Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Jeg kan nesten ikke tro hvor denne verden har tatt oss. På hvem reise den har tatt de to punkejentene som farget håret rosa og sang Paramore for full guffe i tutu skjørt.
Det er utrolig og tenke på at min kjære lillesøster nå har blitt to barns mor. Og jeg, Ja jeg har blitt oppgradert til Tante, til den vakreste Prins og Prinsesse i hele denne verden <3

 

4.Mars kom nyheten om at vår verden hadde fått en ny prins. Vår familie hadde nå fått et helt nytt lite medlem som fra første øyekast trollbandt oss alle.
Dette var dagen hvor jeg var heldig nok til å bli tante til verdens vakreste lille gutt, Liam <3

Det er vanskelig og forklare det med ord, den følelsen av å bli tante.
Det å ta på seg en rolle som inneholder så mye ansvar, men samtidig så mye lek, og ikke minst så mye kjærlighet, som det å være Tante.
Det er noe som ikke kan beskrives, det må rett og slett bare oppleves.
Det å være Tante er noe som har gitt så mye mening inn i livet mitt, og har gitt meg et helt nytt syn på livet og drømmene mine.
Det er  utrolig og tenke på, men med den største glede og stolthet at jeg nå har blitt tante til to. To fantastiske små tantebarn som uten tvil er tantes aller største stolthet.
For å være ærlig, så er det min tro at hjertet mitt snart sprekker av stolthet for disse to små skattene mine. Jeg er så heldig. Rett og slett, Så utrolig heldig.

Jeg sitter her nå og ser på de fantastiske bildene jeg har av familiens prins, og klarer ikke helt å sette det til ord, hvor fantastisk han er.
Hvor søt hans små kinn er eller hvor koselig jeg synes det er at han har min søsters smil.
For å være ærlig kunne jeg sittet her i timevis og fortalt dere om han, og alle hans små ansikts utrykk som får meg til å smile. Men vi alle vet at dette er bare begynnelsen, for denne tanta har ikke blitt mindre sprø og er fortsatt den tanten som går med et album av bilder på telefonen og viser bilder av tantebarna og alle de fantastiske tingene de gjør.
Yes, jeg er den sprøe tanta alle har hørt om, og stolt av det ;)

Den dagen Amalie kom til verden, ga jeg et løfte. Et løfte om å være den beste tanten jeg kan være for henne. Å beskytte henne med alt jeg er, og elske henne uansett hva livet måtte bringe vår vei.  Jeg lovet å være hennes bestevenn, hennes sted å løpe til og hennes store trygghet når verden ble for skummel. Tenk, Nå står jeg her, med en liten nevø i mine armer. Som titter opp på meg med de samme lovende øynene som hans store søster gjorde for snart tre år siden.  Og det er med den samme ubetinget kjærlighet i mitt hjerte at jeg nå avgir det samme løftet til min kjære lille stjerne <3

Jeg gleder meg så utrolig mye til å se de vokse opp. Se de lære nye ting og bevise for resten av verden hvor utrolige de er.
Jeg gleder meg til å følge deres drømmers reise og se de bli til virkelighet. Slik som en av mine kom i oppfyllese da de kom inn i mitt liv.
Det var kanskje ikke en drøm jeg viste jeg hadde, det å bli tante. Men det er en jeg vil være evig takknemlig for at kom i oppfyllelse.
Det er min største glede i denne verden, og være Tante for disse små. Og en rolle jeg alltid vil kjempe alt jeg kan, for å være den beste jeg kan være i. For dere fortjener det beste denne verden har å tilby, my loves <3

Min kjære lille Stjerne, velkommen inn i denne store verden.
Tante gleder seg så mye til å bli kjent med deg, og finne på masse sprell sammen med deg og Amalie. For gutten min, du er nå blitt en del av et Dream team, og sammen skal vi overvinne verden.

Jeg elsker deg høyere enn du aner, lille venn.
To infinity and beyond, Little Star <3

God Mandag, folkens :) 

Vet dere hva? Uken min startet virkelig på en god note, da YourCarrie denne uken er, «ukens blogg» på Femelle.no.
Og i den anledning så har jeg svart på noen spørsmål, slik at dere alle kan bli litt bedre kjent med meg og bloggen min.

Så hvis dere har lyst til å ta en titt på «intervjuet» med meg, så ta gjerne en titt Her <3

Denne uken byr på nok en intens studie jobbings uke for meg, så jeg kan nesten høre bøkene kalle allerede. Men jeg har en studie oppgave som jeg jobber med nå, som jeg virkelig gleder meg til å dele smakebiter på her på YourCarrie. Så her er det bare å vente i spenning :)
This ones for all my girls out there ;)

Jeg håper dere alle sammen får en fantastisk uke, fylt med masse sol og morsomme opplevelser, også snakkes vi igjen før dere aner ;)

PS: Hei til alle nye lesere som kanskje har tatt turen innom denne uken <3
Velkommen til den fargerike verden som er YourCarrie (sier jeg og har sort-hvitt bilde, haha)

Hei folkens og god Fredag :D

Hvordan står det til med dere alle sammen?
Meg? Vel, jeg hadde en utrolig stressende start på morgenen i dag, da jeg våknet opp til et vinterkaos uten like med snøfylte gater og isbelagte veier. Med andre ord, turen til skolen tok en stor smule lengre tid enn vanlig og ble til en stressfylt affære. MEN, da jeg kom hjem ventet en gledes melding i postkassen min, nemlig KICKS pakken min.
For endelig har jeg klart å fått tak i øyeskygge paletten som er en av de store «snakkisene» i beauty verden for tiden.
Smashbox’s nye «Cover shot eyeshadow palette».

