PEPS! <3), Pepperkake baking, julekalender laging, og julegave shopping. Julekort og gaver har blitt sendt via Nissens hjelpere (aka Posten), julesangene har blitt sunget inn i hus og bil, og jeg har oppdaget at jeg har et skjult talent for å steke krumkaker. For ja, jeg har i år stekt min aller første krumkake (kremt…og nailet det på første forsøk. Yes, jeg er faktisk litt stolt av det). Alle produkter i butikken som har ordene «pepperkake», «jul», «snø», eller «peppermynte», har blitt smakstestet, og dusjen har blitt forvandlet inn til en blanding av kanel, peppermynte og friske epler. Yes, det er virkelig jul i alle kriker og kroker av mitt liv, på denne tiden av året. Kall meg gjerne sprø, men ifra November til Januar, så lukter jeg som en blanding av pepperkake og after eight, og tar på meg rollen som nissens trofaste snømann. Eh….snøjente?. You get it. Jeg har i år holdt min aller første julekonkurranse (følg meg på Instagram for all moroa), har pakket inn flere julegaver enn jeg noen gang har gjort, og har planlagt noen spennende nye ting for 2019 (stay tuned!). 
















Førjuls tiden min har virkelig vært et eventyr så lang, og jeg gleder meg virkelig til å kunne roe ned, og tilbringe litt kvalitets tid sammen med de som betyr aller mest for meg, denne julen. Med god mat, gode kaker og ikke minst Donald, Askepot, Timmy og alle vennene mine i Disney. 

Det har virkelig vært en tid for å opprettholde alle de tradisjonene som betyr så utrolig mye for meg, samt skape nye, som jeg gleder meg til å fortsette med videre i årene som kommer. Det har vært en tid for å tenke over hva som virkelig betyr noe, å se muligheter der hvor andre kanskje ser hinder i veien, og for meg, så har jeg brukt tid på å finne ut hva nettopp «lille jeg» kan gjøre, for å bidra til å gi noen andre der ute den beste juletiden de kan få, i år. Om det er familie, venner, ukjente, eller bekjente, så har jeg i år gjort mitt alt for å spre juleglede hvor enn jeg går, ved hjelp av det jeg har å gi. For det handler ikke om hvor mye penger du bruker på julegaver, eller hvor stort treet som står i stuen din er. Julen handler om omtanke. Det er som Mammaen min alltid har lært meg; Vi kan kanskje ikke alltid hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det er nettopp de ordene jeg har tatt med meg inn i julen min i år, og ønsker å ta med meg videre inn i det nye året som kommer. Vi alle kjemper hver våre kamper, og mange av oss, får ikke fri ifra disse kampene, selv i julen. Så kjære du som leser dette. Vær så snill, vis noen litt omtanke i dag, og send en varm tanke til de der ute, som kanskje ikke har annet enn julegleden gjemt i sitt hjerte. 
Du vet aldri hva det smilet, det ordet, den gaven eller det julekortet, kan gjøre for noen. Det kan faktisk forandre hele historien. 


Så kjære alle sammen. Vær så snill,  stopp opp i et minutt, hold rundt hverandre der ute, og vis hverandre den ekte betydningen av juletiden, i år.
Det er så enkelt å bli revet med på denne tiden av året, at noen ganger så trenger vi bare den hånden som viser oss hva som virkelig betyr noe. Tusen takk Mamma, for at du alltid er den for meg! <3

 

All my love

CARRIE ♥










Familiens Kokosmakroner


Hei alle sammen. 

Endelig er det Desember og tid for litt julekos igjen. Idag skal jeg ta dere med inn på kjøkkenet vårt, på kokosmakron-baking.
Kokosmakroner er en storfavoritt i familien vår, i julen. I årene som har vært, så har jeg prøvd mange oppskrifter, men de siste årene har jeg forelsket meg helt i denne. Den blir alltid vellykket og god. Så i år vil vi dele den med dere :) 




Familiens Kokosmakroner 


Her er hva dere vil trenge 

4 eggehviter 
200g Sukker
200g Kokosmasse



Start med å skille eggehvite og eggeplommene. Ha eggehvite i en kjele og visp lett sammen. Tilsett så sukker og kokosmassen, sett kjelen på middels varme og rør til massen blir som en tykk grøt (ca 8-10 minutter). 
Hvis du bruker sterkere varme, kan det fort svi seg, så pass på!. 

