Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Dear Rimmel (RimmelSquad)

 

 

Hei Rimmel.

Mitt navn er Katarina, men de fleste på nett kjenner meg kanskje bedre som Carrie. For I samme sko som den velkjente rollefiguren jeg har tatt mitt kallenavn ifra, nemlig Carrie Bradshaw, er jeg en tvers igjennom storby jente som lever for mote verden og alle de fantastiske kreative sidene som hører med den spennende verden av mote og beauty.

Ifra jeg var en liten jente, vokste jeg opp i min Mammas cd samling og sminkepung, en barndom hvor Vouge og Cosmopolitan fort ble til min versjon av bibelen, hvor supermodeller var guder, og mitt motto ble til at med den rette leppestiften så kan du overvinne verden. Kanskje ikke så rart at jeg utdannet meg til å bli makeup artist?

For å forklare dere hvorfor jeg føler jeg passer som et medlem av deres makeup squad, så føler jeg at dere først burde få vite litt om nettopp hvem denne jenta bak bloggen, bildene og ordene på digitalt papir, er. Noen ting ved hvem jeg er, er ganske så enkelt fortalt, imens andre, må du rett og slett bare kjenne meg for å kunne forklare, tror jeg.
Jeg er en 26år ung jente ifra storbyens sement jungel, midt i smør øyet av stil, attitude og farger. Jeg er en datter, en søster, en tante og en bestevenn. Vokst opp til å tro på eventyrene i mitt hode, ønsker på stjerner, og at drømmene i mitt hjerte, aldri er for langt utenfor rekkevidde. Jeg er jenta du alltid kan stole på til å gi deg en 100% ærlig og ufiltrert mening, og som ikke er redd for å hoppe ut i sjøen med hodet først.

Jeg er den jenta som er mest kjent som hun med 5 forskjellige farger i håret, som aldri kan bruke hvitt uten å søle på det, og som du alltid kan stole på til å være vennegjengens lojale stand up komiker (YES, jeg er vennegjengen sin Chandler). Jeg er den jenta som memoriserer foundation farger, leppestiftnavn og som kan alt om Backstreet boys, men som du fortsatt kan se på heavy metal festival med skinnjakke og boots. Jeg er jenta som elsker Halloween og du finner med fake blod rennende ifra øyne, armer og ben i halve Oktober, men som skriker i butikken når den nyeste highlighten står i butikkhyllen, eller hun finner ENDA en neglelakk som glitrer. Jeg er jenta som skater på sommeren, er på biltreff på høsten og sitter klistret til skjermen når moteshowene blir sendt. Jeg er jenta med 10 forskjellige stiler i klesskapet, og selv om jeg ofte ikke er den jenta som følger trender slavisk, så har jeg en så stor lidenskap for den magien som skapes på en runway, eller i et butikkvindu på kjøpesenteret. Måten klær, et lag maskara eller en helt ny Foundation kan forandre et menneske. Forandre dagen, uken, året, ved bare et nytt plagg i skapet eller den superhelt innstillingen et lag leppestift kan gi. Selv så har jeg vokst opp i søk av denne magien. Ifra timesvis av barndommen tilbringt foran tv-skjermen for å se på Glamour sammen med Mamma, memorisere designer navn i stedet for gloser på skolen. Til utdannelse innen design og makeup, arbeids erfaring som designer assistent og mote skribent i ånd av min «spirit animal», Carrie Bradshaw. Det er noe med den følelsen, den kreativiteten som ligger i hvert et ord, hvert et bilde, hvert et lag med leppestift, hvert et plagg på catwalken, som bringer frem gleden og lidenskapen hos denne storby jenta.

 

 

Hvorfor burde jeg bli et medlem av RimmelSquad?

I flere år har Rimmel vært en av de soleklare favorittene i make up samlingen min, både privat og i jobb kittet mitt. Så mye så, at det til å med ble Rimmel leppestiften som ble med Mammaen min da hun gikk ned kirkegulvet for å gifte seg med drømmemannen. Jeg kan fortsatt huske hvordan jeg dro innom senteret hver dag på vei hjem fra skolen, for å se om det hadde kommet inn noen nyheter i sminke hyllen, og tilbringte timesvis i sminke avdelingen sammen med venninnene mine, hvor vi alle la vår kjærlighet på de fargerike produktene til Rimmel London. Med storby gløden i våre hjerter og et eventyrlystent sinn, testet vi oss igjennom hele hyllen og dro mer enn en gang hjem med noen nye produkter til samlingen, flere av de står fortsatt stolt i samlingen den dag idag. Så det første som kom til tankene da jeg så Instagram posten om å bli en del av makeup squaden til Rimmel London, var «DET er jo MEG! Jeg kan jo dette merket og disse produktene som baksiden av hånden min. Det er jo meg de leter etter. HALLO, her er jeg!».  Men etter som tankene fortsatte å skrike i mot meg, fant jeg fort ut at jeg nok kom til å trenge litt mer enn lidenskapen på innsiden av hodet mitt, til å forklare nettopp hvorfor jeg er den dere leter etter.

For med den uendelige kreativiteten som renner igjennom årene mine, og min ubeskrivelige lidenskap for makeup, føler jeg at jeg passer godt inn i beskrivelsen av guttene og jentene dere ser etter til deres makeup Squad. Men å bruke dette som forklaring virker bare en smule for enkelt for meg og kanskje for opplyst. Så det er nettopp derfor jeg ønsker å vise dere hvorfor jeg vil være en «Perfect fit» for deres gjeng, i Rimmel. For igjennom mine snart 27år, så har jeg vært på en utrolig reise igjennom livet, hvor makeup har mildt sagt spilt en sentral rolle, både på godt og vondt kan man vel si. For det har kanskje ikke alltid vært like gjennomført, slik som da jeg i en alder av 5 bestemte meg for at blå øyeskygge ifra nesetipp til panne var en god ide, eller da jeg lånte Mamma sin neglelakk og fargelagte flisene på badet. Men, uansett hvem makeup fylte historie som kommer til minne, hvem produkter som har vært populære eller hvem farger som har vært trenden, så har makeup vært med på å gi meg noen av de mest dyrebare og morsomme minnene i historieboken min. Det har gitt meg venner som er mer som familie og har gitt meg en måte å uttrykke meg på når ordene ble for sjenerte, verden ble for tung eller jeg rett og slett trengte å finne meg selv.
Makeup ga en stemme til den sjenerte lille jenta på bakerste rad i klasserommet, ga lidenskap til tenåringen som trengte å finne noe hun var god i og har gitt glede til kvinnen som trives aller best som makeup leksikon for alle de rundt henne.

Jeg kunne sittet her i timesvis og fortalt om alle de dagene, øyeblikkene, ordene og stilene som har gitt meg kunnskapen, lidenskapen og kreativiteten som gjør at jeg passer perfekt som en del av deres Rimmel Makeup Squad. Men jeg føler at i en drøm som hva denne opplevelsen ville vært for meg, så taler bilder sterkere enn ord, drømmer mer enn søknad og lidenskap mer enn forklaring. Så det er med det største av håp, jeg håper at dere vil føle det samme, og ser på dette blogginnlegget og tenker det samme som det jeg gjorde da jeg først så deres Instagram post. «Det er henne vi leter etter!» <3

 

 

NB!: Dette er min «Søknad» til muligheten å få bli medlem av Rimmel Londons sin Makeup Squad :) 
Hvis dere også vil sjekke ut hvordan dere kan bli med på moroa, så kan dere sjekke det ut HER
Dette er ikke et sponset blogginnlegg eller reklame, bare et steg i mot en drøm for meg <3 
Jeg er straks tilbake med flere blogginnlegg for dere, mine kjære lesere <3 

 

Later! <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2017

 

Det er utrolig og tenke på at det har gått ett år siden jeg skrev mitt brev for 2016 og la ut med et friskt håp for 2017. Gjorde meg klar for ett år som skulle vise seg til å være ett som jeg i dag sliter med å skrive om. For året 2017 har for meg bydd på så mange nedturer, utrolige oppturer, utfordringer jeg aldri trodde jeg skulle klare meg igjennom, stolthets øyeblikk som nesten sprak hjertet mitt og lekser lært som jeg aldri så komme. Det har vært ett år for refleksjoner, ett år for å se på hva jeg har og ikke har. Ett år som på mange måter har bevist for meg hvem som er villig til å løpe igjennom stormen for å stå ved min side når vinden blåser for kraftig til at jeg klarer å gå videre på egen hånd, og hvor sterk jeg kan være når jeg må være den som må seile skuta til havnen.

Men 2017 var ikke bare en tid for utfordringer og tårefulle stunder som har gjort at jeg i dag sitter med sår hals etter å i måneder ha skreket «GIVE ME A BREAK!», til passerende skyer på himmelen. Nei, dette året har også vært året for noen av mine aller stolteste øyeblikk her i livet, som har bidratt til å gjøre 2017 til et år å huske.