Smashbox lanserte for en liten stund siden, 7 forskjellige varianter av disse små øyeskygge palettene. Som er enkle og ta med seg i vesken, på reise eller bare å putte i sminkepungen.
Her kan du finne fargekombinasjoner ifra lyse nude toner til sterke regnbue farger.
Selv falt valget for meg på paletten «Ablaze», som er fylt med teracotta, kobber og gyldene toner.

Mitt første inntrykk så langt er at dette må være noe av den kuleste forpakningen jeg har sett på lang tid i alle fall.
Med sin reflekterende forside som illustrerer eksploderende øyeskygge, noe som kan fange oppmerksomheten til en hver make up elsker slik som meg selv, haha ;)

Jeg må si jeg gleder meg fryktelig til å komme meg over denne forkjølelsen nå, slik at jeg kan leke meg litt med denne her og lage noen farge fylte looks ;)

AAATSJJOOOO! snufs…
Nei, nå hører jeg Fredags Tacoen roper. Så vi snakkes senere, folkens! <3
Ha en kjempe topp helg og kos dere masse :)
Så skal jeg krype under dyna og sove meg frisk igjen slik at jeg er klar for å gjøre litt mer sprell her på bloggen :)

Oh, og hvis det er noe dere ønsker å se her inne på Yourcarrie, så sleng gjerne inn en kommentar  i kommentarfeltet eller på Facebook :)

Hei Peeps! <3

Hvordan står det til med dere, alle sammen?

Det har gått så lenge siden vi sist snakket sammen, da jeg de siste ukene rett og slett har måtte ta meg en blogg pause.
Egentlig en pause fra meste. Inspirasjonen, motivasjonen og psyken min har fått en liten knekk den siste tiden.
Derfor fant jeg ut at jeg måtte ta en pause ifra alt, for å finne tilbake til inspirasjonen for å skrive og gi dere det beste materialet her på bloggen, som jeg overhode mulig kan. For jeg vil ikke bare skrive for å skrive eller poste ut et blogginnlegg for å bare ha postet ut noe. Det er ikke slik jeg ønsker og føre bloggen min, noe jeg tror og håper dere kjære leserne mine der ute, setter pris på.

Men i dag er jeg tilbake, akkurat i tide for den store kjærlighets dagen.
Som de fleste av dere der ute vet, så nærmer vi oss Valentines day, nærmere bestemt så er det i morgen.
Og i den anledning så har jeg og Mamma laget en liten søt sjokolade fylt ide, inspirert av Valentines day.
Så enten om du ser etter en koselig ide og lage til din valentine, noen du er glad i, eller er en single Pringle som meg og ender opp med å spise opp hele boksen selv. Så vil denne sjokoladen garantert gjøre Valentines day et par hakk søtere <3

Her er hva dere vil trenge:

– En stor plate med melkesjokolade
– En plate hvit kokesjokolade
– En pakke pretzels
– Kake strøssel (gjerne hjerter)

Først så starter vi med å helle over kakestrøsselet og pakken med pretzels i noen boller (eller åpner pakkene) for å være klare til dekorere da sjokoladen har smeltet. Dekk så et brett med bakepapir, som du kan helle sjokoladen over.

Deretter knekker du opp begge sjokoladene og varmer de i hver sin bolle over vannbad.
Da sjokoladene har smeltet helt lar du den hvite sjokoladen fortsatt stå over varmt vann, slik at den holder seg smeltet imens du heller melkesjokoladen ut på brettet du har satt klart.

Bruk så en slikkepott eller en spiseskje til å jevne sjokoladen ut til en ca en halv cm tykk plate.
Det trenger på ingen måte å være perfekt her, da du senere kan skjære til bitene. Litt ujevnt utseende får det bare til å se mer koselig og hjemmelaget ut synes nå jeg da ;)

Når du føler du har fått en sjokolade plate du er fornøyd med, er det tid for å dekorere.
Legg så saltkringler med passe jevnt mellomrom utover hele platen og dytt de forsiktig litt ned i sjokoladen.
Ta så frem den smeltede hvite sjokoladen og forsiktig fyll saltkringlene med den, ved bruk av en skje eller sprøytepose.
Deretter så dekorerte vi med hjerte kake strøssel i midten av saltkringle hjertene, samt drysset hvit sjokolade forsiktig over sjokolade platen.
Her gjenstår det bare å være så kreative dere vil og lage deres helt egne spesielle sjokoladeplate, slik dere ønsker :)

Sett så brettet inn i kjøleskapet til sjokoladen har stivnet helt. Deretter kan dere skjære den opp i små biter, eller ha den som en hel sjokoladeplate skulle dere ønske det.
Denne sjokoladen er så utrolig god, og passer perfekt som en liten ekstra oppmerksomhet til en du er glad i på Valentines day.
Eller som bare en liten ekstra belønning til deg selv ;)
Uansett hva hvem du måtte velge å lage denne for, eller hvem anledning du ønsker å bruke denne ideen til.
Så håper jeg dere liker resultatet og at den vil bringe et smil om munnen til den som får den <3

Happy Valentines day, my loves <3
Jeg håper dere får en fantastisk koselig dag sammen med de dere er glad i.
From my heart to Yours, I love you! <3

For snart 26år siden, ble et unikt bånd formet, da verdens mest spesielle kvinne tok på seg rollen som Mamma til en liten jente. Da min kjære Mamma, Wenche, fødte lille meg.

