Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juni 2015

We’re now on Facebook!

Hei alle sammen!

Titter bare kjapt innom for å dele en liten nyhet med dere.
Yourcarrie har nå kommet til Facebook! ;D

Så gå inn på Facebook, søk opp yourcarrie.femelle.no, og lik siden da vel :)
Bli en del av Yourcarrie familien.

Håper å se dere alle sammen der inne :)
Show me Your beautiful faces!

Håper dere alle får en kjempe topp dag!

I’ll see you on the internett ;)

 

I got Your back, I got you

Nå har det snart gått 9 måneder siden jeg ble tante. Tante til verdens nydeligste lille diamant.
Min lille Amalie.

Jeg kan ikke tro at det har gått så lang tid, at det har gått så fryktelig fort.
Det er helt utrolig, å tenke på. Tenk snart er hun 1år alt.

Fra det lille sparket på innsiden av magen, til å krabbe rundt som lynvingen selv.
For hver dag som går, lærer hun noe nytt. Oppdager nye ting. Og forstår mer enn tante er klar for.

Jeg ser henne vokse opp, og får nesten tårer i øyene, bare tanken.
Stoltheten jeg føler, er så ufattelig stor, at jeg ennå ikke har klart å finne noen ord for å forklare den.

Hver gang jeg ser på henne, ser jeg fremtiden.
Jeg vet kanskje ikke hva den inneholder enda. Eller hva den innebærer for oss.
Men jeg ser håp. Håp om at sammen skal vi finne ut av alt som kommer vår vei.
Sammen skal vi le, leke og spise bøttevis med is.
Vi skal danse til musikken i våre hjerter, og jeg skal være hennes overbeskyttende bestevenn. Hennes myke sted å lande.
Den som holder hennes hånd, når tårene spruter ut av hennes små øyne.

Jeg ga et løfte når jeg tok på meg tanterollen.
At om jeg aldri skulle gjøre noe annet i verden. Om jeg aldri kom til å få mine 3 ønsker.
Få sjangsen til å leve ut mine villeste drømmer. Eller redde verden.
Så skulle jeg alltid kunne se tilbake på livet mitt, og vite at jeg var den beste tanten i verden.
Jeg lovet meg selv, at jeg skulle bli den tanterollen, jeg har sett mammaen min være for mine fettere.
Den tanten som slipper alt hun har i hendene, når niesen trenger henne.
Som gir alt hun har, og mer til.
Hun som skifter bleier, trøster, mater og gjerne vasker huset samtidig.
Super tante!

Om jeg aldri skulle klare noe annet. Så skulle jeg klare dette.

Selv med nærmere null erfaring med babyer, og mitt overtankefulle hode.
Så skulle jeg og den lille turneren på innsiden av min søsters mage, bli bestevenner.
Partners in crime.
Vi skulle overvinne verden.

9 måneder har snart gått.
Det er snart 18 måneder siden jeg ga mitt løfte.
Med hånden over magen, lovet jeg henne at hun aldri skulle noen gang være alene.
At hun alltid skulle ha tante der. Den tanten hun fortjener.
Den tanten jeg kjempet så hardt for å bli. Den jeg trodde jeg aldri skulle få muligheten til å være.

Den lille diamanten hjelper meg hver dag, selv om hun ikke vet det enda.
Hun pusher meg til nye grenser, og beviser for meg at verden ikke er så farlig som jeg ofte tror.
At den kan være ganske so utrolig, hvis man bare tørr å åpne øynene.

Hun gjør meg til en så mye bedre versjon av meg selv. En versjon som kan overvinne verden.
Hun får meg til å tro at intet er for umulig. Ingenting er for vanskelig, eller for langt unna vår rekkevidde. Alt vi trenger og gjøre er å stå på tærne, og strekke oss etter det.

Hennes klemmer og kos, kan endre selv den dårligste dag.
Og hennes store vakre øyne, gir meg alltid nytt håp, når jeg begynner å miste mitt eget.