 

Det stolteste øyeblikket i 2017, er uten tvil dagen da min nevø, Liam, ble født, og når jeg fikk den store ære av å bære han til dåpen som hans fadder/gudmor. Den følelsen av å få han i armene mine og gå opp de få trappetrinnene til dåpsfontenen med han smilende opp mot meg, er en jeg aldri vil klare å forklare med andre ord enn «stolt». Den kjærligheten og tilitten som Ida og Espen har vist meg, ved å velge meg til å være en så sentral del av deres barns liv, er noe som betyr så mye for meg. For ikke å snakke om Tante rollen jeg har som Amalie og Liam sin SUPERTANTE. Det finnes ingen ord til å forklare hvor mye jeg elsker rollen som tante til disse små juvelene. Den følelsen når Amalie kommer inn i rommet med det største smilet om munnen og roper «Tante, tante», når hun ser meg. Eller når Liam smiler og kommer krabbende imot telefonen når han ser meg på facetime. Det er en som jeg aldri tror jeg noen gang kommer til å bli vant til, for den gleden, er en som er så ubeskrivelig at det finnes ikke ord nok i ordboken, tror jeg. Året 2017 har vært året hvor supertante har fått en helt ny betydning og året hvor jeg har lært nettopp hvor sterk jeg er, som tydeligvis klarer å balansere en baby i armene og en klatrende prinsesse på ryggen, uten å blunke. Wow, kanskje jeg har noen superkrefter, allikevel? ;P

 

 

Dette var året hvor jeg jobbet «ræva av meg» for å bestå to eksamener som jeg trodde skulle nesten ta livet av meg i prosessen, og bestod ett år på høgskolen med karakterer jeg er så stolt av. For å være ærlig så trodde jeg aldri at jeg noen gang skulle sette en fot på en høgskole, aller minst gå der selv. Men livet jobber vist på merkelige måter og sender deg ofte steder hvor du aldri trodde du skulle være eller på eventyr du aldri trodde mulig. For min del, så er jeg så utrolig glad for at jeg endte opp nettopp her, på høgskolen. For det året lærte meg mer om meg selv, og hvem jeg har blitt som person, mer enn noe annet noen gang ville. Det ga meg venner som fargelagte min hverdag, oppgaver som utfordret meg og ga meg inspirasjon inn i livet mitt igjen, og ikke minst så ga det meg forsiden og midtsiden i to aviser. Så når det kom tid for eksamen, så leide jeg alle bøker på biblioteket, jobbet overtid til jeg fikk kramper i hendene eller sovnet på tastaturet. Jeg la alle planer, venner, blogg og alt til side, og ga mitt alt for å fullføre noe av det tøffeste jeg noen gang har gjort i skolegangen min, og tok med meg noen små seiere innimellom også. Slik som da læreren min ønsket å bruke mine bilder til videre opplæring av elever senere (yes, jeg hoppa bortover skolegangen da ja). Eller da jeg overrasket læreren min som også var en av sensorene, med å levere en oppgave som strak seg langt forbi det jeg tror de forventet av meg. For som jeg alltid har sagt, akkurat når du tror du vet hvor du har meg, så gjør jeg noe som overrasker deg til du sitter med «skjegget i postkassa». That`s just me ;)

Dette var året hvor jeg bokstaveligtalt løp av meg sålene på skoene mine, i eksamens tiden. Skrev mer om kunstnere og pedagogikk enn jeg har gjort om noe annet i mitt liv, tror jeg, og dro rett ut på båttur i ro-båt sammen med Pappa etter eksamen. Det var året hvor jeg feiret en vel bestått eksamenstid sammen med tusenvis av rockere og Mamma på Tons of Rock festivalen i Halden, og jeg fant ut at Mamma kunne gått rett inn i hvem som helst TNT video med sin lidenskap og all sang på 10 000 lovers.

 

 

 

Dette var året hvor jeg snudde en skoleoppgave om til en opplevelse jeg sent vil glemme. Da jeg laget fotoboken «Bare en jente», hvor jeg fortalte historiene til sterke kvinner rundt om i Norges land, ved bruk av foto og min kreative pen.
Denne oppgaven begynte som et ønske om å sette lys på alle de sterke kvinnene som går blant oss hver eneste dag, for å en dag kunne vise denne boken til Amalie, da hun kanskje en dag, befinner seg i samme situasjon som jeg har gjort utallige ganger, hvor verden forteller deg at du ikke kan gjøre noe, fordi du er bare en jente. Men det endte opp med å bli en bok jeg selv trengte å bla igjennom i løpet av året. For alle disse historiene, mange til kvinner jeg har æren av å kjenne, men også til flere beintøffe kvinner som hver dag kjemper imot fordommer, meninger, harde hverdager, regnskyer og til og med flammer, er mildt sagt inspirerende. Det har vært en utrolig opplevelse og få høre alle disse historiene, og ikke minst få bringe de til live med kameralinsen min, i år. Tusen takk, til alle de fantastiske kvinnene som hjalp meg og bringe min visjon til live, og ga meg ny inspirasjon til å bli en bedre versjon av meg selv.
Jeg har ikke ord for å forklare dere nettopp hvor mye dere har betydd for meg i år <3

 

 

 

I arbeidet med oppgaven «Bare en jente», så hadde jeg gleden av å møte en av landets brannkvinner, Gunn Narten. Som på sin arbeidsplass i Asker & Bærum brannvesen, inspirerte meg med sine historier om å være en kvinne i et mannsdominert yrke. For maken, for en tøff dame, med ben i nesa og med så godt humør, som ikke kan gjøre annet enn å smitte over på deg når du møter henne. For meg var det viktig og vise alle de forskjellige spektere av det å være kvinne, og alle de forskjellige type sterke kvinner det finnes rundt oss hver eneste dag, i oppgaven min, noe Gunn representerer perfekt i hennes yrke. Ikke bare ved å være en kvinne iblant alle hennes mannlige kollegaer, men også fordi de fleste aldri hadde gjettet at hun jobbet som brannkvinne, hadde du sett henne på gaten. For hun ser jo ut som en model, i alle fall i mine øyne :)

Den støtten jeg mottok ifra Gunn igjennom denne oppgaven, var helt utrolig, og ekstra morsomt var det da mine bilder ifra denne photoshooten, endte opp i et tysk magasin, som skrev en artikkel om henne, tidligere i år.

Tusen takk for all inspirasjonen, Gunn, og for at du er et så godt forbilde for alle små jenter der ute som trenger noen å se opp til <3

 

 

 

2017 har også vært utrolig spesiell, da jeg i år har hatt «venne-jubileum» med de tre jentene som har forandret mitt liv, og har gitt livet mitt farger igjennom så mange år. Ord kan ikke begynne å beskrive hvor mye disse tre jentene betyr for meg, og hvor mye rollene deres har forandret historien min for det bedre.

Kjære Charlotte, Du har vært en klippe for meg i 15år nå. Du har vært min beste venn, min «sister from another mister», min emosjonelle boksepute og den personen som uten tvil har satt dypest spor i hvem jeg er som person, annet enn familien min. Du har hjulpet meg igjennom de vanskeligste av tider i livet mitt, har sett meg på mitt mørkeste, mitt lyseste og mitt rett og slett sprøe (og fortsatt er her? WOW). Tusen takk for at du igjennom 15år har lært meg mer enn jeg noen gang vil klare å forklare deg. Du og jeg, vi er «ment to be» i hverandres liv, og for det er jeg evig takknemlig.

Kjære Ida Jeanette, Det finnes ikke ord for å beskrive deg, eller det søsterforholdet vi har sammen. Jeg husker så vidt tiden før du kom inn i livet mitt for 10år siden, for livet før deg, det er det rett og slett for lite farger i. Du har forandret livet mitt for det bedre, på flere måter enn jeg kan fortelle deg. Klart, det finnes vel få som ha gitt meg så mange grå hår som det du har igjennom årene. Men det finnes få som betyr mer for meg, enn det du gjør. Du har vært den lillesøsteren jeg aldri trodde jeg skulle få, men som jeg nå aldri kan se for meg å leve uten. Tusen takk for at du alltid har min side, for alt du gjør og for alt du gir <3

Kjære Ida B, min kjære bestie. Tenk at det har gått 10år siden vårt første «hallo» på første rad i klasserommet, omringet av gressstrå og kreative ideer ifra alle andre enn deg å meg. Vi var jo helt klart mer interessert i å snakke om Tokio hotel enn å lage noen kranser. Ifra den dagen, til nå, så har du vært den som alltid har ledd av mine tørre vitser, som har synget høyt i bilen sammen med meg, dansa på boyband konserter og har spilt en sentral rolle i så ufattelig mange av favoritt minnene i historieboken min. Vet du, jeg tror at vi to egentlig var ment til å være tvillinger, men at verden bare ikke kunne takle oss to i samme familie, så vi endte opp som bestevenner i steden for ;)
Ida, du betyr mer for meg enn jeg tror du noen gang vil vite, og har en så spesiell plass i mitt hjerte, som bare du kan ha. Tusen takk for at du har vært ved min side i et tiår nå og at du fortsatt har en klem til meg når jeg trenger det som mest <3

 

 

Dette var året hvor jeg startet kapitel «26» av min historie, sammen med en håndfull av mine favoritt mennesker, dro på bursdagstur til Gøteborg sammen med Mamma, hvor vi så løpende menn i kasser (bare mamma vil forstå den her, haha), og delte 26 ting jeg har lært i løpet av mine 26år med dere på bursdagen min. Det var året hvor YouCarrie var ukens blogg på Femelle, året Thea malte seg rosa i hele ansiktet med glitter, jeg fant frem min indre bestemor med stirkkepinnene og Pepsi vant prisen for verdens kuleste Border Collie (i alle fall i familiens øyne).