Siden den dagen har vi sammen skrevet en historie som svært få ville tro er virkelighet. Vi har overvunnet monstre, fortalt historier om dansende pølser i kjøleskapet, dratt på eventyr ut av denne verden og har bevist for omverden at det finnes ingenting sterkere, tøffere eller morsommere enn disse Olsen jentene.

Vet dere, jeg føler meg så ubeskrivelig heldig som har fått tildelt en så fantastisk Mamma som det min er for meg.
Hun er min aller beste venn. Den eneste jeg stoler på med hele mitt hjerte, og den personen i denne verden jeg alltid vet vil elske meg. Uansett hvor mange ganger jeg skulle gå på trynet, fucke opp, eller bare rett og slett brenner maten.
Hun er den personen som alltid ler av vitsene mine, selv om jeg egentlig er alt annet enn morsom. Den som støtter mine drømmer, uansett hvor små, store eller teite de måtte være. For jeg kan alltid regne med henne til å slippe alt hun har i hendene for å være med på å kjempe for at jeg skal få til alt jeg drømmer om her i livet. Om det er noe stort som å skrive min egen bok, noe lite som å bake en kake. Eller noe teit som å male henne blå til Halloween.
Uansett hva drømmen, ideen eller sprøhet det måtte være som kommer ut ifra mine tanker, så kan jeg alltid regne med at Mamma vil være med på galskapen ;)

Mamma har lært meg alt jeg vet. Hun har lært meg hvordan jeg skal være sterk i alle situasjoner livet måtte kaste min vei. Hun har lært meg at det er greit å være svak innimellom, og at det noen ganger står mer styrke i å vise svakhetene dine, enn å forsøke å leve livet som en stein uten følelser.
For meg så er hun det perfekte eksemplet på den type kvinne jeg håper jeg kan vokse meg til å bli. En som ikke tar bullshit fra noen. En som elsker med alt hun er, og som står opp for tingene hun bryr seg om og de hun elsker.
En som tar livets slag og reiser seg opp, børster av skuldrene og fortsetter å gå videre.
En som er sterk nok til å leve med hjertet på ermet, men som er sterk nok til å la gå, når verden ikke gir henne det hun fortjener.
Det er den kvinnen jeg ønsker å være. Den min Mamma er i mine øyne.
Superwoman. SuperMamma <3

Mamma, jeg vet at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å fortelle eller vise deg hvor mye jeg setter pris på alt du gjør for meg. Alle lekser du lærer meg, alle hjelpende hender du gir og hver gode ide du kommer med som har fått meg til dit jeg er i dag. Men jeg vil du skal vite at uten deg, så hadde jeg aldri fått til noe av det jeg gjør.
Din styrke, din støtte og varme Mamma klemmer, har hjulpet meg igjennom mer enn jeg tror du vet, eller kommer til å forstå. Du har alltid en måte å vite akkurat hva det er jeg trenger, hva jeg trenger å høre eller når jeg trenger et realt spark i ræva. For å komme meg på rett vei igjen.
Jeg kan kanskje bli så irritert, så sinna og frustrert. Jeg kan ha mine dårlige dager som kan være som dårlige måneder. Og kan ha mest lyst til å bare skrike og rive i stykker rommet. Men jeg vil alltid være så utrolig takknemlig for at jeg har deg i livet mitt, og at jeg har en som deg, som kan dra meg tilbake på jorden når jeg mister grepet på verden.

Du vet, det sies at bak en hver god mann, står en sterk kvinne.
Vel, jeg tror at det også skal sies at bak en hver god sønn eller datter, så står det en enda bedre Mamma :)

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg noen gang skulle gjort uten deg. Du er rett og slett ubeskrivelig, Mammaen min. <3
Jeg er så utrolig glad for at jeg har deg i livet mitt, og så stolt av å få kalle meg selv datteren din.
For er det noe jeg er stoltest av her i verden, så er det nettopp det.

Tusen takk for at du i snart 26år har vært den aller beste vennen og den mest fantastiske Mamma jeg noen gang kunne ønsket meg. Jeg gleder meg til å se hvor våre småsprøe historier vil ta oss videre, og hvor mange sprøe påfunn som enda ligger på lur å venter.

Jeg elsker deg over alt annet, Mammaen min <3
Tusen takk for at nettopp du, er Mammaen min :)

Gratulerer så mye med Morsdagen til alle mødre der ute, aller mest til min <3

For tre år siden idag, tok jeg sjansen og kastet meg ut i et helt nytt eventyr. Et eventyr som har gitt meg muligheten til å dele mitt liv og min historie med alle dere fantastiske mennesker der ute, som leser bloggen min. For mine kjære lesere, i dag markerer mitt treårs jubileum som blogger for Femelle, og 3 års dagen til YourCarrie <3

Det er helt utrolig og tenke på at det har gått tre år allerede. Jeg husker det som om det var i går, at jeg skrev mitt aller første blogginnlegg her og introduserte dere alle til hvem denne så kalte «Carrie» var. Etter som årene har gått, har dere fått blitt mer og mer kjent med jenta bak bloggen. På godt, vondt og den forvirrende delen i midten som rett og slett ikke kan forklares med ord.
Dere har vært med meg på min reise av å finne ut hvem jeg virkelig er, hva jeg er god for, og ikke minst hva jeg er satt på denne jorden for å gjøre. Jeg har latt dere få se mine største suksesser, mine feil og mine tøffeste dager i form av ord på digitalt papir. Det har vært tre år som har lært meg utrolig mye om meg selv. Om hvem jeg er som blogger og hvor særegen penn jeg er født med.

