Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

The start of something new


Tro meg, jeg er den første til å innrømme at jeg synes hele denne «New year, new me» greia er helt på trynet. Ikke for at et nytt år, ikke er en fantastisk ny start, på et nytt kapittel. Men tanken om at bare fordi datoen på telefonen din endrer seg, så forvandles du magisk om til et helt nytt menneske, med ingen av problemene ifra året før i sikte. Virker en smule urealistisk i lengden. For dessverre er det ikke så enkelt å flykte vekk ifra alt det som har vært med på å bygge oss opp i kapitlene før 2019. MEN, når det er sagt, så er Januar en perfekt start for å sette seg ned å finne ut av hva man ønsker for året som ligger foran oss. Hvem du ønsker å være, hva du ønsker å oppnå, og ikke minst hvem du ønsker å dele året med. Januar har så langt for meg, bydd på mange tanker rundt nettopp dette. For etter et 2018 som føltes ut som om det forsøkte å banke vettet inn i meg, så har jeg innsett at det må noen endringer til i 2019. For nå er det tid for meg å sette meg selv i førersetet, og finne ut av hvem jeg er som 27/28åring. Hvem er egentlig den Katarina jeg ser i speilet hver dag? Hva ønsker hun for fremtiden? Hva trenger jeg?, Hvor skal jeg gå videre?.


Så i ekte «Katta fashion», gjorde jeg den eneste tingen jeg vet om, for å gi meg selv den kickstarten jeg trengte for å starte 2019 med blanke ark. Noen av dere vet kanskje at en av de «små» tingene som har plaget meg i min kamp med angst, er at den ofte har satt et hinder for min eventyrlystne side. Spesielt da det kommer til å farge håret, som er noe jeg alltid har elsket. For den forvandlingen som kan skje i løpet av bare noen få minutter, ved å farge håret eller klippe seg, det er som et adrenalin kick, som gir meg følelsen av å være meg selv, uten filter. Uten hinder. For i det øyeblikket så kan jeg være hvem som helst. Forvandle meg selv til nettopp det jeg ser for meg på innsiden av hodet mitt, da jeg tenker på meg selv, og hvem jeg ønsker å være, ved hjelp av en boks med hårfarge, eller saksen ifra skuffen. Så i et forsøk på å finne tilbake til den versjonen av meg selv som ga litt mer faen, så satte jeg meg på bussen, plukket opp en hårfarge jeg synes så fin ut, og dro hjem igjen for å farge håret etterpå. Jeg skal innrømme at jeg kanskje tenkte på om hvordan dette ville bli med ettervekst, da min naturlige blonde sveis begynner å titte innom, men bestemte meg like fort for å blåse i det og ta meg av det, når den tiden kommer. For da jeg var rundt 13år farget jeg håret mitt sort for aller første gang, og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen. Følelsen av å bare gå inn på H&M, plukke opp den billigste sorte hårfargen de hadde, og dra hjem å kline den i hele det rotete topplokket jeg hadde på tiden, samme dagen. For så å la Mamma klippe lugg på meg rett før jeg skulle ta klassebildet. Yes, kan tro jeg følte meg som er rocke stjerne når jeg dro på skolen innført min hvite skjorte med brettet opp ermer, og rosa «dog tag» smykke, som sikkert gjorde fotografen blind på halvparten av bildene, fordi den reflekterte i solen. Greit, jeg skal innrømme at jeg kanskje ser hvorfor jeg ikke var en av de «kule kidsa», men det er øyeblikk som dette, som virkelig får meg til å savne den siden av meg. For saken var, jeg brydde meg svært lite om hva andre mente om at jeg hadde kull svart hår og var like hvit i huden som skummet melk, for jeg skulle være rockestjerne jeg. I mitt hode var jeg en krysning av Avril Lavigne, P!NK og Ashlee Simpson, og det var INGEN som skulle få ta det vekk ifra meg. Helt til jeg bestemte meg for at jeg skulle være en blond rockestjerne og endte opp med å se ut som en gul kanarifugl. Men det, det er en historie for et annet blogginnlegg.


Tro meg, det er kanskje ikke alt ifra den perioden av min stil, jeg er like stolt av, da jeg ser tilbake på det. Men jeg er stolt av at jeg turte å bare gi litt faen, selv om skolegården på den tiden føltes ut som et levende minefelt for meg. Så i et evig forsøk på å finne tilbake til den 13 år gamle jenta som plukket opp den H&M fargen, og kanskje til å med gjøre henne litt stolt av den kvinnen hun har vokst seg til å bli (Ikke helt rockestjerne enda, but still working on it), så satte jeg meg i Mamma’s «frisør stol» og lot henne forvandle meg til en Plum-ette, og klippe av meg minst 5cm av håret mitt. Yes, We kicked it old school. For selv om det denne gangen ikke ble en awesome rett-lugg som fikk meg til å se ut som en puddel, med mitt fluffy hår. Så ble det helt klart en forandring, jeg virkelig trengte. For i min verden, så finnes det ingenting som kan forvandle historien like bra som en ny frisyre ;)

Ord kan ikke beskrive hvor forelsket jeg er i denne nye hårfargen, og hvor glad jeg er for at jeg tok sjansen på at dette kom til å funke (Skal innrømme at det var Mamma som ga meg et lite spark i rumpa her gitt, hihi. Tusen takk, Mamma). Men tro det eller ei, så tror jeg at jeg kommer til å holde på denne fargen en god stund, før solen begynner å skinne igjen. For da må jeg nok bare finne tilbake de lyse røttene mine gitt. Men inntil da, er det stor sjanse for at Violet is the way ;)


Det stemmer kanskje det de sier, at noen ganger så må du finne tilbake til dine røtter, før du kan gå videre. Kanskje det er nettopp her jeg skal starte mitt 2019, ved å se tilbake på alle de øyeblikkene som har gjort meg til den jeg er i dag, og hvordan de alle kan være med på å skrive historien som vil fylle dette året. Jeg har noen morsomme planer i siktet i år, og gleder meg mer enn noen gang til å ta dere alle sammen med på reisen. Med en ny pc, en ny sveis og et åpent sinn, er jeg klar for å skrive historier sammen med dere i år. Kanskje vi kan ta frem noen gamle røverhistorier på veien også, slik som dette tenårings hår-eventyret. For tro meg, det finnes flere der de kommer fra. Hvis dere har lyst til å høre mer om mine hårfarge historier, eller bare har lyst til å høre flere av mine eventyr, let me know! ;)

2019 kommer til å bringe litt endringer til flere ting enn bare håret mitt, så gjør dere klare for en spennende reise, Peeps!<3


