Jeg har sittet i flere dager nå og vridd hjernen min opp, ned og tilbake igjen. For å prøve å komme på ideer til hva jeg kan blogge om å fortelle dere.

Men for å være helt ærlig. Mitt liv de siste dagene er nok noe du sjelden vil høre om. Men guess what?!  du skal få høre om det anyways ;)

Mine dager i det siste har blitt tilbringt i sengen med fluffy dyne, halv fluffy puter som aldri virker å være akkurat sånn jeg vil ha de.
Jeg har vært «halv dopa» på nesespray med både saltvann, menthol, dødehavetssaltstein something og gud vet hva annet.
Paracet har vært en trofast følgesvenn og rommet mitt ser snart ut som et tårn av papir lommetørkler. «Slimbøtta» står trofast på nattbordet fylt med gøgg som har bosatt seg i hals-systemet mitt.
Varmeovnen står på full guffe, mens jeg hakker tenner så svetten spruter.
Min trofaste bunad, også kjent som joggetøyet, er på. Og mine fluffy kosesokker gjør at de 5 minuttene hvor jeg faktisk er varm, blir til at jeg koker levende.

Tven spiller «hjernedød» tv, med en eller annen «housewife» som ikke klarer å åpne døra eller hva søren hun prøver på.

Hostesaften smaker dritt men prøver mitt beste å svelge ned den brunne gugga som føles ut som om den har vært gravet opp fra bakken.
I håpet om at jeg kanskje skal kunne få beholde begge lungene på innsiden av kroppen. Selv om den ene lungen, mer eller mindre stikker ut av munnen min som en ekstra tunge.

Er det mulig å ha så mye snørr i en så liten kroppsdel som en nese, tenker jeg mens jeg snyter meg for hva som føles ut som gang nr 2000 idag.
Det skulle vært en lov mot dette. Jeg mener, hallo… hvor mye trenger jeg liksom?
Jeg skjønner tegninga. Jeg trenger ikke 300 kilo med snørr for å fortelle meg at denna jævla influensaen er noe dritt som har tatt over kroppen min.
Som gjør at jeg ikke kan sette foten utenfor døren uten 20 DOC halselinser i munnen.
For da hoster jeg meg ihjel, så folk tror jeg dør i hjørnet av butikken.

Du kan kalle meg «en mann» så mye du vil. Å si at jeg sytrer og klager.
Men kom tilbake til meg etter å ha født en «slimbaby» ut igjennom nesa og hostet opp lungen med lufttrykk fra stortåa å opp. Så skal vi se hvor tøff du er!

Nei, nå føler jeg at jeg har delt for mye info. Dere vet mer enn dere vil og jeg har helt klart gjort poenget klart at mine dager ikke akkuratt har vært veldig high fashion.

Da gjenstår det bare for meg å krype oppi senga mi igjen.
Banke opp puta mi fordi den ikke forstår hva komfortabel betyr, og kanskje ta 10 kilo nesespray til, I håpet om at mentholen kicker meg inn til en dvale.

Peace out folkens!  Se opp for influensa bitchen som står på hjørnet å venter på deg.

Snufs, kremt og host fra min seng til deg.

AAAAATTTSSSJJJJJOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO

runjrjrvdr