Jeg startet denne bloggen med en drøm. En drøm som med årene har utviklet seg til å bli til noe så mye større enn jeg noen gang kunne drømme om i 2014.
Men med deres gode støtte, en stor dose erfaringer på veien, og en ny funnet tro på meg selv, så går jeg inn i mitt fjerde år som Femelle blogger, med et frisk pust av kreativitet og mer stå på vilje enn noen gang før. Jeg har så mye igjen og lære, så mange drømmer som venter på å bli forvandlet til virkelighet. Så mange flere morsomheter og dele med dere alle sammen.

Så før jeg blir helt emosjonell her, så vil jeg bare si en kjempe stor takk til alle dere som de siste 3 årene har hatt troen på meg. Som har fulgt min historie så langt og som har blitt en del av Team YourCarrie. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dere, eller hvor bloggen min ville vært, hadde det ikke vært for mine trofaste lesere.
Det betyr så mye for meg og ha dere med meg på reisen, og jeg håper med hele mitt hjerte at dere vil fortsette og henge med på denne gale berg og dalbanen som er YourCarrie :)
Dette er bare begynnelsen, for det finnes så mange flere kapitler der ute for oss, som bare venter på å bli skrevet.
Så er dere klare? For det. Det er helt klart jeg. 
Let´s do this Team YourCarrie! 

Tusen tusen takk for at dere leser mine ord på digitalt papir, og for all støtte dere viser meg og mine drømmer.
I love you all beyond words <3 

HAPPY BIRTHDAY, YOURCARRIE! <3 

Cheers to three more years! 

Det er utrolig å tenke tilbake på hvor dette året som i dag tar slutt, har tatt meg. Hvordan disse dagene har kastet meg i veggen, snudde livet mitt på hode og har gitt meg minner som vil forbli med meg for alltid, på godt og vondt.

2016 vil for meg stå som et av de vanskeligste årene jeg noen gang har måtte leve igjennom. Men det er nettopp her lyspunktet kommer i enden av årets tunnel…Jeg overlevde.
For selv om dette året har bydd på utfordringer på løpende bånd, som har gjort sitt for å forsøke å få meg til å slippe taket. Så kjempet jeg meg igjennom, og nektet å la meg selv knekke. Because honey, I was just not built to break.

Dette året, har tvunget meg til å stirre min største frykt i hvitøyet, da jeg i år mistet begge mine kjære og sterke bestemødre med fire måneders mellomrom. Til den sykdommen som skremmer meg mer enn noe annet her i verden. Kreft.
Det å miste to som var en så stor del av mitt liv og hvem jeg er som person, vil forbli som en av de vondeste og vanskeligste tingene jeg noen gang har måtte gå igjennom. For jeg var ikke klar enda. Greit, man er aldri klar for å miste noen man er glad i. Men jeg hadde så mye igjen å gi. Så mye igjen og bevise… Så mye mer og lære av disse stålsterke kvinnene i mitt liv. Men selv om min familie nå mangler to store deler, og jeg i år mistet to av mine sterkeste forbilder. Så har smerten, sorgen og sjokket vært en oppvekker for meg. Ikke bare om hvor kort dette livet vi lever kan være. Men også hvor sterk jeg virkelig kan være, når alt kommer til alt. Det gjør meg så stolt av å tenke på at det nok kanskje finnes en større del av disse tøffe kvinnene i meg, enn jeg tør å innrømme. For i tapet av mine engler, så fant jeg meg selv. Jeg fant tilbake til den sterke Katarina, som gir alt hun har for familie. Og som aldri tviler med å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg lærte at det finnes ikke en ting jeg ikke kan gjøre, hvis jeg bare lytter til mitt hjerte. For det jeg gjorde for mine bestemødre i år, det er noe jeg aldri ville trodd jeg skulle klare. Mormor, Morsan, jeg håper jeg har gjort dere stolte av meg <3

2016 har vært et år hvor jeg har tatt sjanser og kastet meg ut i det ved å ta utfordringer på strak arm. Det har vært året hvor jeg tok den store avgjørelsen av å sette meg tilbake på skolebenken igjen, for å kjempe for den hverdagen jeg og andre der ute fortjener. Året hvor et kapitel i mitt livs historiebok, havnet på de blekk fylte sider av aviser, og de bitre tårene til et mobbeoffer, ble til et kunstverk jeg aldri trodde jeg kunne lage. For «sannheten» lærte meg i år om hvor langt jeg har kommet, ifra den sjenerte jenta som verden så på som et «enkelt offer». Hvor langt jeg har kommet i fra mobbeofferet ingen på skolen ville høre på. Hun har nå fått sin helt egne stemme. En stemme som skal høres over hele verden, i et håp om å endre hverdagen til de som enda ikke har funnet frem til sin sterke stemme. The underdogs. Dette året er dedikert til dere. For hvis jeg kan leve igjennom det 2016 jeg ble servert, da kan dere også få til alt dere drømmer om og kjemper for. I believe in you <3

Når jeg sitter her nå og ser tilbake på det året som har vært, så må jeg innrømme at det kan være litt vanskelig og se de positive tingene som har skjedd i år. Spesielt med tanken på at de negative, vel, de er så fryktelig overvinnende. Men 2016 var også året hvor «drømmemannen» holdt meg i hånden…I flere minutter!!! (fjortiiiiis), drømmekonserter ble til oppfyllelse, og beauty verden klasket til meg i ansiktet med noen produkter som er helt ute av denne verden fantastiske.