Dekk et stekebrett med bakepapir og sett massen på brettet, i store topper med en teskje. Stek så midt i ovnen på ca 180 grader, i ca 12 minutter, til de har fått en gyllen farge. Avkjøl på en rist, og fyll jukeboksene fulle…..eller kos deg med en liten smak ;) 




Tenk, idag er det 2.advent alt. Desember går alltid så fort. Kanskje fordi det er så mye kos som hender da?!. :) 

Jeg ønsker dere en fin adventstid, alle sammen. Kos dere masse og husk på hverandre i denne varme tiden. Alle kan trenge en ekstra klem. 


Vi sees snart igjen, på jule kjøkkenet :) 

Stor klem fra

Wenche (Mammaen til Katarina) 














Christmas With Carrie 2018

 

 

God Tirsdag alle sammen og velkommen til….wait….
Velkommen til første innlegg i «Christmas with Carrie » 2018 <3

 

Yes, vi har nå kommet til den tiden på året hvor skjelettene pakker sammen sakene og tar turen opp på loftet igjen, og julenissene titter frem ifra de støvete lofte hyller, for å spre juleglede til alle som skulle komme bankende på vår dør, i førjuls tiden. For selv om de mange skeptikere der ute, fortsatt tenker at det er for tidlig for julens gledes ring, så er det i tradisjon tro, den største juleglede og finne hos meg og mine. For etter en hektisk Oktober, fylt med så mye Halloween sprell, etterfulgt at et lite pust i bakken, i mellom slagene. Så er jeg nå så utrolig klar for å invitere dere med inn i varmen, hjemme hos meg, med julegløggen på komfyren, pepperkakene i ovnen og fyr i peisen. For i ekte «YourCarrie» tradisjon, så returnerer selvfølgelig juleferien «Christmas with Carrie» i år. For selv om julen for meg i år, vil tilbringes i stor grad ved å spre juleglede til alle kunder på jobb, så legger ikke det noen demper på den julegleden, som jeg virkelig håper vil glede, motivere og kanskje også inspirere dere alle igjennom November og Desember, her på bloggen. For som dere vet, er det en ting Team YourCarrie kan nesten like bra som Halloween, så er det uten tvil julen. Så her er det masse moro i vente fremover, for både store, små og alle dere jule alver der ute slik som oss, som allerede er å finne med nisseluen på, og pakke papir under armen. Kan dere tro det, jeg har allerede kjøpt inn 4 ruller med pakke papir og hamstret opp halvparten av silkebåndet til Flying Tiger i går. Yes, it´s that time of year again, Peeps! <3 

 

 

 

 

Jeg gleder meg så utrolig mye til å ta dere med meg inn i juletiden til meg og resten av Team YourCarrie i tiden fremover, fram til nyttår. Til å ta dere med på alle de tradisjoner, overraskelser og gledesfylte stunder som alle er med på å gjøre denne tiden på året, så utrolig spesiell. Om det er med snøen dalende ned utenfor vinduet, eller med frost lagt bakke, så vet jeg at sammen så skal vi lage en julestemning som er Hallmark verdig. I alle fall hvis Mamma fortsetter og se på alle disse Hallmark julefilmene, hun har gjort den siste tiden. Jeg er mild sagt en film vekk ifra å leve i en klisje´juletilsettning. Så mine kjære Peeps, spenn dere fast, og gjør dere klare for å finne frem den sterkeste juleglede som finnes i deres hjerte. Ta pakke papirer fatt, finn frem favoritt koppen med gløgg, og sett på julelista på Spotify, for nå setter vi igang. Dra frem jule-genseren ifra bakerst i klesskapet og skriv ned handlelisten (Eller handlelistene…….Ja, Mamma, jeg titter på deg ja! hihi ;D). Pakk dere godt inn i julens ånd, og dra lua godt ned over ørene, så setter vi av sted ut på gave shopping, julemarked og turer ute i jule belyste gater, sammen med ivrige pelskledde haler. Finn frem alle oppskriftene ifra generasjonene før dere, og dra på dere juleforkleet, for en skikkelig bake økt med alle de 7 slagene, eller……hmm…kanskje vi skal si 10?.

