Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for desember 2014

Thank you, 2014

Takk til alle artistene og bandene som tok med turneene sine innom mitt lille land.

Takk til alle de som delte de musikalske drømme øyeblikkene med meg i løpet av året.

Takk til hundene jeg møtte på gaten som ga meg et logger med halen.

Takk til stjernene som blinket for meg hver natt.

Takk til sminkemerkene som setter en ny standard for de små vennene kledd i pels.

Takk til de som ikke ga opp i år.

Takk til de som kjempet så hardt, men ikke klarte mer.

Takk til min sterke mamma, som viser meg hver dag hvem jeg kjemper for å bli.

Takk til min bestevenn i pels, som alltid har en våt snute full av meninger og råd.

Takk til familien min som igjennom alt kjempet seg sterkere etter som året gikk.
Jeg er stolt av å være en av dere.

Takk til Pappaen min, som har stilt opp så mye for meg iløpet av året.

Takk til min utrolige søster som har bevist  for meg at blod har ingenting og si.
En søster er en søster. En tante er en tante.
Nothings gonna change that.

Takk til den lille jenta som kom inn i livet mitt i år. Som gjorde dette året til et jeg kommer til å huske foralltid.

Takk til jentene mine. Mine bestevenner. Som år på år viser meg hvor mye et ekte vennskap kan betyr. Jeg er så stolt av dere.

DSC_0028

Takk til alle dere som har holdt ut med min uendelige boyband snakk (hihi).

Takk til alle de stakkars modelene mine, som trosset alt fra kulde til bakketopper.

Takk til de som ga meg en kamp i løpet av året som har gått.
Dere beviste for meg at jeg har kommet for langt til å snu. FINALLY!

Takk til alle som så meg.

Takk til alle som gadd å si Hei.

Takk til dere som viser hensyn.

Takk til dere som kjemper imot avhengingheten. Jeg er stolt av dere…keep fighting.

Takk til de lærerne som gir alt for sine elever og som hjelper de på alle måter de kan.

Takk til legene og medmennesker som gjør alt for å redde liv.

Takk til heltene som vi ikke får høre om.
Takk også til de vi er så heldige og få høre om.

Takk til de som kjemper kamper vi ikke vet om.

Takk til dere som er en stemme for de som ikke har en.

Takk til dere som gir alt for noen andre…selv om de kanskje ikke ville gjort det samme for deg.

Takk til de som gir sitt hjerte til noen og tørr å åpne seg opp for noen.

Takk til alle som har fått meg til å le.

Takk til de som har holdt min hånd.

Takk til dere som gir uten og forvente noe tilbake.

Takk til de som er høflige og service innstilte.

Takk til de som følger trafikkreglene.

Takk til de som viser respekt for andre.

Takk til de som gir dyra sine sitt hele hjerte og behandler de som et familiemedlem.

DSC_0036

Takk til hodet mitt og kroppen min, som forsatt kjemper og holder seg oppe.
Look…we made it!

Takk til de som viste meg hva kjærlighet er.

Takk til de jeg har mistet, for at dere har våket over meg og holdt meg trygg.

Takk til de som ga meg en sjanse og hadde troen på meg.

Takk til de som så noe i meg, når jeg ikke gjorde det.

Takk til de som minnet meg på hvem jeg en gang var. Også takk til de som hver dag minner meg på hvem jeg har blitt.

Takk til de som leste mine ord og som delte mine budskap igjennom året.

Takk for et utrolig år, på godt og vondt.

Takk for mitt første år som blogger for Femelle.

Takk for all støtte.

Takk for alle minnene og alle høydepunktene i løpet av året.

Takk for at du er du.

Takk for i år.

2015…..Bring it on!

DSC_0027

 

Pieces of me

Lovely food and good wine. Music from another world, and twin dancing til the end of the night.
Lipstick stains on broken glasses and empty bottles covering the countertops.
It may not have started as a party, but that sure was what it became.
A party of bestfriends and memories. Latenight skypecalls and endless school day memories facing the surface.
Dance moves that should not be aloud at any dancefloor what so ever. And sing-a-long songs that most would have forgotten with time.
But not us… No, not us.
Us, were an escape from the cruel cruel world once. Us, is the start of something new.
Us, is a safe place to land. The blanket that will always feel like home.