2016 er året hvor jeg fikk nyheten om at jeg i 2017 skal bli supertante til en vakker liten prins , og skal få være med på eventyr som kan ta drømmene mine til et helt nytt nivå. Jeg har i år fått min aller første artikkel publisert i papirutgaven av et magasin, noe som er det største steget imot den store barndomsdrømmen, så langt. La oss være ærlige her, det er et lyspunkt som er verdt og holde fast ved, ikke sant?!.

Dette var året hvor jeg farget hele håret mitt rosa, for så å farge det tilbake til brunt dagen etterpå. Bare for å finne tilbake til den sprøe tenårings jenta som drømte om å være punker. Det var også året hvor jeg tok tilbake kontrollen på livet mitt, ved å klippe av meg halve håret og farge det tilbake til den mørke manken jeg føler meg aller mest vel med.

Dette var året jeg stod stolt ved Pappas side, da han giftet seg med sin kjære BA. Året jeg fikk tilsendt min aller første PR pakke. Og året hvor jeg har skrevet noen av de blogginnleggene her på YourCarrie, jeg er aller mest stolt av.

Kjære 2016, det har vært en reise. En reise jeg er glad for at endelig skal ta slutt….for la meg være ærlig her. Du er egentlig en skikkelig drittsekk.

Men du vet hva de sier. Drittsekker lærer deg verdifulle lekser. Og det min venn, det har nettopp du gjort for meg. Så tusen takk. På grunn av deg, så er jeg en sterkere versjon av meg selv, og så utrolig klar for en ny fresh start. Et nytt år hvor jeg skal finne ut hvem jeg er på egenhånd, hvor jeg skal i livet, og hvem som fortjener å få være med meg videre på reisen. Du har lært meg noen verdifulle lekser om meg selv, livet og de jeg deler livet mitt med. Lekser jeg trengte å lære og som har gjort meg mer klar for det nye året enn jeg trodde mulig. For I morgen starter et nytt år. Et år til å vise for meg selv og resten av verden, hva denne jenta kan være i stand til.

Stronger. Braver, and better than ever.

Så jeg skal nå forlate alt av drama, sorg, tårer, smerte og frustrasjon i kapitelet 2016, og ta steget inn i det nye året med alle de gode minnene trygt plassert i mitt hjerte. I håpet om at 2017 blir året hvor jeg tar tilbake livet mitt, og finner tilbake lykken og drømmene som fortsatt brenner på innsiden av hjertet mitt.

Jeg vil benytte denne muligheten til å sende ut en kjempe stor takk til alle dere fantastiske menneskene der ute som har vært der for meg i løpet av året som har gått. Alle dere som har fulgt med min historie her på bloggen, som har sendt meg klemmer i den vonde tiden og som har støttet meg, selv i de tider hvor jeg ikke har hatt troen på meg selv. Alle dere som har hjulpet meg med å nå nye høyder, som har heiet på meg fra første rad og alle dere som har vært med på å gjøre 2016 til et minnerikt år for meg.

Jeg vil også sende en stor millioner takk til min fantastiske familie som i år har vist sitt sanne jeg og en styrke som er ubeskrivelig. Jeg aner ikke hvordan jeg noen gang skulle klart meg igjennom dette, uten dere. Tusen takk for all hjelp, all støtte og ikke minst alle klemmer som har hjulpet meg med å feste fast de knuste bitene av mitt hjerte. En ekstra stor takk til Mamma for all hennes støtte, harde arbeid og hjelp for å holde meg og bloggen oppe i løpet av året.
I would be nothing without you<3

Tusen takk til mine kjære venner, som i år har bevist for meg alle de forskjellige sidene til et vennskap. Tusen takk til de av dere som har holdt meg oppe, som har fått meg til å le når jeg har villet gråte og som har heiet meg frem i hver en seier i år. Stor som liten. Tusen takk til alle de nye vennene jeg har fått i år, som har gitt et nytt friskt pust inn i livet mitt, og som hver dag gir meg så mange gode lattere <3

Det har vært litt av et år for meg og YourCarrie….Men vet dere hva? Dette er bare begynnelsen. For jeg er klar for et nytt år. Et år hvor YourCarrie skal skinne og jenta bak bloggen skal bevise en gang for alle at,
dreamers are the ones who make it happen!.

Så tusen takk for alt, 2016. It`s been one hell of a journey, but now I`m moving on.

Ha en fantastisk fin nyttårs aften, Peeps. Pass på dere selv og stay safe out there <3

Så snakkes vi i 2017! <3

Much love
Your Carrie.

