«Hey! We’re not gonna let you forget about us!»

DSC_0872

Siden 90 tallet har vi trofast stått ved deres side.
I gode stunder, som i dårlige. Sykdom som i velstand. Fra toppen av verden til bunnen av den mørkeste flaske.
Det har helt klart vært en berg og dalbane.
Men sammen har vi stått sterke og bevist for alle, at Backstreet boys, er så mye mer enn bare et boyband.

Men igår kveld var en ny opplevelse.
I steden for utenfor hoteler, på konsert arenaer eller klistret foran tv’en. Så satt vi nå samlet i kinosaler over hele Europa. Klistret til den store skjermen, med popcornet i ene hånden og colaen i den andre. For å se en del av historien til guttene vi alle elsker så mye, På «the big screen».

Selv ble jeg sittende imellom min syngende og overivrige Mamma og en ensom trubadur av en hardcore BSB fan.
Just my Luck?!
Fra sangene spilt før filmen begynte, igjennom hele filmen og til intimkonserten på slutten, var det full allsang fra mine to vakre sangfugler.
Jeg må innrømme, det var vanskelig og ikke la seg smitte. Av den gode stemmningen, sangene jeg kan hvert eneste ord av og den vakre sangen til mine live acts på hver side.
Så jeg ga litt faen og dro meg med som background vocals jeg også.
Jeg sier som Mamma, erru på konsert, så erru på konsert! ;)

Processed with Moldiv
Filmen var et innblikk i en reise, som brakte alle følelser frem hos de fleste av oss.
Fra latterkrampe så vannet spruta, til  krampegråt som fylte opp brilleglassene mine med tårer, mens sjokoladen smeltet på innsiden av jakkelommen min.
Fra smil bredere enn ansiktet mitt til medfølelse dypere enn jeg trodde mulig og skriking til kinolerretet.
Minner kom på løpende bånd for hver sang som ble spilt og øyeblikk man kanskje hadde glemt eller gjemt bort i den mørkeste krok av sitt hode, kom til live igjen.
Mens kjærligheten til det bandet som kanskje reddet livet ditt en gang, eller som bare fikk deg igjennom en dag på en koselig måte.
Ikke kunne blitt større.

Det var en hjertekjærende, hjertevarmende, sterk,ærlig, morsom, og  personlig dokumentar. Akkuratt som de fem gutta som fortalte historien.
Den viste så mange sider av BSB som kanskje ikke alle andre vet, og som kanskje hele verden skulle sett. Da kunne de få se de gutta vi kjenner og elsker.
I det minste kanskje kunne fått litt mer respekt, for et band som har vært igjennom så utrolig mye, som har jobbet så utrolig hardt. Og som har en karriere så mye lenger, enn de fleste sa de skulle klare, på 90-tallet.

Processed with Moldiv
Jeg vet for meg selv, at jeg gikk ut av den kino salen i går, med så stor stolthet at mitt hjerte nesten føltes ut som om det skulle sprenge.
Stolthet for guttene, for musikken, for fansen, for kampene de har kjempet  seg igjennom og for drømmen vi alle delte når denne reisen begynte.

Disse fem guttene har betydd så mye for meg i løpet av årene.
De har vært en så stor del av over halvparten av mitt liv.
Jeg har vokst opp med dem… De har vært soundtracket til alt som har skjedd i livet mitt. De små stundene, de store og alle de imellom.
Deres ord har vært de jeg alltid har trengt og høre. Og deres melodier har lysnet opp selv de mørskete av dager.
De har vært mine bestevenner når jeg ikke hadde noen, vært mine pekepiler når jeg mistet min vei, og vært det sparket i rompa jeg har trengt for å komme meg videre.

Jeg kan ikke si annet enn at disse gutta betyr mer for meg, enn mange av dere noen gang kommer til å forstå.
Jeg er så stolt av å kalle meg selv en fan og av å kalle disse fem mine helter.

KTBSPA!

It’s a Backstreet thing, Okay?!

DSC_0882

«Never mind what people say, cause they don’t understand. How you left a permenant stain on my heart. You’re never leaving it!».