The night started out slightly underdressed, but ended, being dressed head to toe in love.
With friendships I hold dear, closer to my heart than ever.
And with pieces of myself, shifting into place, all on their own.

It was good to know. That even though so much has changed in my life, and in myself…
Some pieces of me, never will.

I will always be the bestfriend my girls choose to love. I will always play my music way too loud and sing at the top of my lungs, to the songs I love the most.
And last but not least… a part of me will always be the colourful soul of a girl, that wore studded belts and listened to songs about hating the world.
I guess thats just who I am… and I feel proud now to say, that I always will be THAT GIRL!

I still can’t believe how far we’ve come from those three girls that started high school together.
The three musketeers that gave names to the benches at the mall.
That laughed so loud, the theachers wanted to kick us out. And that gave it all to stay together, through it all.

I love these girls, more than they will ever know.
They are two of the people I can be myself a 100% with…which is not an easy thing for me to do.  Trust me.

I trust these girls with everything I am, and every thought in my mind.
And they’ve never judged me for it…well, at least not to my face that is.

They got to know me in a time where I barely wanted to know myself.
They took me into their arms back then, and haven’t let go yet… even though I’ve made it anything but easy for them, to hold me down.
They became friends with a little baby bird with a broken wing, too scared to fly.
But they’ve stucked by me and held me up when I was too scared to take a leap of faith.
They’ve pushed me to reach the highest brances and made me believe that someday I will fly like an eagle.
Proud and fearless.

They know me for the girl I really am….the girl I wish the whole world could see.
But at the same time. I’m glad to be the thing, that will always belong to them.

My soulmates, my sisters from another family, my loves, my life.

I still can’t believe they can ever put up with me…cause let’s face it.
I’m a freakin’ handful!

– The proudest member of «The crazy crew».

ifprprgpmrkr

Santa tell me…

Her sitter jeg, med en candy cane hengende fra leppene mine.
Det er 23.Desember og julen jeg så lenge har ventet på, har plutselig dukket opp på min dør.
Lukten av kanel fyller rommet mitt, mens ribba står ferdig stekt på kjøkkenet.
Juletreet står og lyser så vakkert i hjørnet, med glitter og alt.
Pakkene er pakket, kalenderen viser bare en fylt luke….Nå er dagen her snart.
En natt søvn til, så er vi der.
Dagen fylt med mer mat enn jeg noen gang kan få ned. Godter og kaker.
Gaver fra de nærmeste, og riskremen made by me.
Dagen hvor askepot får sin prins i tights, og jeg drømmer meg bort i en Disney verden, med smartisrøret i hånd.
Jeg er heldig.
Så utrolig heldig som får oppleve den julen jeg gjør, hvert år.
Heldig som har tradisjoner, hjertegode venninner og en familie jeg aldri ville vært foruten.

Jeg kunne ønske alle var like heldige. At alle gikk inn i høytiden, med like mye glede som det jeg gjør.
Men jeg vet at dette ikke er slik verden er, og at det finnes så mye annet på utsiden av mitt vindu. Enn hva jeg ønsker og tenke på.

Men jeg velger forsatt og håpe. Håpe på at dere alle vil få en god jul og en koselig høytid med de dere er glad i.
Uansett hva eller hvem det måtte være.
Jeg håper dere alle får en trygg, god og koselig feiring.
Og alt deres hjerte måtte ønske seg.

Legg hånden rundt den dere er glad i. Alltid fortell dem hvor mye de betyr for deg.
Og ikke minst vær takknemlig for hver minste lille ting i livet ditt.
Du ser kanskje ikke hvor bra det er nå, but trust me…you will.

God jul, alle sammen!
And from my house to yours….A merry merry Christmas.

DSC_1084

 

My Christmas

DSC_1065 DSC_1077DSC_1068DSC_1070DSC_1098   DSC_1078 DSC_1096DSC_1081  DSC_1084 DSC_1085 DSC_1090 DSC_1083DSC_1093   DSC_1100 DSC_1102

Christmas time With Mommy and me

IMG_3756 IMG_3757 IMG_3758  IMG_3760
It’s begining to look a lot like Christmas.