 

Husker dere at jeg for noen uker siden fortalte dere at jeg hadde noen nyheter og oppdatere dere på?
For i tiden hvor vi har vært i full Halloween stemning og skolemodus her på YourCarrie, så har det skjedd en del bak i kulissene. Noe av det har dere allerede fått et innblikk i, men i dag er det en ting som står for tur. En ting som har vært fryktelig vanskelig for meg og holde på.
For det jeg skal skrive nå, er så ufattelig at jeg selv ikke tror på det helt enda….

Jeg har fått en av mine artikler publisert i et magasin!!!
(Yes, det kommer til å være mye utrops tegn her…sorry not sorry, haha).

Helt siden jeg var en liten jente, har jeg drømt om det å kunne se mitt navn printet i et magasin. Riktig nok drømte jeg i banene av Vogue og Cosmopolitan. Men jeg har lært meg at det handler om å ta ting et steg om gangen her dere ;)
For det er kanskje ikke Vogue enda, men for meg så er dette det nærmeste jeg noen gang har kommet, imot den store drømmen min. En drøm som så mange ikke tvilte på å fortelle meg at jeg aldri skulle få til.
Så det var med tårevåte øyne jeg blade opp de glatte sidene av magasinet, og leste mitt navn med svart blekk på hvit papir for aller første gang.

«Tekst og foto av Katarina Olsen». Now THAT I can get used to.
Jeg strøk fingere over navnet mitt, imens tårene truet på innsiden av øyelokkene mine.
Jeg gjorde det…Jeg virkelig gjorde det.
Mine ord. Min historie. Mitt navn.

I det øyeblikket, så virket alt verdt det. Alle søvnløse netter, tårer som har trillet nedover kinnene mine og alle de kveldene hvor min OCD har forsøkt å ta livet av meg.
Alle gangene jeg fikk høre at jeg var dum for å drømme om noe større enn kassajobben på nærbutikken.
Eller alle de endeløse sidene jeg har skrevet de siste 25 årene, som jeg har håpet på at skulle forvandle drømmene mine til virkelighet.  Brått, så var alt verdt det. Det ga mening. For uten alt det, så hadde jeg ikke vært den Katarina som jeg er i dag. Jeg hadde ikke vært så beintøff som jeg vet jeg kan være, eller opplevd alle de tingene på godt og vondt, som har gitt meg en historie som er verdt å fortelle.

Jeg kunne kanskje spart meg selv for mye, både smerte og annet, men hadde det vært verdt det?
For kanskje det stemmer at smerte gjør deg tøff. Vanskelige tider gjør deg sterkere og vonde ord gjør deg hard hudet.
Det er i alle fall det jeg velger og sette min tro på. For selv om jeg kanskje ikke har fortjent alt jeg har vært igjennom, eller burde ha opplevd de sorte sider av min historiebok. Så har det lært meg verdifulle lekser, og har bevist for meg selv, at jeg…vel, jeg er ganske så tøff, hvis jeg først bestemmer meg for det.
OCD eller ikke, det er noe som jeg nekter at noen skal noen gang få ta ifra meg.

Jeg har blitt så mye sterkere enn den Katarina som ikke kjente igjen sitt eget speilbilde for 4år siden.
Det har tatt harde tak og en stor del med «growing up», for å komme meg ifra den tårevåte jenta som satt på psykologens kontor i flere måneder.
Det har vært 4 år hvor jeg har gått dypt inn i meg selv, for å finne ut av hva jeg skal gjøre med det hele, og hvordan jeg skal finne tilbake til den Katarina jeg var før djevelen på skulderen min bestemte seg for å vokse og ta over livet mitt.
Det er denne artikkelen et perfekt eksempel på. Det er nettopp denne versjonen av meg selv jeg har jobbet så hardt for å finne. Den ned til hjerteroten ærlige jenta, med krutt i tønna og ben i nesa.
Jenta som slekter på sin superwoman av en Mamma og sine tøffere enn toget bestemødre. Jenta som ikke tar Nei eller aldri som et svar. Hun som forteller det akuratt som det er, og som vil redde hele verden.
Den ekte Katarina.

Det betyr så mye for meg og ha skrevet denne artikkelen for magasinet Psykopp (magasinet til Landsforeningen for pårørende av psykisk syke).
Ikke bare for meg personlig, men for mitt håp om at et sted der ute så sitter det nå noen med dette magasinet i hendene, eller ser det her på bloggen, som trenger å vite at de ikke er alene.
Noen som trenger en historie og kjenne seg igjen i, noen å se til for erfaringer, eller pårørende av noen som sliter, som trenger råd og informasjon.
Jeg håper mine ord kan være med på å gi en betryggende klem, informasjonen som kanskje trengs for å forstå, eller bare at de kan være med på å gi et annet syn på diagnosen OCD, enn den alt for mange har i dag.

For dessverre så finnes det fortsatt alt for mye fordommer, meninger og uerfarenhet i forhold til psykiske lidelser og mental helse. Og OCD er uten tvil en av de diagnosene som står langt opp på listen over sykdommer som blir misforstått og bagatellisert. Noe jeg selv har hatt stor erfaring med, etter å ha vært så åpen om min diagnose.
Jeg har en så lang liste med til tider ubehagelige samtaler jeg har hatt med andre, situasjoner hvor jeg har blitt dømt på forhånd på grunn av diagnosen min.  Eller har hørt så trangsynte  og feilinformerte versjoner av diagnosen OCD, noe som har fått meg til å innse hvorfor man ofte kan bli misforstått eller dømt for å ha denne diagnosen. Hvis DETTE er inntrykket og informasjonen mange sitter med.
Det er nettopp derfor jeg har valgt å være så åpen om mine erfaringer, og er så stolt av å ha delt min historie i Psykopp. For jeg har den store tro på at jo flere som snakker om det, deler erfaringer og snakker uten filter om den virkelige hverdagen av denne diagnosen, og andre psykiske lidelser. Så kan vi sakte men sikkert endre verdens syn og forståelse for en kamp så mange kjemper hver eneste dag.
Det jeg tror denne verden trenger er en stor dose med «Tough love» og brutal ærlighet, for å utvide sinnet og forståelsen for et tema som dessverre fortsatt er så tabu.

