I går var dagen kommet. Dagen jeg i over 6mnd hadde gått og gledet meg, som en liten jente til.
Dagen hvor den snart 24år gamle jenta jeg er, skulle byttes ut med den 14år gamle tenåringsjenta, som gjemmer seg, innerst inne i meg.

Det var konsert tid igjen. Og ikke hvem som helst konsert….. Det var konserten til de ÅH, så sjarmerende fire Australske guttene, i 5 Seconds of summer. Som for ca 3år siden, stjal mitt hjerte. Og beviste for meg nok en gang, at jeg fortsatt ikke har kommet helt ut av mitt til tider tragiske fjortisstadiet.

Det hele startet med en roadtrip tur i «bilen med det gode humøret», fylt med 5SOS på full guffe og uendelige pauser fra en ekstremt liten partyblære ( yes, thats me ).
Før vi endelig ankom hovedstaden og min kjære hjemby Oslo.
Hvor Oslo Spektrum allerede kokte med jenter, med alle mulige farger på håret. Band t-skjorter, så langt øyet kunne se. Og en kø som gikk rundt bygget og nesten tilbake igjen.

Da vi endelig hadde kommet inn, anskaffet oss litt godis fra Merch standen og funnet plassene våre.
Startet den indre nedtellingen, og fjortis hyllet gjemte seg, så vidt på overflaten hos så mange flere enn bare meg.
Nå var tiden kommet. Nå var det ikke lenge igjen.

Først på scenen var oppvarmings bandet «Hey Violet», som nylig ble signert til guttas plateselskap, Hi or Hey Records.
«Hey Violet» satte helt klart publikum i gang og ga sitt alt, i et forsøk på å overvinne den mega entusiastiske 5SOS fam.

 

Så var det ventetid igjen. Musikkvideoer på storskjerm og ventemusikk over høyttalerne. Som ble til allsang, i lokalet jeg alltid har kalt mitt andre hjem.
Det ble en eneste stor fest, med sang og dans på hvert et hjørne. Da 8000 hørte en sang de kunne, slapp håret løs og ble med på moroa.

BAM, nå var tiden kommet. Nedtellingen hadde begynt. Og vi alle viste hva som skjedde videre.
De fire guttene vi alle var der for, kom løpende ut på scenen og satte Oslo Spektrum i fyr og flamme (metaforisk selvfølgelig).
Hyllene fra de tusentalls av ungjentene i salen, lagde et helt spesielt ekko, som fikk meg til å hylle med.
Hvem bryr seg vel om alder. Er du girra, så er du girra! ;)

Fra første strofe i «End up here, til siste riff i «What I like about you, ga publikum og gutta sitt alt. Og det hele virket som en eneste stor fest mellom over 8000 bestevenner.

Jeg må si det gjorde meg stolt og være en del av fangjengen deres (5SOS fam).
Da spektrum lyste opp med mobil lys og ballonger.
Norge beviste at de lenge har ventet, på dette øyeblikket. Og at de mer enn gjerne kunne ønske de ikke måtte ta, «The long way home», helt enda.

Det var en kveld fylt mer gledes tårer, allsang så stemmebåndet hopper hver gang jeg snakker i dag.
Hopping, så gulvet føltes ut som om det skulle falle sammen under oss, og en hel dose «Hjerteøye».

Jeg håper virkelig at alle de andre som fylte Spektrum i går, hadde det minst like gøy som meg.

Jeg vet i alle fall at jeg dro hjem, med et stort smil om munnen. 10 sanger på repeat i hodet, og en sverm av små blå sommerfugler i magen.

«Take me back to the middle of nowhere. Back to the Place, only you and I share»

IMG_5793

Luke, Michael, Ashton and Calum.
Thank you for a great night. I Love you! <3

PS: En stor takk til mine «Partners in crime», som var med på å gjøre denne kvelden fantastisk :)
Tusen takk! I love you Girls <3