All my love

Carrie ♥






2018

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, på dette brevet til året som nå har kommet til sin slutt. 2018. Et år som på så mange måter har testet meg, utfordret meg og har gitt meg kamper å kjempe, som på ingen måte har vært enkle å finne løsningen på. Det å si at det har vært et vanskelig år, føles nesten feil ut, når ordene forlater munnen min. For 2018, har vært et år hvor jeg har måttet se meg selv i speilet, og ikke alltid likt det som stirret tilbake på meg. Det har vært et år, hvor jeg på så mange måter har vært i hva som føles ut som en konstant krangel med verden, og har måtte gitt alt jeg har, for å finne frem til den sterke jenta som lever på innsiden av brystkassen min. For 2018, kunne fort ha blitt til noe så annerledes enn det året jeg fikk. Så for det, sitter jeg nå igjen med kun takknemlighet i mitt hjerte, istedet for bitterhet. For er det en ting, som 2018 virkelig banket inn i sjelen av den jeg er jeg. Så er det at ingenting er lovet i denne verden. Ingenting er garantert. Du er ikke lovet en dag i morgen, den neste timen, eller mer tid om en måned. Du er ikke garantert en enkel historie, at et minne vil forbli med deg for alltid, eller at alle de du en gang kalte din familie, vil være ved din side igjennom alle kapitler av historien. Den «en i en million» sjansen kan brått være deg. Du kan bli en del av en statistik , du aldri trodde du skulle ende opp i, og kan møte en vegg, uten noen forvarsel ifra noen andre en magefølelsen din. 2018 har tvunget meg til å se på forholdene i livet mitt, igjennom et forstørrelses glass, og har fått meg til å innse at kanskje ikke alt er fult så «ordnet opp i», som jeg en gang trodde at det var. Noe som har fått meg til å innse at jeg trengte å finne ut av hvem jeg er, hvis jeg ser bort ifra utsidens perspektiv på hvem jeg er. Hva jeg burde gjøre, eller hva jeg vil klare. For hvem er jeg egentlig, hvis jeg hvisker vekk alt det som er tegnet av andre enn meg selv?.

Når jeg ser tilbake på 2018, kommer det flere ting til minne. Noen av de beste stunder jeg kan tenke meg. Øyeblikk fylt med så mye glede, latter og sang, som har fått meg til å føle meg mer i live enn hva noen ord vil kunne klare å forklare. På den andre siden av spekteret, finnes det minner som gjenoppstår som flashbacks, av stunder hvor jeg fryktet for livet mitt. Øyeblikk hvor jeg fryktet mitt eget hode, og tårefylte nyheter, som jeg vet vil prege året som nå står foran meg. Det har vært en storm. En storm av et år, som ikke kan beskrives på noen annen måte enn utfordrende. Vent. Kanskje det bedre kan forklares, som lærerikt. For i midten av alt kaoset og den endeløse vinden som har suset rundt ørene mine, dette året. Så har jeg lært så ufattelig mye, i løpet av dette kapitlet av livet mitt. For 2018, har lært meg så mye om hvem jeg er som person. Hva jeg er bygget opp av, og ikke minst om hva jeg kan få til, hvis jeg bare setter hodet mitt til det. Jeg har lært dyrebare lekser om omverden rundt meg, om menneskene som tar sin plass i min historie, og ikke minst en stor del, om de som vil forbli i kapittel 2018. 2018 har lært meg mer enn noe annet år, at verden virkelig kan slå deg ned i søla, for så å le av deg, da du forsøker å komme deg opp igjen. Men, det har også lært meg at jeg er den type jente som tørker av meg søla og forteller verden at den slår som en pyse. Kan vel kanskje si at 2018 virkelig har lært meg, at jeg har arvet mer av Mamma sin tøffe innstilling, enn jeg gir meg selv noen form for kredit for. Tenk, kanskje det bor en tøffing i meg, after all, dere?!.




2018 har vært mildt sagt fylt opp til toppen med noen utrolige minner. Jeg skal vel innrømme at er det et minne som skiller seg ut ifra alle de andre dette året, for meg. Så er det at 2018 var året hvor jeg ENDELIG fikk se Demi Lovato live. For alle de av dere som kjenner meg, eller har fulgt bloggen min siden begynnelsen, vet nettopp hva Demi betyr for meg og min historie. Så da jeg i år fikk muligheten til å stå i et fullsatt Oslo Spektrum. Arenaen som jeg siden jeg var liten jente, har kalt mitt andre hjem. Sammen med tusenvis av fans, med historier på ermet sitt slik som meg, Mamma og ikke minst. DAMA SELV! Var jeg mildt sagt, en smule gira. Så gira at det nå virker til at ord rett og slett feiler meg. Det finnes få minner, som kan måles med det å stå med tårevåte kinn, og synge ut ordene til «Warrior» av full hals, sammen med Demi og alle de norske Lovatics, som stod ved min side. Skulder til skulder, holdt vi rundt hverandre og lovet salen at vi aldri skulle gi opp. Jeg tror ingen viste nettopp hvor mye jeg trengte den kvelden, annet enn Mamma. Den kvelden ga meg tilbake gløden, til å kjempe. Til å jobbe hardere enn jeg noen gang har gjort før, og beviset en gang for alle, at drømmere…We are the ones that make it happen, baby! ;)



Dette var året hvor jeg tok steget tilbake til min gamle fotspor, og fant ut at det fortsatt ligger mer historie i skolegårdene ifra min fortid, enn hva jeg føler meg klar for å skrive om, helt enda. Dette var året hvor jeg virkelig fant ut at familie, det er et ord som beskriver dine beskyttere. Dine støttespillere. Din «Jumpsuit», if you will (Yes, Bare Ida vil forstå denne referansen her, tror jeg. Men det passer jo godt egentlig). Uavhengig av blodsbånd, relasjoner eller alder, er familie den du skaper for deg selv. Den gjengen med støttespillere som vil stå ved din side, og skrike høyest når du treffer mål. Det er de som slipper alt, for å være din hånd å holde i, og som kan få deg til å glemme verden, når resten av skyggene begynner å snike seg innpå. 2018, lærte meg mye om hvem min er, og nettopp hvor ufattelig heldig jeg er, som har en gjeng med så fantastiske mennesker i livet mitt. Som alltid, vil «dekke meg», når jeg trenger det som mest. To my loves, you know who you are. Thank you! <3



Dette var året for spennende nye jobb muligheter, året for å finne tilbake til mine gamle hårrøtter, og året hvor jeg rett og slett fant ut at jeg kan være Hayley Williams, en dag i året. På Halloween. Dette var året hvor jeg fant ut at rosa hår, fortsatt er min største svakhet, at «stille Katarina», slettes ikke er så stille lenger, og at jeg er tøffere enn jenta jeg ser i speilet hver dag, når jeg føler for det. Dette er året hvor jeg fikk ta med meg Amalie tilbake i mine gamle ungdomsskole, og fikk introdusert henne til en person som har betydd så ufattelig mye for meg i årene som har gått siden jeg for første gang satt foten i den skolegården (Wow, denne dagen er et minne, som jeg vet vil forbli med meg for alltid). Dette er året hvor jeg og Amalie farget håret hennes rosa (i alle fall forsøkte), året hvor jeg lærte meg navnet på alle my little pony’s, og jeg lærte Liam hvordan man headbanger som en vaskeekte rocker. Dette var året hvor Amalie fant ut at Tantes historie trenger en prins, at Halloween er det beste i verden, og at sammen kan vi ha allsang i bilen, til Ida og Liam river av seg håret.

