Your Carrie » 2014 » mars
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for mars 2014

A letter to my sister: «We’re forever unstoppable»

 

Det er utrolig og tenke på hvor langt vi har kommet.
Fra dager fylt med meldinger på nettby. Dager på samme rom, med Lady GaGa og All time low på full guffe fra pcen.
Og dagene vi farget håret i alle mulige farger (og farget hele badekaret i samme slengen.)

til dager med kjærlighetsproblemer, vonde stunder, lange skoledager, tårer og latter.

Til nå…På andre siden av det hele.
Vi er 8 år eldre. Noe smartere, en smule mer voksene enn vi var. Men forsatt de 2 jentene som holdt hele huset oppe med later og sladder, fra morgen til kveld.

 mybro

Jeg trodde aldri jeg skulle få noen søsken.
Jeg var overbevist om at det skipet hadde seilt for lenge siden og at det nærmeste jeg skulle komme en søster var mine bestevenninner.
Helt til jeg møtte deg og Jim.

Vi var søsken fra første stund.
og det tok ikke lang tid før jeg tok på meg «storesøster skoene» og ble din personlige bodyguard ;)

Hver eneste frier som kom på din dør ble nøye inspisert og vurdert.
Hver eneste venn eller bekjent ble memorisert og lagt merke til.
Noen ville sagt jeg var som FBI. Jeg vil heller si at jeg er en god søster.

Jeg har alltid vært en smule bekyttende ovenfor deg og har forsatt et øye i bakhodet som følger med.
Du vet, en storesøsters jobb er å passe på og se etter sine småsøsken :)

Du har kanskje vokst opp, flyttet ut og startet ditt eget liv, med den du elsker.
Men du er forsatt lillesøsteren, som kom inn i livet mitt når jeg trengte hun som mest.
Og det er noe jeg aldri vil miste.
Du er ikke bare min søster, men min bestevenn.
Min «partner in crime» og den eneste jeg kjenner som noen gang kommer til å vekke meg kl 4 på natta fordi du fant noe spennende på pcen.

Vi har hatt perioder hvor vi hang sammen hvert sekund av dagen, mens andre dager mer eller mindre skrek vi til hverandre.
Vi har kranglet, ledd på oss magesmerter og holdt hverandre nær i tider hvor det eneste vi trengte var hverandre.

Vi er kanskje ikke søsken ved blod. Men vi er søstre til fingertuppen.
Ingen kan si at vi ikke er det! (eller at vi ikke kan Paramore! haha.. Bare Ida vil forstå denne her).

Vi er en lang vei fra hvor vi startet, og hvem vet hvor veien videre vil ta oss.

 

mysister

Jeg er så ufattelig stolt av deg, min kjære Ida.
Hvordan du har vokst deg inn til den vakre unge kvinnen du er nå.
Fra den gale punkejenta med grønt hår til bimbogangster jenta som var guttas skrekk.
til nå, Little Miss preppy grown up som nettopp har tatt et stort steg for fremtiden.

Uansett stil, uansett vær, uansett humør, alder eller tidspunkt.
Så har vi alltid stått sammen.
Mange tvilte kanskje på oss, men vi beviste dem feil.
You’ve always been my girl!

 

Når jeg nå sitter her  og mimrer igjennom boken som danner vår historie, kan jeg ikke la vær å la en tåre (eller 20) falle.
Vi har vært igjennom så mye sammen. På godt og vondt.
Drømmer som har kommet i oppfyllelse, mens andre falt under med tiden.
Lange netter med samtaler om alt og ingenting. Kjærester som ofte ga oss latteranfall for bare feil grunner.
Roadtrips, photoshooter i all slags vær, hårspray dilemma på toget og knuste hjerter.
Vi har sett så mye i årene vi har kjent hverandre…Og jeg kan ikke vente på å se alt fremtiden har å bringe for oss.
Jeg vet dette bare er begynnelsen på vår historie. Vi er på langt nær ferdig med verden enda.