 

 

 

Jeg håper virkelig at dere er klare for å tilbringe julen sammen med oss, og at dere gleder dere like mye som det jeg gjør, til den magiske juletiden som nå ligger foran oss. For det finnes få ting som kan måle seg med magien av et lysende juletre, eller lukten av hjemmebakte julekaker i hele huset. Tonene til alle favoritt julesangene ifra hvert et rom i huset, blandet med gleden av å gi tilbake til de som betyr aller mest for oss. Det finnes få ting som kan måle seg, med magien av julen. That, is Christmas to me <3 

 

Så jeg håper virkelig at dere tar dere tid til å tilbringe litt ekstra tid sammen med de som betyr aller mest for dere i år, og at dere finner juleglede i alle de innblikkene inn i min jul, som vil komme her på bloggen fremover. Det betyr så mye for meg, å få kunne ha dere med meg inn i en tid som er så spesiell for min familie, og som uten tvil bringer frem troen på magi, til den lille piken i mitt hjerte. Jeg gleder meg så mye, til å ta dere med på juletradisjoner, teste ut nye ting, tilbringe litt kvalitetstid på kjøkkenet, og inspirere til julegleder for store og små. It´s time for some much needed magic, my friends <3 

 

Jeg håper dere har en fantastisk fin kveld videre, og at jeg ser dere tilbake her for mer julemoro sammen med meg og resten av Team YourCarrie <3

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

Get ready for some Christmas Fun! <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Behind the scenes of «This is Halloween» 2018

 

 

Hei alle sammen og velkommen til det siste offisielle
blogginnlegget i «This is Halloween» serien, for i år <3

 

Jeg håper dere alle sammen hadde en fantastisk fin Halloween i går, og at årets kostymer virkelig slo ann på Halloween kvelden. Selv, så var jeg i går og finne med pysjen på, godt gjemt under dyna med The nightmare before Christmas, og Halloween videoer gående på tv skjermen. Den perfekte rolige Halloween kvelden, som jeg ønsket meg. Vel, minus hele slimete luftveier tingen da. Men ellers så var det virkelig den rolige kvelden jeg trengte. Nå har vi kommet oss til 1.November, noe som betyr at vi endelig skal ta for oss mitt favoritt blogginnlegg i løpet av hele «This is Halloween». Nemlig «Behind the scenes», hvor vi tar turen tilbake, for å se på alt den morsomt, sprøe, og koselige Halloween moroa som har foregått her i YourCarrie verden, i månedene med planlegging og skaping, av serien «This is Halloween».

Først så vil jeg starte med å si at det har virkelig vært en utrolig reise, i år. For på mange måter så har Oktober bydd på så mange utfordringer, men på samme måte så utrolig mange muligheter, og øyeblikk, som har gått ned i historieboken, som noen av de koseligste Halloween minnene i minneboken så langt. Ifra å se min lille Amalie ta opp sminkekostene og finne sin helt egen Halloween glede, til å selv ha skapt karakterer som jeg er så ubeskrivelig stolt av. Det å ha tatt et steg tilbake til mine røtter på ungdomsskolen, med et hjerte som har vokst seg sammen sterkere, enn hva jeg noen gang trodde var mulig. Det har uten tvil satt sine preg på meg, og har gjort at jeg har funnet ny inspirasjon til hva jeg ønsker å gjøre fremover. Det å få skape blogginnlegg sammen med noen av de som betyr aller mest for meg, og på samme måte finne tilbake til den jenta i meg som brenner for lidenskapen sin, det har vært noe som jeg har elsket, med å gjøre denne serien i år. For ikke bare har «This is Halloween» blitt så betydningsfull for meg, men også for så mange andre rundt meg, og så mange av dere. Det har blitt til en egen liten tradisjon, en jeg har bygget opp ifra min egen fantasi, og som nå lever videre hvert eneste år, ved hjelp av alle dere. Jeg er virkelig heldig som får lov til å skape, glede og inspirere hvert eneste år, med å bare gjøre noe jeg selv elsker. Det er rett og slett ubeskrivelig.