OOTD: Smells like teen spirit!

Processed with Moldiv

All about that bass: I Like big butts and I can not lie!

Den siste uken, har vært en uke for påminnelser. For påminnelser om at når jeg ser meg selv i speilet, er det brede hofter, en stor rumpe og en mage som går utover isteden for innover. Som titter tilbake på meg.

Påminnelser om at jeg forsatt ikke har gått ned alle de kiloene jeg sa i Januar at jeg ville gå ned frem til nå.
Påminnelser om at den kakebiten jeg tok igår, kanskje ikke var den beste avgjørelsen.

What can I say…..
It takes a big package to hold this kinda heart and personality.
Don’t you think?

a32d8a989ab55e7cf765f45f9a1e9de5

«Håper du har slanket deg nå da!»
«Får vi denne rundt deg da?»

Det er ikke første gangen jeg hører dette for å si det sånn.
Jeg er, som så mange andre.  En som alltid har fått kommentarer om vekten min og hvordan kroppen min ser ut.
Hey, det var jo hovedpunktet til de flere usikre medelevene mine, som var med på å gjøre skolegangen min til et helvette.

Feita…kulla…hmm….er det virkelig alt de hadde og komme med?
Oppfinnsomt, really. Og plukke på hvordan jeg ser ut.
Som om ikke jeg så det selv, hver gang jeg tittet i speilet?

Jeg er glad i mat! hva så?
Jeg ELSKER iskrem!!! er det virkelig så kriminelt?

Bare fordi jeg har en stor rumpe og kanskje har ti kilo for mye rundt magen. Gjør det meg til noe mindre verdt eller noe dårligere menneske av den grunn?

Det er noe jeg alltid har lurt litt på. For, fra min erfaring, så virker det sånn.
Det virker som om de som uttaler seg om vekten min eller de små svømmeringene jeg har på magen. Mener at jeg er et dårligere menneske eller er mindre verdt fordi jeg bruker str 48, enn hvis jeg hadde brukt str 38.

Kan man ikke være et fantastisk menneske hvis man er av det litt større slaget?
Kan man også ikke være irriterende, sliten eller si onde kommentarer når man kler seg i str S?
Det virker som en fryktelig dobbelmoral…
Trangsynte meninger, bygget opp av mennesker som er så usikre på seg selv. Eller som rett og slett ikke aner hvordan det er.
Hvordan det er og ha et åpent sinn.

DSC_0794

«OH BIG BUTT! HAHAHAHA«

Det var dagens, fra to små fjortisgutter, som tydligvis ikke har lært hvordan man skal oppføre seg mot damer.

YES! little boy.
Jeg har stor rompe.
YES, den er større enn hodet ditt.
Og HELL YEAH! jeg er stolt av den.
Jobbet hardt for å opprettholde den, har jeg også.

Jeg sier ikke at små rumper eller jenter som er mindre enn meg, er noe negativt.
Better yet. More power to you!
Men det er jo kanskje greit å ha noe og holde fast i, enkelte ganger også.
Er det ikke?

For å være ærlig. Så tror jeg  at jeg kommer til å leve hele mitt liv, med disse dumme kommentarene og tomme ordene.
Ikke fordi jeg kommer til å være «Feit» for alltid… men fordi jeg alltid kommer til å ha formene mine.
For de er endelig noe jeg er STOLT av!
Og fordi omverden mest sansynlig aldri kommer til å slutte og minne meg på at jeg har hofter, lår og en bootylicious rumpe!.

Så jeg stiller meg heller opp, setter på Beyonce’ på full guffe.
Danser til single ladies og shaker på rumpa, som er stor nok til å ta opp litt mer enn et sete på bussen.
Fordi det er den jeg er. Den jeg er ment til å være.

Big, loud, beautiful and proud!

Cause you know…I’m all about that bass, Baby! ;)

Mitt vinterland: Årets første snø!

DSC_1040DSC_1041DSC_1044DSC_1059DSC_1063

Photo&Edit: Katarina Olsen.