2018 var året for noen utrolige konsert opplevelser som virket til å komme som pærler på en snor igjennom året. Ifra Demi, til Niall Horan, Harry Styles, 5 Seconds of Summer, Julia Michaels, The Vamps, til festkveld i kulden med tusenvis av glade rockere på Tons of rock festival i Halden. Var dette et konsert år, som på ingen måter skuffet et musikkglad hjerte. For det er ingen tvil om at konsert kvelder som disse har bringt mye latter igjennom året. Ifra plekter fanging på konsert med The Vamps, fangirling på Demi konsert, og latterkrampe over ugle allsang på 5SOS, så kan man mildt sagt si at dette har blitt noen utrolig morsomme minner i minneboken for året. OOoooOOOooooo (bare Mamma og Ida vil forstå denne, haha).





Dette var året hvor jeg fikk min første store sponseravtale. Året hvor jeg var så heldig at jeg fikk muligheten til å bli «havfrue ambassadør» for Evig Lykke, og holdt min aller første konkurranse på Instagram (Wow, føler meg nesten som en skikkelig influencer jeg nå, dere). Dette var året hvor vi feiret 20års jubileumet til serien som endret livet mitt, Sex & the city. Året hvor 5 Seconds of summer slo meg mildt sagt ned i tenårings skosålene med «Youngblood», og jeg gjennoppdaget Twenty one pilots. Big time! (Tusen takk IDA!). Dette var året hvor jeg innså at «gamle flammer» kalles flammer for en grunn, fordi de er skapt for å slukkes en gang. Året hvor jeg stekte min aller første kromkake, kjøpte min første crop top (where my plus size girls at), og året jeg innså at hva en jente virkelig trenger, er en bestevenn (både en med og en uten pels). Dette var året hvor jeg fikk overraske bestevenninnen min med en ekte hjemmesnekret 10års jubileums gave, som virkelig forteller historien om to sprøe jenter, som fant hverandre da de trengte det som mest. Året hvor jeg pakket opp bagen og lot alle beskymringer bli igjen hjemme, da jeg og Mamma tok den årlige bursdagsturen til Gøteborg. Året hvor jeg fant ut at Rihanna kan sminke bedre enn musikk (I know, I know. Men har dere prøvd highlighten hennes? girl.). Samt oppdaget en lang liste med nye produkter, som alle har fått en fast plass på badet, i sminkeskapet og i hjertet mitt. Dette var året hvor Backstreet boys reddet hele 2018 med «Don’t go breaking my heart», jeg lærte at man aldri burde si «skal bare» før man gjør noe, og at det finnes få ting som er morsommere enn Onkel Jan på snapchat.

Dette var året hvor jeg fant ut at den eneste du noen gang trenger å høre på, er magefølelsen din, og at det eneste du kan gjøre når ting blir tøft, er å vise at du er tøffere. Dette var året hvor jeg tror omverden har gitt meg mer grå hår enn jeg har hårstrå på hodet, og hvor jeg innså nettopp hva det betyr å hente tålmodighet ifra innerst inne i sjela. For er det en ting som jeg virkelig har funnet iløpet av året 2018, så er det tålmodighet. Tro meg, alle de som har hørt historiene mine i løpet av året, vil uten tvil forstå hva jeg mener.




2018, du har virkelig vært noe helt for deg selv. Du har gjort ditt ypperste for å forsøke å vippe meg av pinnen. For å holde meg på benken, og sette meg ut, med alle de utfordringene du har sendt min vei. Tusen takk. For uten ditt innspill til historien min, så hadde jeg aldri funnet tilbake styrken, takknemligheten og ydmykheten som jeg i dag sitter igjen med, nå som ditt kapittel avsluttes. Du har åpnet opp øynene mine til hva som virkelig betyr noe, hvem som holder ekstra penner til historien min, og hvem som aldri ønsket noe annet enn en overskrift. Tusen takk for at du lærte meg å være takknemlig for det jeg har i livet mitt, for alle de øyeblikkene av glede du har bringt meg, og ikke minst for alle de dagene hvor du har fått meg til å ville rive ut hvert eneste hårstrå jeg har på hodet. Uten de, så hadde jeg aldri funnet ut av hvor jeg skal gå videre. Det har vært et unikt år, for å si det mildt. Men nå føler jeg meg klarere enn noen gang, til å starte igjen med ny pen, ny pc, og nye tegne ark i morgen. Klar for å se hva 2019 har i vente for meg, og kapittel 28. Tusen takk 2018, du virkelig ga meg bank i år, men vet du hva? Du virkelig slår som en pyse! HA! ;P




Før jeg trekker kosegenseren over hodet, setter på noe sprøtt på tv, og kryper inn i mitt lille hi (yes, kosekveld hos meg i dag dere). Så ønsker jeg å benytte sjansen til å sende ut verdens største tusen takk til alle dere som har lest bloggen min og har vært med på reisen i 2018. Om dere var her ifra begynnelsen, eller hoppet på et sted «along the way», så er jeg evig takknemlig for at dere har gitt meg en sjanse. For at dere er med meg på å skrive en historie, som jeg håper vil endre verden en dag. Jeg er kanskje «bare» en jente, men jeg er en jente som ønsker for verden. Som ønsker å hjelpe, og som ønsker å være forandringen hun ønsker å se i verden. 2019, vil bringe mange flere minner til denne historien, og jeg håper med alt jeg er, at vi sammen kan finne en måte å skape noe helt unikt, ut av drømmer, styrke og en liten krype pixie dust. Det er så mange drømmer som blomstrer på innsiden av hjertet mitt, som jeg gleder meg til å sette til live i 2019, og dele med dere alle sammen. Get ready, Peeps! <3

Team YourCarrie. Det finnes ikke ord for å forklare den takknemligheten jeg føler ovenfor dere. Tusen takk for at dere har plukket meg opp ifra bakken, børstet av skuldrene mine og har hjulpet meg med å skape magi her på bloggen i år. Denne reisen ville ikke vært det samme uten dere, og jeg gleder meg mer enn ord kan forklare, til å se hvor 2019 vil ta oss. Dere er magien som fyller drømmene mine, og styrken som holder meg på veien, tusen takk! <3

Tusen takk til alle dere som har hatt troen på meg, som har støttet meg, og som har gitt meg noe å bevise, i år. Jeg er så takknemlig for dere alle sammen, og gleder meg til å skape nye drømmer i året som kommer <3

Tusen takk for et utrolig 2018, alle sammen <3
Jeg håper dere får en fantastisk feiring, og ønsker dere alle sammen et riktig godt nytt år, fylt med minner, historier og latter. 2019, what’s good?.

Pass godt på dere selv ikveld, and stay safe out there, friends!