 

Da jeg satte meg ned for å samle sammen alle bildene til dette blogginnlegget, kunne jeg ikke gjøre annet enn å smile. Ikke bare på grunn av Onkel sine morsomme uttrykk, det faktum at du finner han i en blond «Marilyn» parykk, eller at jeg ser ut som et fargekart etter at Amalie har skapt sin fantastiske kreasjon på meg. Men fordi det ligger så mye kjærlighet bak årets Halloween serie. Hver gang jeg ser tilbake på disse bildene, så gir det meg så mye glede i hjertet mitt, nettopp fordi jeg ser på bilder som viser den kjærligheten til meg og mine drømmer, som vises så tydelig ifra de som i år har vært med på å skape «This is Halloween». For å være ærlige med dere, så var det en tid i år, hvor jeg følte jeg hadde nådd punktet og ikke orket å fullføre. Jeg følte at kreativiteten min hadde rent ut ifra et ukjent sted, og at jeg rett og slett ikke orket å forsøke lenger. Heldigvis, så er jeg så heldig at jeg har et utrolig godt team rundt meg, som kjenner meg bedre enn noen andre. Som vet at jeg ikke ville gi opp, men at jeg bare trengte et dytt i riktig retning. Så med all kjærlighet i verden, så plukket de med opp, børstet av skuldrene mine, og ga meg den inspirasjonen jeg trengte, til å finne tilbake til den Halloween gleden som lever på innsiden av hjertet mitt.  Nei, det har ikke alltid vært en dans på sorte roser her i Oktober, men sammen så har vi stått sammen og skapt noe som gjør meg så takknemlig, da jeg ser tilbake på det. Så det er med det største håp, jeg håper at nettopp du der ute som ser dette, kan selv føle på den kjærligheten, da dere ser tilbake på denne ville reisen igjennom «This is Halloween», og at dere tar denne muligheten til å takke de der ute, som er deres team. For uten mine støttespillere, hadde jeg aldri vært der hvor jeg er i dag. Det samme gjelder nok for mange av dere der ute også. Så vær så snill, gi en klem, send en sms, eller ring, den/de der ute, som står i deres hjørne og heier på dere <3

Wow, nei. Nå kommer «the waterworks» her dere, så da tenker jeg at vi kanskje tar å snurrer film jeg….eller snurrer bilder. Så gjør dere klare for «Behind the scenes of This is Halloween 2018».

 

Enjoy! <3 

 

 

Wow, det var litt av en tur!. En tur igjennom så mange fantastiske minner, som jeg er så glad for å ha fått hatt med dere alle sammen på. Jeg håper dere har koset dere med å ta en liten sniktitt bak blogginnleggene som kom til live i år, de som ikke ble noe av og alt det sprøe som skjedde imellom.  Samtidlig som jeg virkelig håper at dere har koset dere like mye med årets  «This is Halloween», som det jeg har gjort. Jeg er så evig takknemlig for hver og en av dere, som hvert år titter innom Halloween serien min, og som hvert år støtter drømmen som startet som en liten ide og har blitt til en tradisjon. Tusen takk <3

 

Før jeg pakker vekk skjelettene, gresskar og spøkelser for i år, så ønsker jeg å ta muligheten til å takke alle de som har vært en del av «This is Halloween» i år. Team YourCarrie. Wow. Det har virkelig vært en utrolig reise igjennom denne Halloween tiden, og jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri hadde klart det uten deres hjelp. Mamma og Onkel, mine aller største støttespillere, som virkelig har gitt deres alt for meg og denne serien i år. Dere har satt deres verden på vent for min, og har gjort alt dere kan for å stille opp på alt jeg trengte hjelp til, for å få hvert eneste blogginnlegg til å bli så bra som jeg overhode kunne få det. Dere har tatt alle utfordringer på strak arm, vært med på hver ide som en selvfølge, og har stilt opp mer enn jeg noen gang vil kunne klare å takke dere for. Denne serien er uten tvil dedikert til dere i år. Dere betyr mer for meg enn hva noen ord kan begynne å beskrive. Ifra bunnen av mitt gresskar hjerte, Tusen tusen TUSEN takk! <3