Det var året for sprøe turer sammen med Mamma, elleville sminkeeventyr sammen med Amalie og rolige stunder med Liam hvor vi sang One direction til søvnen tok overhånd på oss begge.  Det var året hvor jeg dro på shopping med blå leppestift på, for hvorfor ikke, liksom?. Året hvor vi fant ut at Mamma synger ikke i bilen, hun opptrer. Året hvor jeg kjøpte den største slushen jeg noen gang har sett i hele mitt liv, og året hvor jeg rett og slett tror jeg mistet vettet et par ganger, fordi alt skjedde på en og samme gang.

Det var året hvor jeg stod som verdens stolteste bestevenninne på første rad da Ida B holdt 1.Mai tale. Året hvor vi feiret 3årsdagen til YourCarrie, og jeg dro på «palmesus syden ferie» til Onkel, på det glade sørlandet sammen med Mamma og Pepsi.

 

 

2017 var året jeg fant tilbake til min indre kamelon (cue´, Culture club nå!), og satte meg inn i flere stiler enn jeg klarer å holde tellingen på akkurat nå. Dette var året hvor jeg fant tilbake gløden for makeup og for første gang på veldig lenge fant selvtilitten til å bruke meg selv som lerret.
Dette var året hvor min lidenskap for makeup virkelig begynte å smitte av på min vakre lille Diamant, Amalie, som i år tok på seg rollen som både storesøster, og tantes private makeup artist. Jenta kan jo legge en bedre Ombre-lip enn meg, så jeg burde kanskje passe meg litt her med åra?!
Nei, velger heller å bare være den stolteste tanten i verden jeg, som blir mer og mer inspirert av den jenta ifra hver dag som går <3

Dette var året hvor jeg forvandlet meg om til en av mine forbilder og favoritt drag queens, Trixie Mattel. Året jeg så mitt favoritt band All time low for 5.gang og trommisen ifra favoritt bandet off all time, Good Charlotte, likte tweeten min på Twitter. Jaja, jeg vet jeg er 26år og skal liksom være voksen. MEN, fuck it, JEG FREAAAAKEEEERR UTTTTTT!!!!. Puh, ok, hvor var jeg. Jo, det var året hvor Amalie oppdaget Halloween for første gang, året hvor Pepsi kledde seg ut som Snoop Dogg, og Tante Katta var den beste medisin for søvnløse netter for lille Liam.

 

 

Dette er året hvor jeg fikk møte så mange av de fantastiske jentene som blogger her på Femelle, under vår Femelle Summer Dinner. Året hvor jeg var komi-gull på Snapchat da jeg klippet hekken ute i hagen, og tok det hele opp igjen når Halloween forberedelsene startet og sendte skjelettet på spa.

Dette var året hvor jeg spontant farget håret pastel lilla, og Lòreal bestemte seg for å totalt ødelegge hele håret mitt i prosessen, ved å gi meg sjøgrønt ødelagt hår i flere måneder. Det var året jeg farget håret rosa, for å slippe å ha sjøgrønt hår, og til slutt farget håret tilbake til min naturlige hårfarge, bare for å se ut som et normalt menneske igjen. Er ikke et Katarina år uten litt hårfarging, vel? ;)

Det var året hvor Paramore reddet året med låten «Hard times», som ikke kunne beskrevet livet mitt bedre dette året. Det var året hvor Pink slapp låten «Barbies» som endelig ga ord til min følelse av å ville gå tilbake til den tiden hvor jeg lekte Barbie på rommet mitt og resten av den skumle verden utenfor ikke fantes. Det var året hvor Kesha bringte tårer til mine øyne og musikkglede tilbake til hjertet mitt med sangen og teksten, «Praying». Det var året hvor musikken skuffet meg og gledet meg mer enn hva som kan ramses opp her. For musikk året 2017 ga meg glede og tårer. Den fikk meg til å kjempe, til å bryte sammen, og til å synge høyere enn hva som burde vært lovlig med sangstemmen min ;P

Dette var året hvor det var «alle mann på dekk» da vi i September arrangerte surprise 50års-lag for stefaren min, Ole, og slo hæla i taket når vi endelig hadde klart å stelle i stand den store festen. Jeg kan fortsatt ikke helt tro at vi klarte å få til alt det her, folkens! GO TEAM! <3

 

 

 

Det har vært et år for minner, et år for tårer og et år for utfordringer som på sine egne måter har bidratt til å gjøre meg sterkere, at least thats what I am hoping for. 2017 har bringt med seg mer enn jeg noen gang kunne se komme. Noe så utrolig hjertevarmende, noe så hjerteskjærende og noe så uforventet, som har bidratt til å gjøre dette året til ett som vil gå ned i min historie som ett år hvor jeg kan klappe meg selv på skulderen og si; «You did it!».
Igjennom alt som kanskje har ønsket å brekke meg dette året, så har jeg i «true Olsen fashion», gitt det fingeren og kjempet videre imot alle odds. Jeg har stått for seiere som vil forbli i mitt minne som noen av de aller største. Jeg har gjort mitt beste og jeg har gitt dette året alt jeg har.

Dette har vært året hvor jeg har mistet to av mine beste venner i pels og fjær, Henning og Thor <3 <3
Året hvor verden tok farvel med en av mine helter og tenårings crushes, Chester Bennington <3
Det har vært året hvor jeg har lært hvordan det virkelig er å leve uten to av de sterkeste forbildene mine, som jeg alltid strevet for å bevise hva jeg er laget av for, bare til å finne ut at jeg er mer lik dem enn jeg gir meg selv kredit for. Det har vært året jeg har stirret frykten i hvit-øyet og har gråtet meg selv i søvn fordi jeg ikke vet hvordan, hvorfor eller hva. Det har vært et år hvor jeg har lært hvem som er der for meg, hvordan verden kan snu seg i et øyeblikk og hvem som betyr mer enn noe annet.

2017, du har lært meg mer enn jeg trodde, mer enn jeg kunne se komme, og mer enn jeg tror jeg vet enda. Du har vært et år hvor jeg har måttet vise hva jeg er god for, hvor sterk jeg virkelig er, og hvem du virkelig køddet med da du valgte å utfordre meg. Tusen takk for alle slag, for alle spark når jeg var nede og for alle lekser du har lært meg som jeg tar med meg videre inn i det nye året som står å venter på meg. Tusen takk for alle de øyeblikk av stolthet som bringer et stort smil til munnen min hver gang jeg ser tilbake på de igjennom dette blogginnlegget. Tusen takk for alle overraskelser, for alle latterkramper og for alle de minnene som danner kapitelene 25 og 26 i historieboken min. Selv om jeg nå sitter og ser tilbake på deg med blandet følelser, så ville jeg aldri vært foruten. For du har bringt meg så mye glede igjennom vide barneøyne, latterfylte stunder med de som står meg nærmest og mimrestunder om en tid i mitt liv, som jeg ser tilbake på som den beste i hele mitt liv.  Men det betyr ikke at jeg ikke er klar for å legge både deg og din dritt innstilling bak meg, og hilse på det nye året som nå står for tur, klar for et nytt år med minner og historier å fortelle.  So, so long, 2017.

