Den siste uken, har vært en uke for påminnelser. For påminnelser om at når jeg ser meg selv i speilet, er det brede hofter, en stor rumpe og en mage som går utover isteden for innover. Som titter tilbake på meg.

Påminnelser om at jeg forsatt ikke har gått ned alle de kiloene jeg sa i Januar at jeg ville gå ned frem til nå.
Påminnelser om at den kakebiten jeg tok igår, kanskje ikke var den beste avgjørelsen.

What can I say…..
It takes a big package to hold this kinda heart and personality.
Don’t you think?

a32d8a989ab55e7cf765f45f9a1e9de5

«Håper du har slanket deg nå da!»
«Får vi denne rundt deg da?»

Det er ikke første gangen jeg hører dette for å si det sånn.
Jeg er, som så mange andre.  En som alltid har fått kommentarer om vekten min og hvordan kroppen min ser ut.
Hey, det var jo hovedpunktet til de flere usikre medelevene mine, som var med på å gjøre skolegangen min til et helvette.

Feita…kulla…hmm….er det virkelig alt de hadde og komme med?
Oppfinnsomt, really. Og plukke på hvordan jeg ser ut.
Som om ikke jeg så det selv, hver gang jeg tittet i speilet?

Jeg er glad i mat! hva så?
Jeg ELSKER iskrem!!! er det virkelig så kriminelt?

Bare fordi jeg har en stor rumpe og kanskje har ti kilo for mye rundt magen. Gjør det meg til noe mindre verdt eller noe dårligere menneske av den grunn?

Det er noe jeg alltid har lurt litt på. For, fra min erfaring, så virker det sånn.
Det virker som om de som uttaler seg om vekten min eller de små svømmeringene jeg har på magen. Mener at jeg er et dårligere menneske eller er mindre verdt fordi jeg bruker str 48, enn hvis jeg hadde brukt str 38.

Kan man ikke være et fantastisk menneske hvis man er av det litt større slaget?
Kan man også ikke være irriterende, sliten eller si onde kommentarer når man kler seg i str S?
Det virker som en fryktelig dobbelmoral…
Trangsynte meninger, bygget opp av mennesker som er så usikre på seg selv. Eller som rett og slett ikke aner hvordan det er.
Hvordan det er og ha et åpent sinn.

DSC_0794

«OH BIG BUTT! HAHAHAHA«

Det var dagens, fra to små fjortisgutter, som tydligvis ikke har lært hvordan man skal oppføre seg mot damer.

YES! little boy.
Jeg har stor rompe.
YES, den er større enn hodet ditt.
Og HELL YEAH! jeg er stolt av den.
Jobbet hardt for å opprettholde den, har jeg også.

Jeg sier ikke at små rumper eller jenter som er mindre enn meg, er noe negativt.
Better yet. More power to you!
Men det er jo kanskje greit å ha noe og holde fast i, enkelte ganger også.
Er det ikke?

For å være ærlig. Så tror jeg  at jeg kommer til å leve hele mitt liv, med disse dumme kommentarene og tomme ordene.
Ikke fordi jeg kommer til å være «Feit» for alltid… men fordi jeg alltid kommer til å ha formene mine.
For de er endelig noe jeg er STOLT av!
Og fordi omverden mest sansynlig aldri kommer til å slutte og minne meg på at jeg har hofter, lår og en bootylicious rumpe!.

Så jeg stiller meg heller opp, setter på Beyonce’ på full guffe.
Danser til single ladies og shaker på rumpa, som er stor nok til å ta opp litt mer enn et sete på bussen.
Fordi det er den jeg er. Den jeg er ment til å være.

Big, loud, beautiful and proud!

Cause you know…I’m all about that bass, Baby! ;)