TUSEN TAKK FOR ET UTROLIG ÅR, TEAM <3

I love you all, SO much <3 



All my love

CARRIE ♥








We wish you a Merry Christmas







Kjære alle mine «Peeps» der ute <3

Imellom smarties spising, julemorgen og Pepsi’s jule eventyr. Tenkte jeg stikke innom for å ønske dere alle en riktig god jul og en fantastisk juleaften, hvor enn dere måtte befinne dere idag <3

Jeg håper dere får en kjempe koselig feiring og at alle deres ønsker vil komme i oppfyllelse denne julen :)

From all of us, to all of you…Merry Christmas <3


Home For Christmas



God førjulstid, alle sammen <3 


Hvordan går det med juleforberedelsene deres, folkens? Begynner dere å bli klare for den store juledagen? :) 
Selv, så skal jeg innrømme, at her på min kant så har det gått i et tempo som ikke kan måles på noen annen linje enn med en formel-1 bil på banen. Med andre ord; full fres!. For når jeg ikke har vært på jobb, så har jeg løpt rundt meg selv i et evig kaos for å forsøkte å huske alle juletradisjoner, gaver jeg planlagte å kjøpe i Oktober, og ikke minst alle de små detaljer som er med på å gjøre julestemning i hus og hytte. Ok, kanskje ikke så mye hytte, men dere ser hvor jeg hadde tenkt meg med den, ikke sant?. Så i «YourCarrie» verden, har det vært mange jern i ilden, den siste tiden. Noe som gjør at det ikke har vært mye tid til overs, for å sette seg ned og fortelle dere om alt det morsomme som har skjedd imellom timelistene her hos meg. Så i ekte «YourCarrie» fashion, så tenkte jeg at jeg skulle oppdatere dere, ved å vise dere noen bilder ifra min førjuls tid, så langt.

Førjuls tiden har for meg vært fylt opp med både julemarked sammen med familien, Pepsi sin bursdagsfeiring (GRATULERER MED DAGEN, PEPS! <3), Pepperkake baking, julekalender laging, og julegave shopping. Julekort og gaver har blitt sendt via Nissens hjelpere (aka Posten), julesangene har blitt sunget inn i hus og bil, og jeg har oppdaget at jeg har et skjult talent for å steke krumkaker. For ja, jeg har i år stekt min aller første krumkake (kremt…og nailet det på første forsøk. Yes, jeg er faktisk litt stolt av det). Alle produkter i butikken som har ordene «pepperkake», «jul», «snø», eller «peppermynte», har blitt smakstestet, og dusjen har blitt forvandlet inn til en blanding av kanel, peppermynte og friske epler. Yes, det er virkelig jul i alle kriker og kroker av mitt liv, på denne tiden av året. Kall meg gjerne sprø, men ifra November til Januar, så lukter jeg som en blanding av pepperkake og after eight, og tar på meg rollen som nissens trofaste snømann. Eh….snøjente?. You get it. Jeg har i år holdt min aller første julekonkurranse (følg meg på Instagram for all moroa), har pakket inn flere julegaver enn jeg noen gang har gjort, og har planlagt noen spennende nye ting for 2019 (stay tuned!). 
















Førjuls tiden min har virkelig vært et eventyr så lang, og jeg gleder meg virkelig til å kunne roe ned, og tilbringe litt kvalitets tid sammen med de som betyr aller mest for meg, denne julen. Med god mat, gode kaker og ikke minst Donald, Askepot, Timmy og alle vennene mine i Disney. 

Det har virkelig vært en tid for å opprettholde alle de tradisjonene som betyr så utrolig mye for meg, samt skape nye, som jeg gleder meg til å fortsette med videre i årene som kommer. Det har vært en tid for å tenke over hva som virkelig betyr noe, å se muligheter der hvor andre kanskje ser hinder i veien, og for meg, så har jeg brukt tid på å finne ut hva nettopp «lille jeg» kan gjøre, for å bidra til å gi noen andre der ute den beste juletiden de kan få, i år. Om det er familie, venner, ukjente, eller bekjente, så har jeg i år gjort mitt alt for å spre juleglede hvor enn jeg går, ved hjelp av det jeg har å gi. For det handler ikke om hvor mye penger du bruker på julegaver, eller hvor stort treet som står i stuen din er. Julen handler om omtanke. Det er som Mammaen min alltid har lært meg; Vi kan kanskje ikke alltid hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Det er nettopp de ordene jeg har tatt med meg inn i julen min i år, og ønsker å ta med meg videre inn i det nye året som kommer. Vi alle kjemper hver våre kamper, og mange av oss, får ikke fri ifra disse kampene, selv i julen. Så kjære du som leser dette. Vær så snill, vis noen litt omtanke i dag, og send en varm tanke til de der ute, som kanskje ikke har annet enn julegleden gjemt i sitt hjerte. 
Du vet aldri hva det smilet, det ordet, den gaven eller det julekortet, kan gjøre for noen. Det kan faktisk forandre hele historien. 


Så kjære alle sammen. Vær så snill,  stopp opp i et minutt, hold rundt hverandre der ute, og vis hverandre den ekte betydningen av juletiden, i år.
Det er så enkelt å bli revet med på denne tiden av året, at noen ganger så trenger vi bare den hånden som viser oss hva som virkelig betyr noe. Tusen takk Mamma, for at du alltid er den for meg! <3

 

All my love

CARRIE ♥










Familiens Kokosmakroner


Hei alle sammen. 

Endelig er det Desember og tid for litt julekos igjen. Idag skal jeg ta dere med inn på kjøkkenet vårt, på kokosmakron-baking.
Kokosmakroner er en storfavoritt i familien vår, i julen. I årene som har vært, så har jeg prøvd mange oppskrifter, men de siste årene har jeg forelsket meg helt i denne. Den blir alltid vellykket og god. Så i år vil vi dele den med dere :) 




Familiens Kokosmakroner 


Her er hva dere vil trenge 

4 eggehviter 
200g Sukker
200g Kokosmasse



Start med å skille eggehvite og eggeplommene. Ha eggehvite i en kjele og visp lett sammen. Tilsett så sukker og kokosmassen, sett kjelen på middels varme og rør til massen blir som en tykk grøt (ca 8-10 minutter). 
Hvis du bruker sterkere varme, kan det fort svi seg, så pass på!. 

Dekk et stekebrett med bakepapir og sett massen på brettet, i store topper med en teskje. Stek så midt i ovnen på ca 180 grader, i ca 12 minutter, til de har fått en gyllen farge. Avkjøl på en rist, og fyll jukeboksene fulle…..eller kos deg med en liten smak ;) 




Tenk, idag er det 2.advent alt. Desember går alltid så fort. Kanskje fordi det er så mye kos som hender da?!. :) 

Jeg ønsker dere en fin adventstid, alle sammen. Kos dere masse og husk på hverandre i denne varme tiden. Alle kan trenge en ekstra klem. 