 

Tusen takk til min bestevenn i pels, Pepsi. For at du alltid er med meg ut på eventyr og gir meg en støttende snute dytt, da jeg trenger det som mest.
Du har uten tvil gjort denne serien til noe og smile av i år, Boff <3

 

My loves, Amalie og Liam. Den gleden ved å kunne ta dere med inn i et eventyr som betyr så mye for meg, er noe som Tante aldri kunne ha sett komme. For ifra den dagen dere kom til verden, så lovet jeg dere at jeg skulle ta dere med på alle eventyr som verden hadde og tilby oss. Så da Amalie i fjor oppdaget Halloween for første gang, og i år fant sin egen Halloween glede. Var det ingen tvil i mitt hjerte, at jeg valgte riktig, da jeg så på dette som et eventyr for oss. For med den kreativiteten som bor i dere, så er jeg overbevist på at dette bare er begynnelsen. Tusen takk for at dere stoler på Tante og alltid gir meg ny inspirasjon, til å skape noe som en dag vil gjøre dere så stolte av meg <3

 

Ida, my bestie. I år har du virkelig slått deg fult ut i min Halloween glede, og har vært min «wing woman»  i planleggingen av så mange looker og ideer. Selv om noen av de, ikke ble med i årets serie, så har din kreativitet og kjærlighet inspirert meg til å se utenfor boksen min, og stole på egen kunnskap. For ikke å snakke om at du i år har tatt på deg din største challenge yet, å sminke meg. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for å ha deg med i teamet mitt. You make me better, thank you! <3

 

Tusen takk til Tone og alle elevene på min gamle ungdomsskole, for all støtten, og for at jeg fikk muligheten til å inkludere dere i årets serie. Den dagen betydde virkelig så mye for meg og Amalie, og har gitt oss et minne som jeg håper vil leve for alltid i minne boken til Amalie. Jeg vet at den uten tvil kommer til å gjøre det i min <3

 

Sist, men på ingen måte minst. Så vil jeg igjen si tusen tusen takk til alle dere der ute som har lest, delt, kommentert på blogginnleggene til «This is Halloween» i år. Til alle dere som har sendt meg meldinger, som har likt bildene mine på Instagram av lookene mine, og som har støttet min Halloween i år. Ord kan ikke begynne å beskrive hvor mye dere betyr for meg, og hvor mye det betyr og ha noen som støtter dine drømmer. Sammen, så lager vi et ubeskrivelig Team, og jeg er så glad for å ha dere her sammen med meg. Uansett om vi kjenner hverandre eller aldri har snakket sammen før, så er jeg så takknemlig for at du er her, og jeg håper at jeg en dag vil få muligheten til å takke deg i «real life» <3

 

Nå skal jeg pakke sammen litt her tror jeg, før jeg blir alt for sentimental. Woops, too late. Men jeg vil dere alle skal vite at jeg virkelig har satt pris på all støtten jeg har mottatt i år. Team YourCarrie har vokst seg så mye større enn hva jeg trodde mulig, da jeg satt i sengen min i 2014, og lurte på om noen i det hele tatt ville se mine blogginnlegg, hvis jeg satset på denne drømmen. Wow, tusen takk for at dere har bevist for meg at en dag, så skulle det vise seg at noen skulle gjøre nettopp det! <3

 

I love you all, with all my Halloween heart! <3 

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

From the bottom of my heart, Thank you! <3

 

 

 

 

 

Pumpkins of the year

 

Happy Halloween, Peeps! <3 

 