Denne artikkelen er bare en liten del av min historie, men et stort steg for lille meg, og forhåpentlig et steg i riktig retning for alle de der ute som kjemper kamper verden vet alt for lite om.

Jeg vil benytte denne muligheten til å sende en kjempe stor millioner takk til Psykopp redaksjonen og LPP, som tok sjansen på meg og mine ord. For alle deres gode ord og oppmuntring rundt delingen av en historie som ligger så dypt hos meg.
Tusen takk for at dere har latt meg skrive mine egne ord 100%, og dele min historie med deres kjære medlemmer.
Det betyr mer for meg enn jeg kan fortelle dere.
TUSEN TAKK <3

Og til alle dere der ute som leser dette blogginnlegget nå;

Never give up. Never settle, and don`t ever stop fighting for your dreams…because dreams, they do come true <3

Midt inne i alt kaoset som har vært de siste månedene, så har jeg holdt på en liten hemmelighet, som jeg nå endelig kan dele med dere. En koselig hemmelighet som har gjort hele året mitt i år, So….

Trommevirvel, takk….

JEG SKAL BLI TANTE, IGJEN!!!!!!! <3

Yes, julegaven min kom vist tidlig i år, uten tvil, da søsteren min, Ida ringte meg for noen måneder siden og det første hun sa til meg var; «Er du klar for å bli tante igjen, eller?».
Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører der jeg satt tårekvalt på sengekanten. «Du tuller nå?» var mitt eneste svar imens tårene rant nedover kinnene mine og smilet truet med å revne ansiktet mitt.
Jeg satt med trofaste ører og hørte på Ida fortelle om den positive testen og hvordan hun hadde fortalt den store nyheten til Espen.

Det ble ikke mindre med gledes tårer da jeg fikk se de første ultralyd bildene, på vei hjem fra skolen, eller de andre ultralyd bildene som har kommet etter hver kontroll de siste månedene.
Det er utrolig og tenke på at snart så vil jeg bli tante til en liten prins også :)
Jeg er så ubeskrivelig heldig som har fått blitt oppgradert til Tante. Heldig som har fått muligheten til å få se min lille diamant, og nå min lille stjerne, få vokse seg større og større. Vokse opp til å nå nye høyder, nye mål og lære nye ting for hver dag som går.
Jeg er heldig som får følge dem ifra det første ultralyd bildet, det første sparket i hånden min og videre i livet, som deres tante.

Tenke seg, for noen år siden hadde jeg aldri noen sinne sett dette komme, men nå, kunne jeg aldri noen sinne ha sett for meg livet mitt uten. Mine tantebarn er min største stolthet her i livet, og uten tvil en av de beste tingene som noen gang har hendt meg.
Diamond & Star, Jeg er så stolt av å kalle meg tanten deres <3

Lillegutt, jeg gleder meg så utrolig mye til å møte deg om noen måneders tid. Men inntil videre, så snakkes vi igjennom magen til Mammaèn din. Dine små og store spark, sier mer for meg enn jeg tror du vet, lille venn <3
Sammen så skal vi danne det ultimate dream team. Du, jeg og Amalie <3
Vi skal bekjempe verden, monstre under sengen og vinden på utsiden av vinduet. Vi skal le til vi ruller rundt på gulvet, lese historier om prinser, prinsesser, teddy bjørner og superhelter, og utforske alt denne store spennende verden har å vise oss.
Vi skal leve drømmer, lage kaker og danse i regnet fordi vi føler for det. Løpe rundt huset og ake nedover alle bakker vi kan finne, for å få det til å kile litt ekstra i magen.

Jeg lover og lære dere alt jeg vet, og alt jeg ikke vet også. Jeg lover å være det beste forbildet for dere som jeg overhode mulig kan klare å være. Men mest av alt så lover jeg og alltid være der, når dere trenger meg. For er det en ting dere begge alltid skal vite, så er det at Tante, hun vil alltid være der, uansett hva.<3

I love you <3

Hei kjære lesere <3

Jeg håper dere alle har hatt en fantastisk juletid så langt, og at deres julefeiring ble alt dere ønsket dere og mer til :)
Det er utrolig og tenke på at juletiden snart er ferdig og at vi snart beveger oss inn i et helt nytt år, et nytt kapitel.
Selv så har jeg valgt og ta en liten pause fra internett verden (Vel, så godt som) for å tilbringe litt etterlengtet kvalitetstid sammen med min familie. For å forsøke og finne tilbake til den virkelige betydningen av julen, annet enn gaveshopping stress, trafikk irritasjon, eksamens styr og endeløse lister med ting og gjøre.
Familie, venner og kjærligheten til denne høytidens store sjarm, er hva julen virkelig betyr for meg.
Selv om min juletid i år ble preget av massevis av tanker, så ble den fylt med hva som virkelig betyr aller mest for meg i denne verden. Familien min.
Jeg fikk for første gang feire jul sammen med min lille diamant, Amalie, samt at både min søster, bror og svoger feiret julen hjemme hos oss i år, noe som gjorde julen ekstra spesiell i år <3

Det var koselig og ha hele gjengen samlet til jul og å kunne ta med meg Amalie på tradisjoner som jeg har hatt siden jeg var like liten som hun er nå.