Vi sees snart igjen, på jule kjøkkenet :) 

Stor klem fra

Wenche (Mammaen til Katarina) 














Christmas With Carrie 2018

 

 

God Tirsdag alle sammen og velkommen til….wait….
Velkommen til første innlegg i «Christmas with Carrie » 2018 <3

 

Yes, vi har nå kommet til den tiden på året hvor skjelettene pakker sammen sakene og tar turen opp på loftet igjen, og julenissene titter frem ifra de støvete lofte hyller, for å spre juleglede til alle som skulle komme bankende på vår dør, i førjuls tiden. For selv om de mange skeptikere der ute, fortsatt tenker at det er for tidlig for julens gledes ring, så er det i tradisjon tro, den største juleglede og finne hos meg og mine. For etter en hektisk Oktober, fylt med så mye Halloween sprell, etterfulgt at et lite pust i bakken, i mellom slagene. Så er jeg nå så utrolig klar for å invitere dere med inn i varmen, hjemme hos meg, med julegløggen på komfyren, pepperkakene i ovnen og fyr i peisen. For i ekte «YourCarrie» tradisjon, så returnerer selvfølgelig juleferien «Christmas with Carrie» i år. For selv om julen for meg i år, vil tilbringes i stor grad ved å spre juleglede til alle kunder på jobb, så legger ikke det noen demper på den julegleden, som jeg virkelig håper vil glede, motivere og kanskje også inspirere dere alle igjennom November og Desember, her på bloggen. For som dere vet, er det en ting Team YourCarrie kan nesten like bra som Halloween, så er det uten tvil julen. Så her er det masse moro i vente fremover, for både store, små og alle dere jule alver der ute slik som oss, som allerede er å finne med nisseluen på, og pakke papir under armen. Kan dere tro det, jeg har allerede kjøpt inn 4 ruller med pakke papir og hamstret opp halvparten av silkebåndet til Flying Tiger i går. Yes, it´s that time of year again, Peeps! <3 

 

 

 

 

Jeg gleder meg så utrolig mye til å ta dere med meg inn i juletiden til meg og resten av Team YourCarrie i tiden fremover, fram til nyttår. Til å ta dere med på alle de tradisjoner, overraskelser og gledesfylte stunder som alle er med på å gjøre denne tiden på året, så utrolig spesiell. Om det er med snøen dalende ned utenfor vinduet, eller med frost lagt bakke, så vet jeg at sammen så skal vi lage en julestemning som er Hallmark verdig. I alle fall hvis Mamma fortsetter og se på alle disse Hallmark julefilmene, hun har gjort den siste tiden. Jeg er mild sagt en film vekk ifra å leve i en klisje´juletilsettning. Så mine kjære Peeps, spenn dere fast, og gjør dere klare for å finne frem den sterkeste juleglede som finnes i deres hjerte. Ta pakke papirer fatt, finn frem favoritt koppen med gløgg, og sett på julelista på Spotify, for nå setter vi igang. Dra frem jule-genseren ifra bakerst i klesskapet og skriv ned handlelisten (Eller handlelistene…….Ja, Mamma, jeg titter på deg ja! hihi ;D). Pakk dere godt inn i julens ånd, og dra lua godt ned over ørene, så setter vi av sted ut på gave shopping, julemarked og turer ute i jule belyste gater, sammen med ivrige pelskledde haler. Finn frem alle oppskriftene ifra generasjonene før dere, og dra på dere juleforkleet, for en skikkelig bake økt med alle de 7 slagene, eller……hmm…kanskje vi skal si 10?.

 

 

 

Jeg håper virkelig at dere er klare for å tilbringe julen sammen med oss, og at dere gleder dere like mye som det jeg gjør, til den magiske juletiden som nå ligger foran oss. For det finnes få ting som kan måle seg med magien av et lysende juletre, eller lukten av hjemmebakte julekaker i hele huset. Tonene til alle favoritt julesangene ifra hvert et rom i huset, blandet med gleden av å gi tilbake til de som betyr aller mest for oss. Det finnes få ting som kan måle seg, med magien av julen. That, is Christmas to me <3 

 

Så jeg håper virkelig at dere tar dere tid til å tilbringe litt ekstra tid sammen med de som betyr aller mest for dere i år, og at dere finner juleglede i alle de innblikkene inn i min jul, som vil komme her på bloggen fremover. Det betyr så mye for meg, å få kunne ha dere med meg inn i en tid som er så spesiell for min familie, og som uten tvil bringer frem troen på magi, til den lille piken i mitt hjerte. Jeg gleder meg så mye, til å ta dere med på juletradisjoner, teste ut nye ting, tilbringe litt kvalitetstid på kjøkkenet, og inspirere til julegleder for store og små. It´s time for some much needed magic, my friends <3 

 

Jeg håper dere har en fantastisk fin kveld videre, og at jeg ser dere tilbake her for mer julemoro sammen med meg og resten av Team YourCarrie <3

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

Get ready for some Christmas Fun! <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Behind the scenes of «This is Halloween» 2018

 

 

Hei alle sammen og velkommen til det siste offisielle
blogginnlegget i «This is Halloween» serien, for i år <3

 

Jeg håper dere alle sammen hadde en fantastisk fin Halloween i går, og at årets kostymer virkelig slo ann på Halloween kvelden. Selv, så var jeg i går og finne med pysjen på, godt gjemt under dyna med The nightmare before Christmas, og Halloween videoer gående på tv skjermen. Den perfekte rolige Halloween kvelden, som jeg ønsket meg. Vel, minus hele slimete luftveier tingen da. Men ellers så var det virkelig den rolige kvelden jeg trengte. Nå har vi kommet oss til 1.November, noe som betyr at vi endelig skal ta for oss mitt favoritt blogginnlegg i løpet av hele «This is Halloween». Nemlig «Behind the scenes», hvor vi tar turen tilbake, for å se på alt den morsomt, sprøe, og koselige Halloween moroa som har foregått her i YourCarrie verden, i månedene med planlegging og skaping, av serien «This is Halloween».

Først så vil jeg starte med å si at det har virkelig vært en utrolig reise, i år. For på mange måter så har Oktober bydd på så mange utfordringer, men på samme måte så utrolig mange muligheter, og øyeblikk, som har gått ned i historieboken, som noen av de koseligste Halloween minnene i minneboken så langt. Ifra å se min lille Amalie ta opp sminkekostene og finne sin helt egen Halloween glede, til å selv ha skapt karakterer som jeg er så ubeskrivelig stolt av. Det å ha tatt et steg tilbake til mine røtter på ungdomsskolen, med et hjerte som har vokst seg sammen sterkere, enn hva jeg noen gang trodde var mulig. Det har uten tvil satt sine preg på meg, og har gjort at jeg har funnet ny inspirasjon til hva jeg ønsker å gjøre fremover. Det å få skape blogginnlegg sammen med noen av de som betyr aller mest for meg, og på samme måte finne tilbake til den jenta i meg som brenner for lidenskapen sin, det har vært noe som jeg har elsket, med å gjøre denne serien i år. For ikke bare har «This is Halloween» blitt så betydningsfull for meg, men også for så mange andre rundt meg, og så mange av dere. Det har blitt til en egen liten tradisjon, en jeg har bygget opp ifra min egen fantasi, og som nå lever videre hvert eneste år, ved hjelp av alle dere. Jeg er virkelig heldig som får lov til å skape, glede og inspirere hvert eneste år, med å bare gjøre noe jeg selv elsker. Det er rett og slett ubeskrivelig.