 

 

 

Sist men ikke minst, så ønsker jeg å sende ut en kjempe stor takk til alle dere som har vært en del av året mitt i 2017. Uansett hvor liten eller stor rolle dere har hatt, så har dere alle betydd så utrolig mye for meg. Tusen takk for at dere har vært en del av min historie i år, og for at dere har valgt å tilbringe litt tid her sammen med meg. Tusen takk til alle dere som har hatt troen på meg, som har stilt opp når jeg trenger det, og som har gitt deres alt for å se meg blomstre.
Det har vært ett år som har lært meg så mye om hva jeg har, og hva jeg ikke har her i livet, men aller mest så har det lært meg at jeg har det beste teamet rundt meg, jeg noen gang kunne ønsket meg. Team YourCarrie, er ubeskrivelig, og har holdt meg opp i tider dette året hvor jeg bare har ønsket å kaste inn håndkleet. Den støtten og gleden jeg finner i teamet jeg har rundt meg, både i form av familie, venner, bekjente og alle dere vakre leserne mine, er noe som betyr mer for meg enn jeg kan klare å forklare dere med ord (og dere vet jeg er en jente med mange ord. Bare se på dette blogginnlegget, haha).
Tusen tusen millioner takk til alle dere som er en del av Team YourCarrie, til alle dere som har lest blogginnleggene mine i år, som har sendt kjærlighet min vei, som har fått meg til å le, gråte eller smile i løpet av året. Tusen takk til alle dere som har bidratt til at året mitt har blitt ett å huske i år, og for at dere har hatt troen på lille meg, selv om jeg ikke alltid har hatt så stor tro på meg selv. Tusen takk til alle dere som har stilt opp uten å blunke i år, til alle dere som har gitt meg bøttevis med inspirasjon for det nye året, og til alle dere som nå sitter å smiler fordi dere vet at det er dere jeg skriver om ;)

Jeg vil også sende en ekstra tusen takk til min kjære Mamma og Onkel Jan som i år har gitt sitt alt for både meg og bloggen.
Det finnes ingen større del av Team YourCarrie enn dere <3

 

Jeg håper dere alle får en fantastisk fin nyttårs feiring i kveld, og ønsker dere et utrolig godt nytt år, fylt med masse glede, gode minner, latter og kjærlighet.
Ha en kjempe fin nyttårsaften, Peeps, også snakkes vi på nyåret ;)
Ta det pent, pass på dere selv, and stay safe out there <3

 

Tusen takk for et utrolig år, Team <3

I love you all, SO much <3 

 

 

All my love

Carrie ♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carrie´s Christmas

 

Hei alle sammen <3

 

Hvordan står det til med dere alle sammen der ute? Har dere hatt en fin juletid så langt?

Det har vært så godt å ta noen dager til å tilbringe litt etterlengtet kvalitetstid sammen med familien, tenke ut noen ideer, og bare ta livet helt med ro. Ta inn den koselige juletiden og se utallige julefilmer på tv. For å være ærlig med dere så tror jeg at jeg i løpet av denne julen har sett nærmest alle julefilmer som er å finne på Netflix og som generelt noen gang er laget, egentlig. Formen har ikke vært helt på topp denne juletiden, så det har vært godt å bare ta tid til å ligge på sofaen, se på film og ta tiden til hjelp for å prøve å bli kvitt denne dustete infulensa/bihule betennelse greia som har bestemt seg for å slå leir i kroppen min i julen. Men litt feber og pulserende bihuler har ikke stoppet meg ifra å nyte juletiden fult ut. Nei, det kan man bare glemme. For jeg har spist et hav av julekaker, danset til julesanger med moppen i hånden, laget hjemmesnekra jule genser og har synget ut med den stemmen jeg har til alle de klassiske julesanger og sitater i fra de julefilmene jeg kan som baksiden av hånden min. Yes, noen av de har jeg sett så mange ganger i løpet av årene at jeg kan de ord for ord. No problem ;)

 

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta dere med inn i min julefering og oppdatere dere på alle de fantastiske dagene som har gjort julen min i år. Så ta frem julegløggen, skumnissene og marsipanen, så setter vi i gang <3

 

 

 

Juleaften

Juleaften hjemme hos oss er noe jeg alltid sier at beskrives best ved bilder, for for meg vil juleaften hjemme hos Mamma alltid være noe som vil forbli ubeskrivelig. Den følelsen av å liste meg ned i første etasje sammen med Pepsi, og sette på lysene på juletreet som lyser opp den ellers mørklagte stuen, er en jeg aldri vil klare å forklare. For det er ingenting som kan konkurrere med den jule-magien som fyller hele huset når det juletreet lyser for første gang på juleaften, etterfulgt av de mange tradisjonene som fyller opp julemorgenen.
Julestrømper på rekke og rad, smartis til frokost, julemorgen på tv, bryllup med Askepot, bad med Donald og julesang med Timmy, før den store julemiddagen som vi alle har sett frem til i 12måneders tid. Etterfulgt av min hjemmelagde riskrem og pakker som fortsatt får meg til å føle meg som et barn, spesielt når Pepsi står å tripper ved siden av meg som en ivrig treåring, for å åpne den aller første pakken for kvelden. Spesielt den som det henger en Candy cane på, for det finnes ingenting som er så godt som peppermynte i Pepsi sine øyne,hihi :)
Det finnes ingenting som kan slå denne dagen. Dette er bedre enn både bursdag, 17Mai og Halloween på en gang, (ok, Halloween kommer som en nær andre plass, hihi) <3

 

 

 

1.Juledag

I tradisjon tro, stelte Mamma i gang den klassiske Olsen julen med 1.dags jule frokost/lunsj hjemme hos oss, som på så mange måter er julens høydepunkt i familien vår, hvert eneste år <3
Med massevis av god julemat, latter rundt bordet og familien samlet, ble det til en kjempe koselig dag som strak seg ut i kveldstimene. Jeg er så ubeskrivelig glad for at vi etter alle disse årene, fortsatt har denne tradisjonen og samles for etterlengtet familietid i julen <3

 

PS: Mamma, jeg slutter aldri å bli imponert av hvordan du hvert år virker til å overgå deg selv med din første dags frokost, og måten du har så stål kontroll på alt du gjør. Selv om det betyr å ha fire forskjellige ting på komfyren, ribba i ovnen og bordoppsatser i stua som trengs å settes på bordet. Du er rett og slett utrolig, og det finnes INGEN som kan noen gang gjøre hva du gjør. You are one of a kind! <3

 

 

 

 

 

2.Juledag; Mamma´s bursdag <3

 

Dagen til Mamma ble i år tilbringt i de mest comfy fleece julepysj buksene EVER, med matchende toppluer (Kan noen gjette hvem sin ide dette var eller?)
Alle som kjenner Mammaen min, eller som har lest bloggen min i Desember måned vet at er det en ting som Mamma elsker og tar til sikkert 10 nivåer høyere enn de fleste, så er det jul. Så det burde vel ikke komme som en overraskelse at hun kjøpte inn julepysj til oss alle sammen for å bruke på bursdagen hennes i år. Hun trengte ikke å overbevise meg akkurat, for jeg var inn i pysjen før hun rakk å tenke over det, og løp stolt rundt hele dagen med topplua mi, som om jeg var julenissens hjelpende alv. Jeg til og med baket både rundtstykker og kake med den på, og JA, dere leste riktig, JEG baket. Tro meg, jeg er like overrasket som alle dere også. For alle som kjenner meg, vet at baking ikke akkurat er noe jeg er veldig stødig på. Sure, jeg kan bake rundstykkene som jeg baker hvert år til Mamma på bursdag og morsdag (da det er hennes favoritt), men annet enn det, så er det veldig sjelden dere noen gang vil se meg med bakebollen.
Det er uten tvil Mamma sin rolle her i gården ;)

Men med et ønske om å gjøre noe spesielt for bursdagen til Mamma i år, så bestemte jeg meg for å kjøpe inn ingredienser for å bake Smash! kake, krysset fingrene og håpet på det beste  i det jeg gikk inn på kjøkkenet. I det minste så har jeg jo en pose med Smash! sjokolade da, som er hennes favoritt. Så hvis alt annet feiler, så kan hun i alle fall få den da, tenkte jeg stille for meg selv, med svært liten tro på meg selv om at jeg skulle klare dette her. Ja, jeg vet at de fleste kanskje tenker at baking er jo så lett, så dette er null problem. Men tja, jeg er nok litt for lik Carrie Bradshaw der og bruker heller ovnen til oppbevaring (oh, unntatt hvis vi snakker mat da, haha ;D ). Men til min store overraskelse så gikk det bedre enn alle forventinger jeg hadde til meg selv. For til å aldri ha baket denne kaken før, så ble ikke resultatet så alt for galt, og det smakte jo kjempe godt, om jeg tørr si det selv, og det er jo det viktigste, hihi ;) Jeg tror jeg overrasket Mamma litt også, med å stelle i stand med kake og greier. Men tror hun ble ganske så fornøyd når hun fikk favoritt sjokoladen forvandlet til Kake, bare for henne <3