Vi startet juleaften i tradisjonen tro, ved å ta en tidlig morgen fylt med juleprogrammer på TV, godteri og en lett frokost. Tre nøtter til askepott er alltid en del av programmet etterfulgt av alle våre venner hos Disney.
Jeg og Amalie koste oss masse med å tilbringe første halvdel av dagen i pysjamas, med utforsking av de nye julefylte snapchat filterne. Før vi fant frem finstasen og pyntet oss for den store julekvelden :)

Det ble en kveld fylt med utrolig god julemat, koselige gaver og tradisjoner på løpende bånd.
Ekstra spesielt var det i år, da jeg fikk ha med meg Amalie på en av tradisjonene jeg og Mamma har hatt siden jeg var nesten på Amalies alder. Nemlig og lage riskrem.
Dette har alltid vært «min oppgave», og har vært noe som har blitt til en kjempe koselig tradisjon i familien min, som jeg har hatt stor stolthet for. Spesielt morsomt var det da i år å kunne inkludere Amalie i denne, og la henne få hjelpe til med å lage julens dessert, sammen med meg og Mamma.

Amalie fikk i år sitt første sminkesett av meg, da hun ser ut til å ha plukket opp tantes lidenskap for sminkens verden og alt som glittrer. Det er ingen tvil om at denne gaven ble et av kveldens store høydepunkt, både for henne og for verdens stolteste tante, som endte opp med glitter ifra panne til haketipp
Jeg ser så utrolig mye av meg selv i Amalie, og hennes glede til tingene som jeg selv har vokst opp med en stor lidenskap for. Jeg kan bare håpe at hun også vil kjempe for sine lidenskaper og drømmer, hva enn de måtte ende opp med å være. Jeg kunne i alle fall ikke vært stoltere da hun satt på fanget mitt med sminkesettet sitt i hånden og la glitter på meg, med den mest forsiktige hånd i verden. Det er ingen tvil at hun har sett på meg og Ida gjøre dette noen ganger, tror jeg <3

Det ble en langt kveld på oss alle, fylt med fantastiske gaver som fikk oss alle til å føle oss en smule bortskjemt tror jeg, det gjorde i alle fall helt klar jeg.
Jeg aner ikke hva jeg har gjort for å fortjene og bli overdrysset med så mye fint og koselige meldinger <3
Tusen tusen takk til alle som tenkte på meg i juletiden og som skjemte meg bort med fantastiske gaver :)

1.Juledag var det tid for den klassiske tradisjonen av 1.Dags julefrokost/lunsj hjemme hos Mamma, hvor hele familien samles til hva som i familien min nesten er mer hellig enn julaften i seg selv.
Dette er et av de koseligste minnene jeg har fra julen hvert år, helt siden jeg var liten og frem til den dag i dag.
Masse av Mammas gode mat, familie kos, og en atmosfære som bare kan oppstå når hele gjengen er samlet.
Humoren i rommet er den samme som den som lever på innsiden av brystet mitt, og kjærligheten ligger i hvert blikk rundt bordet, selv om det ikke blir sagt med ord. Det er denne dagen som gjør meg aller mest stolt av å være en del av den familien jeg er, stolt av å komme fra gode røtter som har lært meg verdifulle lekser, hvordan håndtere livet når verden er ute etter å ta deg, hvordan elske med hele ditt hjerte og hva som alltid burde stå som første prioritet, Mi familia <3

2.Juledag, bedre kjent for meg som bursdagen til den personen som betyr aller mest for meg i hele verden. Mammaèn min <3

Med nybakte rundstykker Ala`Katta, eggerøre og et tårn av burdagsgaver, ble det en fin og rolig bursdagsfeiring som ble tilbringt på sofaen med koselig julefilm og massevis av kos fra Pepsi som alltid stiller som kosebamse <3

Det ble en smule roligere bursdagsfeiring enn planlagt, da jeg selv våknet opp med infulensa på bursdagen til Mamma, og har ligget rett ut med feber, snufs og blæ form siden.

Men jeg håper at du fortsatt fikk en koselig bursdag, Mamma. Det fortjener du <3
I love you more than everything! <3

Det ble vist en litt roligere romjul feiring på meg, enn hva jeg hadde planlagt.
Menmen, heller at den dumme infulensa kommer nå, enn når jeg begynner på skolen igjen. Så jeg får bare smøre meg med tålmodighet, og roe helt ned i noen dager, så er jeg forhåpentligvis i full fart igjen til nyttårsaften :)

Jeg håper dere har hatt en super topp jul, alle sammen, og at dere fikk alt dere ønsket dere og mer <3
Tusen tusen takk til alle dere som har ønsket meg en god jul, alle som har sendt meg en tanke denne juletiden og ikke minst til min fantastiske familie som har gjort denne julen minneverdig for meg.
Jeg elsker dere <3

Vi snakkes, Peeps!