 

Da jeg satte meg ned for å samle sammen alle bildene til dette blogginnlegget, kunne jeg ikke gjøre annet enn å smile. Ikke bare på grunn av Onkel sine morsomme uttrykk, det faktum at du finner han i en blond «Marilyn» parykk, eller at jeg ser ut som et fargekart etter at Amalie har skapt sin fantastiske kreasjon på meg. Men fordi det ligger så mye kjærlighet bak årets Halloween serie. Hver gang jeg ser tilbake på disse bildene, så gir det meg så mye glede i hjertet mitt, nettopp fordi jeg ser på bilder som viser den kjærligheten til meg og mine drømmer, som vises så tydelig ifra de som i år har vært med på å skape «This is Halloween». For å være ærlige med dere, så var det en tid i år, hvor jeg følte jeg hadde nådd punktet og ikke orket å fullføre. Jeg følte at kreativiteten min hadde rent ut ifra et ukjent sted, og at jeg rett og slett ikke orket å forsøke lenger. Heldigvis, så er jeg så heldig at jeg har et utrolig godt team rundt meg, som kjenner meg bedre enn noen andre. Som vet at jeg ikke ville gi opp, men at jeg bare trengte et dytt i riktig retning. Så med all kjærlighet i verden, så plukket de med opp, børstet av skuldrene mine, og ga meg den inspirasjonen jeg trengte, til å finne tilbake til den Halloween gleden som lever på innsiden av hjertet mitt.  Nei, det har ikke alltid vært en dans på sorte roser her i Oktober, men sammen så har vi stått sammen og skapt noe som gjør meg så takknemlig, da jeg ser tilbake på det. Så det er med det største håp, jeg håper at nettopp du der ute som ser dette, kan selv føle på den kjærligheten, da dere ser tilbake på denne ville reisen igjennom «This is Halloween», og at dere tar denne muligheten til å takke de der ute, som er deres team. For uten mine støttespillere, hadde jeg aldri vært der hvor jeg er i dag. Det samme gjelder nok for mange av dere der ute også. Så vær så snill, gi en klem, send en sms, eller ring, den/de der ute, som står i deres hjørne og heier på dere <3

Wow, nei. Nå kommer «the waterworks» her dere, så da tenker jeg at vi kanskje tar å snurrer film jeg….eller snurrer bilder. Så gjør dere klare for «Behind the scenes of This is Halloween 2018».

 

Enjoy! <3 

 

 

Wow, det var litt av en tur!. En tur igjennom så mange fantastiske minner, som jeg er så glad for å ha fått hatt med dere alle sammen på. Jeg håper dere har koset dere med å ta en liten sniktitt bak blogginnleggene som kom til live i år, de som ikke ble noe av og alt det sprøe som skjedde imellom.  Samtidlig som jeg virkelig håper at dere har koset dere like mye med årets  «This is Halloween», som det jeg har gjort. Jeg er så evig takknemlig for hver og en av dere, som hvert år titter innom Halloween serien min, og som hvert år støtter drømmen som startet som en liten ide og har blitt til en tradisjon. Tusen takk <3

 

Før jeg pakker vekk skjelettene, gresskar og spøkelser for i år, så ønsker jeg å ta muligheten til å takke alle de som har vært en del av «This is Halloween» i år. Team YourCarrie. Wow. Det har virkelig vært en utrolig reise igjennom denne Halloween tiden, og jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri hadde klart det uten deres hjelp. Mamma og Onkel, mine aller største støttespillere, som virkelig har gitt deres alt for meg og denne serien i år. Dere har satt deres verden på vent for min, og har gjort alt dere kan for å stille opp på alt jeg trengte hjelp til, for å få hvert eneste blogginnlegg til å bli så bra som jeg overhode kunne få det. Dere har tatt alle utfordringer på strak arm, vært med på hver ide som en selvfølge, og har stilt opp mer enn jeg noen gang vil kunne klare å takke dere for. Denne serien er uten tvil dedikert til dere i år. Dere betyr mer for meg enn hva noen ord kan begynne å beskrive. Ifra bunnen av mitt gresskar hjerte, Tusen tusen TUSEN takk! <3

 

Tusen takk til min bestevenn i pels, Pepsi. For at du alltid er med meg ut på eventyr og gir meg en støttende snute dytt, da jeg trenger det som mest.
Du har uten tvil gjort denne serien til noe og smile av i år, Boff <3

 

My loves, Amalie og Liam. Den gleden ved å kunne ta dere med inn i et eventyr som betyr så mye for meg, er noe som Tante aldri kunne ha sett komme. For ifra den dagen dere kom til verden, så lovet jeg dere at jeg skulle ta dere med på alle eventyr som verden hadde og tilby oss. Så da Amalie i fjor oppdaget Halloween for første gang, og i år fant sin egen Halloween glede. Var det ingen tvil i mitt hjerte, at jeg valgte riktig, da jeg så på dette som et eventyr for oss. For med den kreativiteten som bor i dere, så er jeg overbevist på at dette bare er begynnelsen. Tusen takk for at dere stoler på Tante og alltid gir meg ny inspirasjon, til å skape noe som en dag vil gjøre dere så stolte av meg <3

 

Ida, my bestie. I år har du virkelig slått deg fult ut i min Halloween glede, og har vært min «wing woman»  i planleggingen av så mange looker og ideer. Selv om noen av de, ikke ble med i årets serie, så har din kreativitet og kjærlighet inspirert meg til å se utenfor boksen min, og stole på egen kunnskap. For ikke å snakke om at du i år har tatt på deg din største challenge yet, å sminke meg. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for å ha deg med i teamet mitt. You make me better, thank you! <3

 

Tusen takk til Tone og alle elevene på min gamle ungdomsskole, for all støtten, og for at jeg fikk muligheten til å inkludere dere i årets serie. Den dagen betydde virkelig så mye for meg og Amalie, og har gitt oss et minne som jeg håper vil leve for alltid i minne boken til Amalie. Jeg vet at den uten tvil kommer til å gjøre det i min <3

 

Sist, men på ingen måte minst. Så vil jeg igjen si tusen tusen takk til alle dere der ute som har lest, delt, kommentert på blogginnleggene til «This is Halloween» i år. Til alle dere som har sendt meg meldinger, som har likt bildene mine på Instagram av lookene mine, og som har støttet min Halloween i år. Ord kan ikke begynne å beskrive hvor mye dere betyr for meg, og hvor mye det betyr og ha noen som støtter dine drømmer. Sammen, så lager vi et ubeskrivelig Team, og jeg er så glad for å ha dere her sammen med meg. Uansett om vi kjenner hverandre eller aldri har snakket sammen før, så er jeg så takknemlig for at du er her, og jeg håper at jeg en dag vil få muligheten til å takke deg i «real life» <3

 

Nå skal jeg pakke sammen litt her tror jeg, før jeg blir alt for sentimental. Woops, too late. Men jeg vil dere alle skal vite at jeg virkelig har satt pris på all støtten jeg har mottatt i år. Team YourCarrie har vokst seg så mye større enn hva jeg trodde mulig, da jeg satt i sengen min i 2014, og lurte på om noen i det hele tatt ville se mine blogginnlegg, hvis jeg satset på denne drømmen. Wow, tusen takk for at dere har bevist for meg at en dag, så skulle det vise seg at noen skulle gjøre nettopp det! <3

 

I love you all, with all my Halloween heart! <3 

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

From the bottom of my heart, Thank you! <3

 

 

 

 

 

Pumpkins of the year

 

Happy Halloween, Peeps! <3 

 