Noen ganger så må man bare pushe seg selv ut av komfortsonen, kaste seg ut i det og gi sitt beste, for håpet om å kunne glede de vi er glad i. For meg så er det så utrolig viktig å vise de jeg er glad i, nettopp hvor mye de betyr for meg og jeg setter pris på å ha de i livet mitt. Spesielt Mamma, som ifra dag en har vært min bestevenn, min aller sterkeste støttespiller og uten tvil den jeg ser opp til mer enn noen andre i denne verden. Det er hun som har lært meg hva det betyr å være sterk, å være stolt av den jeg er, og å aldri unnskylde meg for å være ekte, ærlig eller sterk. Hun har lært meg den mest dyrebare leksen jeg noen gang vil lære, og uansett hvor klishe´det kanskje høres ut som, så er det så sant som det kan forbli i mine øyne. «What does´t kill you, makes you stronger. Don´t get mad, get even». De ordene har fått meg igjennom mye her i livet, det har gjort at jeg har oppnådd ting som jeg alltid har trodd ville være alt for langt utenfor min rekkevidde, og har gjort meg stoltere enn jeg noen gang trodde mulig. Jeg håper at Mamma er halvparten så stolt av meg, som jeg er av å kalle meg selv datteren hennes. For det finnes ingen større ære enn å kunne slekte på den tøffeste kvinnen i hele mitt univers.  Mamma, du er ubeskrivelig. Jeg elsker deg over alt annet <3
Takk for alt du gjør, for alt du er og for alt du lærer meg hver eneste dag. Jeg håper jeg kan vokse opp til å bli halvparten av den fantastiske kvinnen du er! <3

 

Mamma, du er verdens aller beste og jeg er så ubeskrivelig heldig som har deg. I love you <3 

Gratulerer så mye med dagen,Mamma <3

 

 

 

Jeg håper dere har hatt en kjempe koselig juletid sammen med deres familie, venner og kjære, og at dere vil få en fin dag i dag fylt med bøttevis av glede :)
Selv så våknet jeg i dag opp til snø utenfor vinduet, og en veldig glad Pepsi som var så ivrig at hun løp rundt i snøen med tungen og snutetuppen først. Så det setter vel tonen for dagen min i dag tror jeg, hihi :)

Vi snakkes imorgen, folkens <3 

 

 

Later!

 

 

 

 

 

 

 

From all of us, to all of you…Merry Christmas

 

 

God jul, alle sammen <3

 

Nå er endelig den store juledagen kommet, og i den annledning tenkte jeg å stikke innom bloggen for å ønske dere alle en riktig god jul, og en fantastisk julefeiring i dag. Uansett hvordan deres jul måtte se ut, om det er snø utenfor vinduet deres eller grått og overskyet slik det er hos meg. Juletre lys eller sandstrand, Ribbe eller kalkun, Askepott eller Jakten på julestjernen. Så håper jeg at dere får en utrolig koselig dag sammen med alle deres nære og kjære, rundt om i verden :)
Selv så ser jeg frem til å tilbringe resten av den magiske juleaften sammen med familien, og kose meg med alle de mange tradisjoner som står for tur, aller mest den utrolige gode julematen ;)

 

Som jeg lovet tidligere i førjuls tiden, så tenkte jeg at idag var den perfekte dagen å dele årets julekort bilder av Pepsi og Pus, med dere, da dette blogginnlegget på mange måter er som mitt helt egne julekort til alle dere fantastiske mennesker der ute som leser blogger min og følger min historie hver eneste dag. Jeg er så takknemlig for å ha hver og enkelt av dere i livet mitt og at jeg får ha dere med meg på reisen igjennom juletider, Halloween moro, oppturer, nedturer og alt det andre som måtte befinne seg i mellom. Dere er rett og slett fantastiske <3

 

Jeg håper dere får en magisk juletid, fylt med glede, latter og kjærlighet, hvor enn dere måtte befinne dere <3
Kos dere masse, le mye, og pass på å være takknemlig for alle de små og store øyeblikk juletiden bringer. It´s a reason why they call this the season of magic, you know ;)

 

 

From all of us, to all of you, Merry Christmas <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

A surprise for Christmas

 

God Lille juleaften, Folkens! <3

 

Tenk, i morgen er den store dagen her. Den vi har ventet på så lenge og forberedt i så mange dager, uker og for noen av oss, måneder.
Dagen i dag har for meg, vært et evig kaos av gave leveringer, familie og venner besøk, julevasken og forberedelser i siste liten, så når jeg nå endelig har noen minutter til å sette meg ned og snakke med litt med dere, innså jeg at jeg har helt glemt å fortelle dere om noe av det koseligste som har skjedd hos meg i Desember. Nemlig tidenes jule-overraskelse <3

 

For noen uker siden fikk jeg den beste jule overraskelsen jeg noen gang kunne forestilt meg, da familien overrasket meg med et helt nytt juletre, som tatt ut av drømmene mine.
Sliten etter en hel dag ute iblant små gale julegave shoppere, klesvask, husvask og planlegging av julegaver, var jeg klar til å henge opp det mentale «ikke forstyr» skiltet og bare gå å legge meg. For så å finne ut av all juleplanleggingen dagen etter og vaske ned hele soverommet ifra topp til tå. Det var helt til jeg gikk igjennom døren til soverommet mitt og ble møtt av et syn som bringte tårer ut av øynene mine, før jeg ante ordet av det.
Mamma, Pappa, Ole og BA hadde gått sammen for å gi meg den beste overraskelsen jeg noen gang kunne fått i år, da jeg ble møtt med nyvasket rom, med nyskiftet seng, julepynt oppe og ikke minst et helt nytt juletre som stod å glittret i hjørnet på rommet mitt. I hele denne førjuls tiden har jeg gått og fundert på hvordan jeg skulle ha råd til å kjøpe et nytt juletre, og oppgradere mitt stakkars gamle lille tre som ifjor så ut som om det hadde blitt dratt igjennom hele skogen.

 

 

 

Dagen etter denne overraskelsen var all jule inspirasjonen min tilbake og jeg tok med meg Pepsi på oppdraget om å pynte resten av rommet, til mitt egne lille «Winter Wonderland».
Med spent snute kom Pepsi ivrig løpende inn på soverommet mitt og nærmest landet med hele snuten oppi boksen med juledekorasjoner som stod på gulvet. Med juletre kuler hengende i ører, nese tup og haletip, sang vi med til julesanger og pyntet opp soverommet til det glitret i rosa, hvitt og sølv over hele rommet <3
Pepsi forelsket seg helt i den nye snømannen jeg hadde kjøpt til juletreet i år, og var veldig bestemt på at det måtte vi henge i hennes høyde på treet, slik at hun kunne se på den hver gang hun var inne på soverommet mitt. Jeg der i mot var helt målbundet av det store vakre treet som nå står å lyser ved siden av meg, for Wow, dette var en overraskelse som betydde mer for meg enn jeg tror de fleste vet. Det er ingen tvil om at dette var akkurat det jeg trengte i år <3

 

 

Nei, nå kan jeg høre senga roper på meg her. For i tradisjon tro blir det en tidlig kveld på meg i dag, for å få en dose av barndoms magi imorgen tidlig da jeg får se juletreet i stua for aller første gang i år. Some things never change! <3 

Jeg håper dere får en utrolig koselig julefeiring, fylt med kjærlighet, latter, magi og alt annet dere måtte ønske dere for julen <3
Tusen takk for all støtte og gode ord igjennom hele «Christmas with Carrie» serien så langt. Tro meg, vi er ikke ferdige enda, for det er fortsatt masse mer jul i vente. Så følg med i romjulen også ;)

Sist men ikke minst så ønsker jeg å sende den største tusen takk til min Kjære Mamma og Pappa, stefar Ole og stemor BA, for den beste overraskelsen jeg noen gang kunne bedt om. Ord kan ikke beskrive hvor mye dette betydde for meg, og hvor mye glede det har bringt meg i Desember å se på juletrelys glitre på soverommet mitt i hele førjulstiden <3

Tusen takk! <3

 

 

 

 

 

 

 

 

Mormors hjemmelagde Nordlandsstenger

Julen byr på så mange forskjellige tradisjoner, historier og minner, men det er ikke tvil om at de som betyr aller mest, er alle de koselige minnene vi har sammen med de vi holder nær og kjær. Vår familie, våre venner og for mange av oss, de minnene vi har sammen med de vårt hjerte savner aller mest, som vi holder ekstra nært i denne juletiden vi er i nå.  Selv så har jeg i år reflektert mye på familie, og har uten tvil kjent på savnet etter de englene som nå våker over meg. Det er ikke til å legge skjul på at Julen er en tid for familie og en høytid bygget rundt kjærlighet, noe som kan gjøre savnet etter våre kjære enda større på denne tiden av året. Selv så merker jeg nå spesielt på savnet etter min kjære Mormor, som var det største jule-mennesket jeg vet om, ved siden av Mamma da selvfølgelig. Med nisser i hvert et hjørne av huset, hjemmestikket sokker trofast under juletreet og tradisjoner til fingertuppen, var Mormor julens store dronning, og en inspirasjon til alle oss som var en del av hennes juletradisjoner.
Tro meg, alle som hadde den glede av å kjenne henne på et eller annet tidspunkt i livet, vil alle fortelle deg akkurat det samme, at var det en ting hun kunne, så var det jul.