Hele mitt liv har jeg alltid ønsket meg en søster. Og jeg takker gud hver eneste dag for at nettopp du er min.
Jeg kunne ikke bedt om noen bedre.

Keep your head up pretty girl. We’re in this together <3

Sisters forever!

and I promise……I will always be there.

-Your Sister.

 

«The Irony of Choking on a Lifesaver»

 

 

Som dere kanskje har forstått på grunn av min ekstremt lite blogging. Så er jeg fortsatt syk.
Alt gøgget jeg så ærlige fortalte dere om i et av mine tidligere innlegg har nå bosatt seg i lungene og halsen min.
Noe som gjør at jeg høres ut som en V8’er motor når jeg puster og jeg tror jeg skal dø hver gang jeg går opp en trapp eller bakke.
YES, mine kjære lesere.
Dette er hva bloggen min har blitt til. Neida.
Men jeg tenker at så lenge jeg har blitt bitt av basilen, så har bloggen min blitt det også. Og har intet annet valg enn å bli med meg ned i elendigheten.
Eller bare under dyna..som føles ut som en mer riktig metafor.

Hvis det blir en stund før dere hører fra meg igjen, så skyldes det nok at jeg er opptatt med å hoste meg i hjel.
Eller å prøve å komme meg opp trappa med både lunger og hjertet intakt.

Se på det sånn her.
Kanskje dere skal være glad for at jeg ikke skriver hver dag akkurat nå.
Tenk dere å måtte høre om mine snørrfiller, slimlunger eller hjertebank hver dag.
You would loose Your mind. I know I sure am.

Da gjenstår det bare for meg å snufse av sted og be om at medisinene snart kicker butt.

LATER!!

En venninnes store stolthet

 

 

Det er med tårer i øynene jeg sitter og titter på pc-skjermen.
Skjermen viser meg, at drømmen til en av mine nærmeste venninner, har kommet i oppfyllelse.

Stoltheten er større enn et fjell, ettersom jeg trykker meg videre igjennom hjemmesiden hennes.
Som representerer henne perfekt. Beautiful, just like her.

Hjemmeside, blogg…..EGEN SKJØNNHETSSALONG!!!!

SÅNN SKAL DET GJØRES, GIRL!!
sier jeg høyt for meg selv i det jeg innser hva «hemmeligheten» hun har holdt for meg i flere måneder, er.

 320267_10150305445602595_1823773325_n

Mange kan kanskje ha tvilt i løpet av årene.
Noen sa kanskje at det aldri ville skje.
Men jeg viste alltid bedre enn som så. Vi begge gjorde.

Torhild har så lenge jeg har kjent henne vært en «fighter».
En drømmer uten sidestykke.
Hun har jobbet hardere enn de fleste andre jeg kjenner og har hoppet over hindre med klasse og grasiøse steg.

Hun holdt meg opp i tider hvor jeg ikke klarte det selv.
Hun sang med meg så høyt at lungene dirret på innsiden av brystet. Og ga omverden en «run for their money». Jeg har brukt mye tid de siste årene, på å være takknemlig for at nettopp denne vakre skapningen av en kvinne kom inn i mitt liv.
At nettopp hun, så noe i meg. Tok tak i hånden min og slapp den ikke, selv om vi nå er flere mil ifra hverandre.

315955_10150305437707595_294367540_n

Torhild, min kjære venninne. Jeg er så ufattelig stolt av deg.
Du kjemper så hard, drømmer hardere og viser verden hver eneste dag hva du er god for.
Jeg ser opp til deg på så mange måter (og nei, det er ikke bare fordi du har noen cm på meg, haha).

You are my hero.

You show ’em what your made of, chicka!

I love you!

315955_10150305437727595_1664601584_n

 

Jeg anbefaler dere alle til å ta en titt innom hjemmesiden hennes.
Og ikke minst salongen hennes når den åpner.
Jeg lover, dere skal lete lenge etter en mer jordnær og hardt arbeidene jente.
 Hjelp henne med å leve drømmen sin.

Dreamers make it happen, People!

http://torhildkristine.com