YES!, nå er endelig den store Halloween dagen her. Den store dagen som vi har telt ned til i hva som føles ut som for alltid. Noe som kanskje kan ha å gjøre med at jeg selv har hatt nedtelling i et helt år nå. Men det er så utrolig å tenke på at vi allerede har kommet frem til 31.Oktober, for jeg synes ikke det er lenge siden jeg skrev det aller første blogginnlegget for «This is Halloween» serien i år. Nå 31 innlegg senere, så er vi her. Klare for å ta frem kostymer, godteskålen og favoritt halloween filmen på tv. Selv så skal jeg i tradisjon tro tilbringe Halloween kvelden i senga med «The nightmare before Christmas» på tv-skjermen og dyna godt dratt opp rundt meg. Med lysene slukket og allsang faktoren på topp. For det finnes ingenting som kan slå Jack Skellington og vennene i Halloweentown, på Halloween kvelden. Spesielt når man ligger rett ut med no luftveisinfeksjon/influensa shit, og har blitt bestevenn med astma medisinen ved siden av senga ;P

 

En annen Halloween tradisjon for «This is Halloween» hvert år, er gresskar lyktene. Som lett har blitt til min store favoritt tradisjon igjennom hele Oktober. Så idag tenkte jeg at det helt klart var den beste anledningen på å dele mine Halloween gresskar lykter for i år, med dere. Før dere sier noe, JA, jeg gikk litt vill i butikken og tok med meg to gresskar hjem. La oss være ærlige her, jeg klarte jo ikke å velge imellom de, så da ble det eneste logiske valget at begge ble med meg hjem. Vi forlater jo ikke et gresskar i butikken?!. Så i år, så er inngangspartiet vårt virkelig Halloween dekorert med både spooky gresskar lykter og skjelett som vokter døren. En Halloween-elsker verdig, dontcha think?!. Det morsomste med dere hele var vel synet av stakkars Ida, som skulle hjelpe med med å bære inn disse gresskarene og endte opp med å se ut som gresskar mannen, der hun kom gående, da det ene gresskaret var større enn hennes eget hode. Ida på den andre siden, ville vel heller sagt at det morsomste øyeblikket på vår gresskar ferd, var synet av meg med hodet først ned i den store kartongen med gresskar, med rumpa rett opp. I et evig forsøk på å få tak i det største gresskaret i hele butikken, som selvfølgelig lå på bunnen av den store kartong struten de hadde gresskarene i. Yes, dere kan tro det var et syn. Men alle som kjenner meg, vet at når jeg først har bestemt meg for noe, så skal jeg få det til. Gresskar, drømmer, baking eller hva det måtte være. When theres a will, theres a way, my dear ;)

 

 

 

Nå kan jeg høre at dyna roper imot meg igjen, så da gjenstår det vel egentlig bare for meg å ønske dere en riktig god Halloween, Peeps <3
Jeg håper dere alle sammen får en fantastisk Halloween idag, og at dere gjør denne kvelden minneverdig og spooOOoooky :)
Det har vært så utrolig koselig og gi dere Halloween stemning igjennom hele Oktober, og jeg gleder meg virkelig til å ta all min glede for denne tiden på året, med meg videre på nye eventyr her på bloggen (følg med!). Men selv om Halloween dagen nå har kommet, så gjenstår det fortsatt et blogginnlegg igjen i «This is Halloween» serien. Hvor vi avslutter serien for i år, med morgendagens «Behind The Scenes» blogginnlegg. Her vil dere få en liten snik titt inn i hvordan det har sett ut bak kulissene, eller bedre sagt, bak blogginnleggene, i år. Samt alle de fantastiske mennesker og dyr, som i år har vært med på å skape en Halloween inspirert serie, som mildt sagt har gjort meg så ufattelig stolt av å ha et så godt team rundt meg, som det jeg har. For uten Team YourCarrie, så hadde aldri denne serien vært det den er i dag <3
Det har vært en utrolig reise igjennom Halloween inspirerte blogginnlegg, som har inspirert meg til nye høyder for neste år. Jeg håper virkelig at jeg ser dere her igjen imorgen, for en liten smule mer Halloween moro, før julemusikken stemmer inn ;)

 

Stay safe and warm out there tonight, my loves!
From my house to yours, Happy Halloween <3

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

  

Vi sees imorgen for «Behind the scenes of This is Halloween 2018», Peeps! <3

 

 

 

 

 

Halloween Oreo kake på 1-2-3, med 4 ingredienser

 

 

Hei alle sammen og velkommen til
dag 30 av «This is Halloween» <3

 

Er det bare meg som er i så utrolig Halloween stemning idag, eller er dette flere av dere der ute som gleder dere like mye over at den store Halloween dagen er imorgen?. Selv så har jeg hatt en ganske så Halloween fylt dag idag, med å lage gresskar lyktene for i år (yes, LYKTENE), samt snekre sammen dagens blogginnlegg sammen med Mamma og Onkel Jan. For dagens blogginnlegg er intet annet enn Onkel sin ide. For noen dager siden sendte Onkel meg en oppskrift han hadde funnet ifra TINE, om en super enkel Oreo kake, som bare inneholdt 4 ingredienser og teknisk sett null baking. Så som dere sikkert skjønner, så var jeg allerede med ifra jeg hørte ordet Oreo. Så da jeg fikk oppskriften i hendene mine, tenkte jeg stille for meg selv, at dette virket jo til å være ganske så rett frem og enkelt, som oppskriften fikk det til å høres ut som. Så med godt mot, kjøpte jeg inn alle de 4 ingrediensene, og tok med meg Mamma ut på kjøkkenet for å forsøke å lage denne kaken. Men, som dere kanskje vet, hvis dere har lest bloggen min en stund. Er at jeg aldri liker å gjøre ting helt som alle andre, så jeg bestemte derfor for å gjøre denne kaken om til små porsjons kaker, som egner seg godt til dessert på Halloween kvelden (eller når som helst, når du føler for noe godt).

Vi fulgte den samme oppskriften, men delte det opp i glass i stedet, for å servere det i litt mindre porsjoner, enn hva det opprinnelig er i oppskriften. For det fine med nettopp denne kaken, er at mulighetene er uendelige. Glutenfri? Ikke noe problem, bare erstatt Oreo med glutenfrie Oreo og smeltet glutenfri sjokolade i kremen. Laktosefri? erstatt sjokolade sausen med smeltet laktosefri sjokolade, laktosefri kremfløte, og laktosefrie Oreo, eller hvem type kjeks dere selv ønsker. Her er mulighetene så mange, så dette er en kake som de aller fleste vil kunne ha glede av.