Det er av den grunn jeg ønsker å dele en liten del av min mormors juletradisjoner med dere, i håp om at det vil bringe litt juleglede inn i deres hjerter og hjem, slik denne oppskriften har gjort for meg i år.  Mormor sin oppskrift på «Nordlandsstenger» er en hun alltid har vært kjent for og som jeg vet bringer tilbake mange juleminner hos flere i min familie. Jeg må innrømme at jeg sitter her med et par tårer i øyekroken da jeg skriver dette, og funderer på hva Mormor ville sagt, hvis hun hadde vist at en av hennes oppskrifter var en del av min juleserie her på bloggen i år. Jeg kan nærmest høre latteren hennes som et echo i ørene mine, og se henne riste på hodet med et smil, slik hun alltid gjorde hvis hun synes jeg var litt tullete. Men det er med det største ønske, jeg håper at hun ville vært stolt av min lidenskap for å dele hennes suksesser med alle dere, kjære leserne mine <3

Julen for meg handler om familie. Det handler om tradisjoner som strekker seg langt før min tid, og barndoms gleder som følger oss langt inn i de voksne rekker. Det er om Donald og Askepot på tven, mamma sin julebakst på kjøkkenet, hundesnute i gaveesker, riskrem laging og familie middag. Hjemmebakte julekaker, hjemmelagde gaver og julekort hengende på en snor. Det er om Mammas latter, juletreets magi og Onkel sine skrøner som alltid får meg til å le. Jeg startet denne juleserien her på bloggen, med et håp, som var å få ta dere med inn i min jul og fortelle dere om alle de koselige juletradisjonene som sammen har bygget opp en så stor glede for denne tiden på året, hos meg, hos min Mamma og hos min Mormor.
For å kunne dele med dere alle sammen, små som store, den julegleden som har levd i min familie i generasjoner, og som hvert år vokser seg større for hver nye tradisjon som blir lagt til på jule listen. Etter et tøft år, ønsket jeg i år, å finne tilbake til mine røtter og hva julen virkelig handler om. Familie.
Hvem bedre måte å gjøre nettopp det på enn å ta det tilbake til kvinnen som har gitt juleglede til to generasjoner etter henne, og som fortsatt er en del av julen vår, som den vakreste engelen av de alle.

 

Kjære Mormor, min vakre Mo-Mo, denne er til deg <3

 

 

Ingrid´s Nordlandsstenger

50 g hvetemel
1 dl H-melk
1/2 kg melis
Ca 6 dråper peppermynte olje
1 kokesjokolade
50 g delfiafett

 

Kok grøt av hvetemel og h-melk, avkjøl.
Kna inn melis og peppermynte dråper. Sett kaldt.
Dyp i smeltet sjokolade og rull i kokos.

 

 

Jeg har sittet å skrevet på dette blogginnlegget i flere dager, og forsøkt å finne alle de riktige ordene, men fant fort ut at skulle jeg skrive et blogginnlegg i ånden til min Mormor, så måtte jeg leve etter hennes tankegang om at «det enkle er oftest det beste», og gi meg selv rom til å fortelle slik jeg føler, uten filter. Slik Mormor alltid gjorde i mine øyne.
Selv så satt jeg her og tittet ned på oppskriften, skrevet med rask håndskrift og tenkte for meg selv alle måtene jeg kunne skrive den av. Detaljert, avansert, men i det jeg begynte å skrive over ordene på digitalt papir, fant jeg ut at det finnes ingen annen måte som ville være bedre, enn å direkte skrive av oppskriften som i årevis var Mormor sin berømte juleklassiker.
Så det er nettopp det jeg bestemte meg for å gjøre, kort, enkelt og greit, akkurat slik Mormor ville ønsket :)

 

Jeg håper dere har likt dette personlige juleblogg innlegget, og at dere prøver dere på å lage disse fantastiske julegodtene en dag <3

 

Tusen takk til Mamma for all hjelpen til dette blogginnlegget og for at du delte Mormors berømte oppskrift med meg <3
Sist men ikke minst, Tusen takk til verdens beste Mormor, som har gitt meg juleglede i årene, og minner som vil forbli med meg for alltid.
Jeg håper du smiler av stolthet ifra din jule dekorerte sky nå, Mo-Mo <3

Tusen takk <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mamma´s Gluten og laktosefri Bounty julekuler

 

Hei Hå, alle sammen <3

 

Da var det min tur til å titte innom YourCarrie igjen, med en ny jule-oppskrift. Denne gang med en oppskrift på gluten og laktosefrie Bounty-kuler.
Denne oppskriften har gledet flere i vår familie som har allergi, og siden Julen hos oss har hjemmebakt som tradisjon, var det viktig for meg å finne noe som alle kunne spise. Lette å lage er de også :)

Hvis dere ønsker, så kan de også gjøres sukkerfrie, men da anbefaler jeg å bruke sukrin og det tykke ifra en boks med kokosmelk :)

 

 

Bounty-kuler

 

50 g smør (Laktose og glutenfritt)
0,5 dl lys sirup
0,5 dl melis
2 dl laktosefri kremfløte
200 g kokos
200 g lys melkesjokolade (laktosefri)
1 ts delfiafett

 

Ha smør, lys sirup, melis og kremfløte i en kjele, kok opp i ca 20-30 minutter til sirupsaktig konsistens. Bland så inn kokos, og sett deigen kaldt i et par timer.
Rull så til kuler og sett i fryseren i et par timer. Smelt sjokolade og delfiafett sammen, og dyp kulene i denne, før dere setter de kaldt i kjøleskap eller fryser til sjokoladen har stivnet.

 

 

Nå skal jeg løpe tilbake på kjøkkenet og kose meg videre med julebaksten :)
Jeg håper dere har en magisk førjulstid videre med mye kos og moro. Snart er den store dagen vi alle venter på her.
Håper dere alle er i rute og klare for julekos.
Vi sees snart igjen til mer moro :) 

Stor juleklem fra Wenche (Mammaen til Katarina)

 

 

God Jul, Alle sammen <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Christmas Roadtrip

 

Hei hopp folkens <3

 

Som fortalt i det forje blogginnlegget jeg skrev, så vil dagens blogginnlegg handle om den superkoselige juleturen jeg hadde til «det glade sørlandet» for å besøke Onkelen min. Tidlig Torsdag morgen pakket vi bilen full med julegaver, julegodter og varme klær. Pepsi tok sin faste plass i buret sitt og julemusikken ble skrudd opp på full fres i det vi kjørte ut av gårdsplassen, med andre ord var vi klare for en julefylt roadtrip over både land og sjø.
Jeg tror det kanskje var noen rare blikk som ble sendt vår vei da vi igjennom hele veien sang julesanger for full hals og nærmest hadde egen koreografi til de mange jule klassikerene som kom ut av høyttalerene i bilen vår. Tro meg, det er i disse øyeblikkene jeg kunne ønske at jeg vlogget, for dette er et øyeblikk dere skulle sett, folkens ;)
For det er alltid et eventyr og være meg i Desember, med alle de morsomme julegleder, tradisjoner og familie øyeblikk som skjer i denne førjulstiden, som ingen vil helt forstå før de er en del av det selv. Aller mest min og Mamma sin jule allsang i bilen som til og med får Pepsi til å vifte med ørene.

Etter et par juleplater, noen skumnisser og to hamburgere senere så ankom vi huset til Onkel, hvor en veldig glad Onkel og Bibbi (hunden til Onkel) ventet på oss, klare for noen dager fylt med jule moro :)

 

 

 

Selv så var jeg ganske så utslitt da jeg kom frem, etter å ha vært på farten på gaveleverings roadtrip to dager på rad med en forkjølet kropp, så jeg benyttet tiden min til å slappe av litt og bare kose meg sammen med familie, le og tulle på snapchat sammen med Onkel, og kose med de firbente vennene mine, hele helgen. Etter å ha vært på farten og forsøkt å gjøre alt på samme tid i flere dager, så var det godt og bare kunne ta seg litt tid til å roe helt ned og tilbringe litt etterlengtet kvalitets tid sammen med Onkel Jan og Bibbi.