YES!, nå er endelig den store Halloween dagen her. Den store dagen som vi har telt ned til i hva som føles ut som for alltid. Noe som kanskje kan ha å gjøre med at jeg selv har hatt nedtelling i et helt år nå. Men det er så utrolig å tenke på at vi allerede har kommet frem til 31.Oktober, for jeg synes ikke det er lenge siden jeg skrev det aller første blogginnlegget for «This is Halloween» serien i år. Nå 31 innlegg senere, så er vi her. Klare for å ta frem kostymer, godteskålen og favoritt halloween filmen på tv. Selv så skal jeg i tradisjon tro tilbringe Halloween kvelden i senga med «The nightmare before Christmas» på tv-skjermen og dyna godt dratt opp rundt meg. Med lysene slukket og allsang faktoren på topp. For det finnes ingenting som kan slå Jack Skellington og vennene i Halloweentown, på Halloween kvelden. Spesielt når man ligger rett ut med no luftveisinfeksjon/influensa shit, og har blitt bestevenn med astma medisinen ved siden av senga ;P

 

En annen Halloween tradisjon for «This is Halloween» hvert år, er gresskar lyktene. Som lett har blitt til min store favoritt tradisjon igjennom hele Oktober. Så idag tenkte jeg at det helt klart var den beste anledningen på å dele mine Halloween gresskar lykter for i år, med dere. Før dere sier noe, JA, jeg gikk litt vill i butikken og tok med meg to gresskar hjem. La oss være ærlige her, jeg klarte jo ikke å velge imellom de, så da ble det eneste logiske valget at begge ble med meg hjem. Vi forlater jo ikke et gresskar i butikken?!. Så i år, så er inngangspartiet vårt virkelig Halloween dekorert med både spooky gresskar lykter og skjelett som vokter døren. En Halloween-elsker verdig, dontcha think?!. Det morsomste med dere hele var vel synet av stakkars Ida, som skulle hjelpe med med å bære inn disse gresskarene og endte opp med å se ut som gresskar mannen, der hun kom gående, da det ene gresskaret var større enn hennes eget hode. Ida på den andre siden, ville vel heller sagt at det morsomste øyeblikket på vår gresskar ferd, var synet av meg med hodet først ned i den store kartongen med gresskar, med rumpa rett opp. I et evig forsøk på å få tak i det største gresskaret i hele butikken, som selvfølgelig lå på bunnen av den store kartong struten de hadde gresskarene i. Yes, dere kan tro det var et syn. Men alle som kjenner meg, vet at når jeg først har bestemt meg for noe, så skal jeg få det til. Gresskar, drømmer, baking eller hva det måtte være. When theres a will, theres a way, my dear ;)

 

 

 

Nå kan jeg høre at dyna roper imot meg igjen, så da gjenstår det vel egentlig bare for meg å ønske dere en riktig god Halloween, Peeps <3
Jeg håper dere alle sammen får en fantastisk Halloween idag, og at dere gjør denne kvelden minneverdig og spooOOoooky :)
Det har vært så utrolig koselig og gi dere Halloween stemning igjennom hele Oktober, og jeg gleder meg virkelig til å ta all min glede for denne tiden på året, med meg videre på nye eventyr her på bloggen (følg med!). Men selv om Halloween dagen nå har kommet, så gjenstår det fortsatt et blogginnlegg igjen i «This is Halloween» serien. Hvor vi avslutter serien for i år, med morgendagens «Behind The Scenes» blogginnlegg. Her vil dere få en liten snik titt inn i hvordan det har sett ut bak kulissene, eller bedre sagt, bak blogginnleggene, i år. Samt alle de fantastiske mennesker og dyr, som i år har vært med på å skape en Halloween inspirert serie, som mildt sagt har gjort meg så ufattelig stolt av å ha et så godt team rundt meg, som det jeg har. For uten Team YourCarrie, så hadde aldri denne serien vært det den er i dag <3
Det har vært en utrolig reise igjennom Halloween inspirerte blogginnlegg, som har inspirert meg til nye høyder for neste år. Jeg håper virkelig at jeg ser dere her igjen imorgen, for en liten smule mer Halloween moro, før julemusikken stemmer inn ;)

 

Stay safe and warm out there tonight, my loves!
From my house to yours, Happy Halloween <3

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

  

Vi sees imorgen for «Behind the scenes of This is Halloween 2018», Peeps! <3