 

Selv, så kommer jeg til å skrive oppskrift og fremgangsmåten vi gjorde, i dette blogginnlegget, men hvis dere ønsker å se den opprinnelige oppskriften, samt video av hvordan dere gjør dette, så finner dere den her :)

https://www.tine.no/oppskrifter/kaker/krem-og-sjokoladekaker/skummel-sjokolade-trifle

 

 

 

Her er hva dere vil trenge (Til ca 6-8 porsjoner): 

 

300g Oreo kjeks 
50g Meieri smør 
9dl Kremfløte 
Ferdig sjokolade saus 

 

Ekstra
Sprøytepose 
Tannpirker/tregrillspyd

 

Start ved å knuse opp ca 300g Oreo kjeks i en bolle, tilsett så ca 50g smeltet meieri smør, og rør godt sammen. Pisk så opp kremfløten til en luftig krem, og del denne opp to boller, hvor dere blander inn ca 2dl ferdig sjokolade saus i den ene bollen med krem, for å lage sjokoladekremen til denne kaken. Fyll så to sprøyte poser med de to kremene. Dette er ikke noe dere trenger å gjøre, men det gjør det utrolig mye lettere og fylle glassene på en fin og stilren måte, enn ved å bare bruke en skje. Så jeg anbefaler dere og kjøre i gang med sprøyte poser på denne her. Når vi har kommet så langt, så er vi klare til å sette sammen kaken vår. Start først ved å legge et passe tykt lag med Oreo kjeks blandingen i bunnen av glasset, sprøyt så på et lag med sjokoladekrem, før dere bygger dere videre oppover til toppen, som er et lag med vanlig krem. For å få et best mulig resultat, så lønner det seg og jevne ut laget med krem på toppen til en flat overflate. Hvis ikke dere har verktøy til dette (slik jeg er heldig med at Mamma har), så kan dere bruke en slikkepott. Det eneste punktet som gjenstår da, er å lage edderkopp spinn mønsteret på toppen av kakene våre. Dette gjør dere enkelt ved å ta den ferdige sjokolade sausen og lage et snurr mønster, før dere bruker en tannpirker eller et tregrillspyd, til å dra linjer ut ifra midten, for å lage mønsteret til edderkoppspinnet. Sett så kakene inn i kjøleskapet i ca en halvtime, for å få den til å virkelig sette seg, og dere er klare til å servere en Halloween dessert, som uten tvil kommer til å bli den store «snakkisen» rundt bordet ;)

 

 

 

 

Jeg er så ufattelig heldig, som har et så utrolig bra team rundt meg, som alltid holder et øye ute for nye og morsomme ting for meg til å teste ut. For det er ikke alltid det trenger å være det største, dyreste eller mest sjokkerende. Noen ganger, så trenger du bare noen som tenker på deg. Jeg er så stolt over at den siste oppskriften jeg deler med dere i årets «This is Halloween», er en som Onkel har valgt ut, og at det er en ifra Tine. Et bedrift som spiller en helt spesiell rolle i min families historie. Vet dere, noen ganger, så trenger man bare å gå tilbake til sine røtter, for å finne ut nettopp hvor veien videre går ;)

 

Tusen tusen takk til Onkel Jan og Mamma, for all den gode hjelpen til dette blogginnlegget, og ikke minst Tine, for en utrolig morsom oppskrift, som uten tvil kommer til å bli brukt flere ganger her hos Team YourCarrie. Nå kan jeg høre at sjokoladesausen roper imot meg, så da gjenstår det vel bare for meg å si, tusen tusen takk for at dere sjekket ut dagens Halloween inspirerte blogginnlegg. Jeg håper jeg ser dere her igjen imorgen, for siste dag av «This is Halloween» for i år (eller….teknisk sett, nest siste) <3

Ønsker dere alle en kjempe fin kveld, der ute ;) 

 

LATER, PEEPS! 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

Vi snakkes imorgen for dag 31 av «This is Halloween» <3

 

 

 

 

Carrie´s Halloween Haul: Part 2

 

Hei alle sammen og velkommen til dag 29,
av «This is Halloween» <3

 

 

Er det bare jeg som synes at denne måneden har gått utrolig fort?. Snart så er vi ved enden av «This is Halloween» for i år, og skal hente ned julenisser, snømenn og engler ifra loftet. Men før vi gjør det, så har vi noen dager fylt med så mye Halloween moro i vente. For vi skal lage årets gresskar lykt, ta en tur inn på kjøkkenet igjen, og ikke minst ta en titt «Behind the scenes» av «This is Halloween». Så her er det ikke slutt på moroa enda, nei. Idag tenkte jeg at jeg skulle ta dere med meg på en liten mini shoppingtur, i del 2 av min «Halloween haul» for 2018 (del 1 kan dere se her). Fylt opp med morsomme søte hodeskaller, forsmak på neste års «This is Halloween» og ikke minst, barndoms drømmer som endelig har kommet i oppfyllelse. Så her er det bare å finne frem shopping gleden, og bli med på Halloween moroa ;)

 

Let´s go, Peeps! <3 

 

 

 

 

 

 

Drink it up

Til min store overraskelse, så har Halloween i år funnet veien til Clas Ohlson også. Noe som gjorde at jeg kanskje mistet litt av vettet mitt i butikkhyllene deres, da jeg var en kjapp tur innom for noen dager siden. For da en hel butikkhylle med Halloween ting, lyste i mot meg, så klarte jeg bare ikke la vær, å ta med meg noen ting hjem. Blant annet dette super søte hodeskalle glasset, med lokk og sugerør. For hvem vil ikke ha et eget Halloween inspirert glass? I know I do! Denne kommer helt klart til å bli en fast kamerat på skrivebordet mitt i Oktober, da jeg skriver disse blogginnleggene til «This is Halloween».

 

 

 

 

 

Light ém up

En annen søt liten sak, som ble med meg hjem ifra Clas Ohlson, var denne telys holderen. For hvor morsom er ikke denne?.
Jeg vet i alle fall at jeg gleder meg kjempe mye til å tenne telys i denne, på Halloween i årene fremover. For den rustikke følelsen som tinn bokser gir, er noe som passer godt inn i stilen min, i alle fall. Plus, det går jo rett inn i den skumle stemningen av Halloween også da, men på en søt måte ;)

 

 

 

 

 

Next years Chocolate?

Den siste tingen som ble med meg hjem ifra Clas Ohlson, var denne Halloween inspirerte silikon formen. Selv så har jeg i flere år lett etter en slik silikon form, med Halloween motiv. For å lage noen søte sjokolade trøfler her på bloggen, til «This is Halloween». Så hvem vet, kanskje det blir noen spennende Halloween trøfler til neste år?.

 

 

 

 

 

 

Happy Halloween, Baby

Så lenge jeg kan huske, har jeg ønsket meg et slikt «Happy Halloween» gailander, til å henge over sengen min. I alle fall frem til jeg får meg en peis, jeg kan henge det på, da. For dere kjenner jo meg, skal det være halloween, så skal det gå fult ut med både glitter, spøkelser, hekser og zombier, the whole damn thing.  Så da jeg oppdaget denne hos «Flying Tiger», så var jeg ikke sen med å putte den ned i handlekurven min. Så neste år, får dere nok se mer til denne lille godsaken her, tenker jeg ;)

 

 

 

 

 

 

Jeg håper dere har koset dere på en liten mini shopping tur sammen med meg idag, og at jeg ser dere her igjen imorgen, for dag 30 av «This is Halloween». Wow, tenk dere, nå er det bare noen få dager igjen, til den store Halloween dagen, og ikke minst GRESSKAR LYKT LAGING! Noen som kan gjette at jeg er gira for det,enda? Yes, regnet med det, ja. Men frem til da, så skal jeg trosse høstkulden, sammen med bestevenninnen min, Ida, for å planlegge og finne litt morsomheter til årets Halloween kostymer. Noen som kan gjette hva vi skal være i år, eller? ;)

Vi snakkes imorgen, dere! <3 

 

 

 

LATER, PEEPS! 

 

 

All my love

CARRIE ♥