 

 

Tidlig Fredags morgen hoppet vi alle sammen inn i bilen og dro av sted på en etterlengtet juleshopping tur, hvor vi fikk kjøpt inn litt flere julegaver, julemat og Onkel fikk kjøpt seg et helt nytt juletre til å pynte stua i julen. Det er alltid så koselig og dra på roadtrips som dette sammen med Mamma og Onkel (og hundene da), og bare føle at jeg er tilbake i barndommen da Onkel bodde i blokken nedenfor meg, og jeg så han hver eneste dag :)
For meg så handler julen på så mange måter om barndoms minner og å snøre på deg barndommens sko og finne tilbake til den gleden som bare julen kan bringe. Tilbake til den følelsen hvor det første snøfnuget som falt betydde mer en gaven under treet, og lukten av Mamma´s nybakte julekaker fylte opp hele huset med juleglede. For meg er Desember en tid for å finne tilbake til alle disse minner og den følelsen av å være et barn igjen, som så mange av oss ser ut til å glemme når vi blir eldre. For meg så blir jeg alltid påminnet om minner som dette, på turer til Onkel Jan. Hvor det er vanlig og bruke en time inne på lekebutikken, hvor Tom og Jerry kjeks fortsatt er den beste medisin når jeg er syk, og latter fyller hvert et rom. Akkurat slik som det alltid har vært <3 

 

 

På vei hjem ifra juleshoppingen endte vi opp med å stoppe og gå en tur med hundene i det fine snøfylte landskapet som var å finne på Sørlandet. Selv så har jeg ikke sett mye til snøen i år, så det var så koselig og gå i det hvite eventyr lignende landskapet og høre den kramme snøen knitre under føttene mine. Mest morsomt var det uten tvil og se Pepsi sin glede for å se snøen og måten hun og Bibbi løp i vei igjennom snøfylte skogsveier imellom trærne.
Jeg må innrømme at jeg fikk lyst til å finne frem bobledressen, akebrett og lue, og sette utfor en av de snøfylte bakkene, slik som jeg alltid pleide å gjøre på denne tiden av året, da jeg var liten. For hva er vel mer morsomt enn en skikkelig dag i akebakken med kakao, pølser og kvikk lunsj i tursekken?!.

 

 

Senere på kvelden stod det juletre pynting for tur, hvor jeg pyntet opp juletreet til Onkel med all den søte julepynten vi hadde kjøpt tidligere på dagen. Det finnes virkelig få ting som kan slå magien av et pyntet juletre med skinnene lys og glitrende dekorasjoner ifra topp til tå.  Ekstra spesielt var det da nissen tok turen innom for å levere noen gaver til oss, gå rundt juletreet og se på håndball kampen i full nisse drakt. Jeg vet hva mange av dere sikkert tenker nå…Nissen? han finnes jo ikke. Greit nok, men jeg elsker den tanken det ligger bak at Onkel fortsatt gjør alt i sin makt for å holde på den barndoms magien julen gir, og bringer latter til hele familien med sine små sprøe påfunn og sin kjærlighet for å få andre til å le.
Det finnes virkelig ingen andre slik som Onkelen min, og det er nettopp derfor, slik som så mange andre grunner til listen, at jeg er så ubeskrivelig glad for at nettopp lille jeg får ha en så fantastisk Onkel og nisse hos meg.

 

Resten av julehelgen sammen med Onkel bydde på morsomme kvelder med kortspill og brett spill, julefilmer på tv´en, playstation game night og familie jule middag, da Morfar og Onkelen til Mamma og Onkel, i tradisjon tro, tok turen innom for å spise litt skinkestek og riskrem sammen med oss, som en liten «kvelden før kvelden» middag.

 

 

Det har vært en så utrolig koselig tur fylt opp med gode familie stunder, julegleder og planer for 2018 som jeg gleder meg så mye til at ord kan ikke beskrive det en gang. Jeg er så ubeskrivelig glad for at jeg har den familien jeg har og for at jeg vet med sikkerhet hvem som står på første rad i heiagjengen min uansett hva, hvor eller hvorfor.
Selv om turen ble litt i det mildere laget ifra meg denne gangen, som mer eller mindre hostet opp en lunge hver gang jeg beveget på meg eller fikk varm luft i lungene. Så ble det en utrolig koselig tur for det, som jeg tror vi alle sammen trengte i denne travle førjulstiden :)

 

Tusen takk til Onkel Jan, Bibbi, Mamma, Pepsi, Morfar og Finn for en utrolig koselig langhelg som tok meg tilbake til barndoms jul og snøfylte gater slik som i mine drømmer. Hjemme i gata mi, eller flere km ifra inngangsdøren til huset mitt, så vil det alltid føles ut som om jeg er hjemme, sammen med dere.
Tusen takk <3

 

Mine kjære lesere, jeg håper dere har en fantastisk førjulstid sammen med de som betyr aller mest for dere og at dere har juleglede i hjertene deres, uansett hvordan deres jul måtte se ut i år. Jeg sender dere alle bøttevis av kjærlighet og håper den når frem til hvor enn dere måtte befinne dere når dere leser dette blogginnlegget. Jeg ser frem til å dele enda mer julemoro med dere i dagene som kommer, og hvem vet, kanskje dere vil finne noen nye favoritter i blant de jule inspirerte blogginnleggene jeg har planlagt for dere, hihi ;)

 

Later, Peeps! <3

 

 

Vi snakkes før dere aner, for enda mer julemoro <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

December Update

 

 

Hei hei og ATSJOOO, folkens <3

 

Yes, dere forstod det riktig. Det er den tiden på året igjen hvor kroppen min har bestemt seg for å starte litt krig med meg. Med andre ord, så har jeg dessverre blitt syk, noe som har gjort at jeg ikke har hatt mye energi til overs etter alle juleforberedelsene jeg har prøvd å fått gjort unna de siste dagene. Noe som dessverre har resultert i at dere sikkert trodde at jeg hadde glemt dere helt her på bloggen. Men fear not, my friends. For dere har vært i tankene mine hver eneste dag, og jeg skal gjøre så godt jeg kan nå med å oppdatere dere på alle de tingene som har skjedd i løpet av Desember ukene som har gått.
Så spen dere fast også tar vi turen tilbake i tid for å se på hvordan det har stått til i Casa de Carrie imellom host, snør filler og hostesaft shots ;)

 

 

3.Desember kom endelig dagen hvor jeg skulle få tilbringe litt etterlengtet kvalitetstid med lille søsteren min, Ida, da hun tok turen til oss på et lite førjuls besøk. Som om ikke jeg var glad nok for å se henne så kom hun med en hel pose hjemmelagde karameller som mer eller mindre forsvant den samme kvelden (krem….ingen forstår at jeg liker karamel, sant?).
Det ble noen koselige dager sammen med Ida, fylt med shopping, roadtrip til Sverige og latterbrøl ifra sofaen med morsomme Instagram videoer. Med andre ord, den perfekte søster tid, som jeg tror vi begge trengte <3

 

Den første Desember uken bydde også på flere klassiske juletradisjoner som å dekorere hjemme til jul, sette opp julenisse byene her i huset og ikke minst glede seg over alle de fine dekorasjonene som nå pryder hvert et gatehjørne rundt om i byen vår. Ifra lys i gatene, sløyfer rundt trestammer til nissen på toppen av kjøpesenteret i sentrum.
Jeg og Mamma har dratt ut på uendelige shopping turer for å handle inn julegodter, gaver til nære og kjære, samt alle de tingene som gjør juletiden til det den er hvert eneste år, med full allsang i bilen til juleklassikere på radioen.

 

Desember har også bringt noen små «nisse streker», slik som min og Pappa sin tradisjonelle jule shoppingtur, som i år ble til et par turer til kjøpesenteret i løpet av Desember. Så jeg og Pappa dro rundt i alle butikker tenkelig for å finne de perfekte gavene til familie og venner, først på lista stod Mamma og min stemor BA, som vi begge måtte legge planer for å snike inn i husene for at de ikke skulle se. Med planer om dobbel innpakking, nye poser og innpakning i jakka, over en nystekt pepperoni pizza, ble det julegaver til alle våre nære og kjære i år også, og noen super koselige shopping dager i tradisjon tro ;)

 

 

8.Desember var det tid for årets andre juleverksted, da jeg, Mamma og Sofie lagde hjemmelagde smultringer og sukkertøy til den store julefeiringen.
Jeg må innrømme at jeg synes det var litt gøy å være med på å lage noe jeg aldri har vært med på før, og spise bøttevis med sukkertøy som gjengens trofaste prøvesmaker ;)
Det ble en lang dag fylt opp med kjøkken julegleder og sushi stop for å lade batteriene litt for resten av julegodt lagingen som endte opp med å holde koken til langt ut i de kalde kveldstimene. Det skal sies at det virkelig ble noen gode julegodter ut av det, som jeg vet kommer til å bringe massevis av juleglede til alle som kommer innom oss i juletiden fremover :)
Det finnes få ting som kan slå hjemmelagde juleklassikere <3 

 

Flere juleverksted stod for tur da jeg dagen etter dro på juleverkstedet som mine venninner Ida, Thea og Amalie hadde stelt i stand, hvor det ble kakebaking og karamell laging på høyt nivå. Det er så utrolig koselig og sitte rundt bordet og drikke julebrus og trykke ut pepperkaker imens man snakker om juletradisjoner og pakke ideer. Det er øyeblikk slik som dette som minner meg på nettopp hvorfor julen er så viktig for meg, og hvorfor den har en så spesiell plass i mitt hjerte. Det er også på dager som dette, tilbringt sammen med venner jeg er så glad i, at jeg forstår mer og mer at familie handler om så mye mer enn bare en form for blodsbånd. Det handler mer om hvem du velger for deg selv å ha i livet ditt. Hvis det finnes noe jeg har lært i mitt liv, så er det at mennesker kan komme og gå uansett hvordan forhold eller relasjon de har til deg, men hvis du er virkelig heldig, så kan du også finne unike familie bånd i noen som ikke deler noen av dine gener eller papirer. Men som deler dine historier, dine minner og som har en spesiell plass i ditt hjerte. Jeg vet nå klarere enn noen gang hvem som er min familie, noen født inn i rollen, noen født for den, men alle en del av mitt hjerte <3

Desember tiden har også bydd på utrolig koselige familie stunder og gaveleveringer rundt om i landet til nære og kjære. Enten om det er igjennom nissen på postkontoret eller på den årlige gaveleverings runden som har faste stop på veien, så har flesteparten av gavene nå funnet sin vei hjem til de som vi ønsker å spre litt juleglede til i år.
Gaveleverings runden i år ble ekstra spesiell da vi i år overrasket Morfar med en helt ny tv, som jeg vet vil bringe mye glede til han igjennom julen og videre inn i året som snart står for tur. Det er så koselig og kunne glede noen med noe som virkelig gleder hjertet deres, slik jeg vet denne gaven gjorde for min kjære Morfar som alltid gjør alt for alle andre <3

Det ble også en tur innom mine to vakre små juveler, Amalie og Liam (Ida og Espen også da, hihi), hvor Tante ble dratt med på moroa og fikk tilbringt litt kvalitetstid sammen med små trolla før jul. Jeg blir så stolt av å se hvor store de har blitt og få høre om alle de små og store øyeblikkene i deres liv, ifra tenner som vokser seg frem, til barnehage Lucia tog, sangtekster som sitter bedre og bedre for hver gang jeg hører de og krabbe steg som blir tatt før jeg aner ordet av det. Det er utrolig og se på hvor fort de vokser opp og alt de lærer for hver dag som går.
Amalie og Liam, Tante er så utrolig stolt av dere begge og gleder seg VELDIG til å høre hva dere synes om gavene deres under treet i år :)

 

 

De siste fire dagene har jeg tilbringt på juletur hos Onkel Jan på det glade sørlandet, men dette er en historie helt for seg selv, som fortjener sitt helt egne blogginnlegg. Så følg med for å lese alt om min, Mamma og Pepsi sin roadtrip, gavelevering, nissebesøk og juleshopping sammen med verden beste Onkel, i neste blogginnlegg her på YourCarrie ;)

Jeg håper dere har hatt en fantastisk Desember måned så langt og at dere har koset dere med alle førjulens gleder :)
Tusen takk for at dere har tittet innom bloggen imens jeg har vært borte, og at dere har lest hele dette blogginnlegget som ble en liten smule lenger enn dere kanskje er vant til her på bloggen, haha :)

Nå skal jeg gå å pakke meg inn under dyna og slappe av med litt Netflix, så kanskje formen er på topp igjen til jul (*Krysser fingrene*).

Ha en fin kveld videre folkens, også snakkes vi igjen før dere vet ordet av det :)

 

 

All my love

Carrie <3 

 

 

PS: Gratulerer så mye med dagen til verden beste Pepsi, min bestevenn i pels, som har bursdag idag <3
Jeg elsker deg så utrolig mye, Pepitoen min <3 

 

 

 

 

 

 

Hei Desember

 

Hei alle sammen og god 1. Desember <3

 

I dag har endelig dagen kommet. Dagen hvor julen offisielt er her, og den beste måneden ligger fremfor oss. 1. Desember betyr også at første kalender luke er klar for å bli åpnet, for nå starter nedtellingen til den store julekvelden, vi gleder oss til.
Da jeg stod opp i dag tidlig, var det ingen tvil om hvem dag det var i alle fall, for Pepsi kom løpende så fort hun hørte meg i trappa å satte seg trofast og ivrig foran meg. Med en viftende hale som nærmest spilte trommer på flis gulvet på badet, var det tydelig at hun viste helt klart hvem dag det var, å at det ventet henne en «namnam» eller to i første luke av julekalenderen hennes.

Selv så skal jeg innrømme at jeg var ganske så ivrig jeg også, da jeg åpnet kalendrene mine for i år. Jeg må ha vært utrolig snill i år, som har fått hele tre stykker og kose meg med igjennom Desember. I tradisjon tro så har Mamma fylt pakke kalenderen min full av små og store juleglede pakker, som lyser Mammas jul lang vei, ifra de detaljerte merkelappene til det klassiske røde båndet på hver en pakke som henger ned ifra den trofaste kalenderen jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Jeg føler meg så heldig som får en så gjennomtenkt og tvers igjennom hjemmekoselig julekalender hvert eneste år. Gleder meg så utrolig mye til å finne ut hva Mamma har funnet på i år, For ingen gjør jul bedre enn Mammaen min, haha <3

 

I tillegg ble jeg i går overrasket med KICKS sin julekalender og flax kalender ifra Pappa og stemoren min BA. Så det er ingen tvil om at Desember kommer til å bli en spennende måned for meg frem til jul, med både sminke, hudpleie, spennende gaver og hvem vet, kanskje litt flaks også ;)
Dagen i går skulle i tillegg by på flere overraskelser for meg, da jeg kom hjem til den beste førjuls overraskelsen jeg noen gang kunne fått her hjemme, men mer om det kommer i senere blogginnlegg her i Desember ;)

 

 

For de av dere som har fulgt bloggen min siden i fjor jul, vet dere kanskje at jeg 1.Desember i fjor, overrasket Mammaen min med sin helt egne pakkekalender, fylt opp av morsomheter og godter. Jeg må innrømme at jeg tror kanskje jeg satte standaren en liten smule høyt, da jeg i år skulle forsøke å finne ut hvordan jeg skulle klare å følge opp til fjorårets suksess. Etter mange timers hodebry og søking i kreativiteten min, fant jeg løsningen på hvordan jeg i år skulle gi Mamma en kalender som vil spre litt juleglede i Desember.
I året som har gått har jeg blitt påminnet om hva som virkelig betyr noe her i livet, og i den siste tiden spesielt, hva julen virkelig handler om. Det var med disse tankene friskt i minne at jeg satte meg ned og begynte planen om Mamma´s hjemmelagde julekalender for Julen 2017.
En julekalender fylt opp med gode juleminner, tradisjoner og bøttevis av kjærlighet i hver en bokstav, i hvert et brev som dekker den Katarina designete kalenderen som nå dekker ene veggen i andre etasje her i huset. For hva bedre til å telle ned dagene til den store juledagen vi begge er så utrolige glad i, enn å hver dag dele et juleminne, en juletradisjon eller rett å slett fortelle om noe vi gjør i førjuls tiden som betyr så mye for oss begge.
Med kjærlighet og omtanke satte jeg og Pepsi oss ned for å lage den beste kalenderen vi kunne til Mamma i år, med meg på blyanten og Pepsi boffende ved føttene mine, har vi skapt en kalender som gir så mye mer enn bare noe materialistisk, men et minne for livet (håper vi i alle fall).
Som søsteren min sa til meg i går, hvis du vil så får du det til. Og det er nettopp det vi gjorde med denne ideen i år, hihi <3
Jeg gleder meg virkelig til å se Mammas reaksjoner til 24 av de juleminnene som betyr aller mest for meg (og Pepsi da). Det er det juleglede virkelig handler om, og kunne glede noen andre ved å gi litt av deg selv <3

 

 

Jeg håper dere alle har hatt en fantastisk fin 1. Desember så langt og at dere fikk noe koselig i kalender lukene deres i dag <3
Nå står det sushi, sjokolade og netflix på menyen for kvelden her hjemme hos meg, etter å ha pyntet til jul og sunget julesanger for full hals siden jeg stod opp i dag tidlig. Kan vel trygt si at jeg er en liten smule gira for at det er Desember idag. Nå kan virkelig jule baking, jule pynting og alle andre julegleder begynne for fult fres frem til nyttår, så gjør dere klare folkens, for nå setter Desember moroa igang :D

 

Ha en koselig Fredagskveld videre i snøen, solen eller hvor enn dere måtte befinne dere denne Desember kvelden, også snakkes vi igjen, før dere aner ordet av det. Det er mye mer førjuls moro i vente, så følg med ;)

 

Later! <3

 

PS: Tusen tusen takk til Mamma (og Pepsi), Pappa og BA for de fantastiske kalenderne mine i år. Jeg er evig takknemlig for alt dere gjør for meg <3 
Tusen tusen takk til Pepsi jenta mi, for all hjelpen og for din dyttende og støttende snute som aldri tvilte på at jeg kunne finne en løsning i år. Du er best <3 

 

«Be thankful, always» <3