Jeg aner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette lille solfrøet i livet mitt.
Men uansett hva det måtte være, så var det verdt det.

Jeg håper at hun en dag kan se til meg, for styrke. Slik jeg gjør i henne.
At jeg kan for henne, bli den støttespilleren hun trenger. For å kjempe i livets spill.
Jeg vet i alle fall, at jeg alltid kommer til å stå på hennes side. Igjennom hva enn hun måtte velge å gjøre. Hva enn hennes talent eller kall er. Så vil hun alltid ha tante der, til å skrike høyere enn de fleste.
Sol som snøstorm. Land og strand rundt, så lover jeg å alltid stå med det største smil om munnen.
Akkurat som hun gjør for meg.

 Etter de dagene jeg har tilbringt med henne denne uken, så sitter jeg igjen med en så god følelse.
En følelse av at alt jeg har gjort for å komme hit, endelig virker verdt det.
At selv i de mørkeste tider har jeg min egen solstråle, som skinner igjennom uansett.

Det finnes ikke tid for å feile.
Fordi nå har jeg en liten jente som ser opp til meg, og vil gjøre akkurat som Tante gjør.
Og jeg nekter å svikte den lille jenta.

Sammen er vi ustoppelige, Amalie <3
DREAM TEAM!
Tante elsker deg til månen og tilbake igjen, Lillemor.

All time low konsert: The Kids in the dark

I går var dagen endelig kommet. Dagen hvor jeg skulle se mitt favorittband for fjerde gang.
Det var tid for et par timer hangout session med mine bestevenner, og guttene mine i All time low.
Det var tid for penis jokes, allsang, headbangin’, gledes tårer og en stor dose latter.

Det er det fine med All time low. Du vet aldri helt hva du får, men på samme måte vet du alltid hva du kan forvente.
Jeg vet i alle fall med 100% sikkerhet. At jeg alltid kommer til å forlate konsertlokalet med tårer i øynene, magesmerter fra overdose av latter, og med et smil så stort at det truer med å splitte ansiktet mitt i to deler.
That will never ever change.

God, I love this feeling!

All time low konserter har blitt som små minnestunder for meg. Musikken deres får meg til å tenke på hvor langt vi har kommet.

Det bandet som ingen andre i klassen hadde hørt om. Som spilte for første gang i Norge, på et lite utested på størrelsen med soverommet mitt.
Og som jeg tenkte var bestekompisene mine, når jeg så de på gaten.
Har blitt til et band, så mange vet hvem er. De har jobbet seg så langt. Vunnet priser, turnert verden og overbevist så mange av de, som noen gang tvilte.
Jeg er så ufattelig stolt.

Men det er når låter som «Therapy» kommer på setlisten, at jeg begynner å reflekterer tilbake på meg selv.
Nettopp denne sangen ble spilt repeterte ganger fra jenterommet mitt, så høyt at jeg blokkerte ut verden rundt meg.
Jeg sang med til hvert eneste ord av den sterke teksten. Uten helt å forstå at det var nettopp det jeg trengte. Therapy.

Den sangen har fått en helt spesielt betydning, og plass i mitt hjerte.
Og har blitt en klar favoritt hos meg, når den blir spilt på konsertene deres.
Jeg synger fortsatt med like høyt, til hvert eneste ord. Med tårer i øynene, smiler jeg imellom ordene. Med tanker om at jeg klarte det.
Med litt hjelp fra mine gode venner, så har jeg klart meg igjennom.
Og kjemper hver eneste dag.
Jeg er så takknemlig for de gode ord, forkledd som sangene jeg bruker som motivasjon.
They saved my life.

Skulder til skulder med jentene mine, sang vi for full hals. Klappet så hendene svidde, og danset kvelden i vei.
Jeg er så ufattelig lykkelig.
I de timene jeg står der, så er jeg så lykkelig.
Alle problemer, alle bekymringer…alt, forsvinner med de første gitarriff.
Det eneste som gjenstår er sangtekster, latter, vennskap. Og den forelskelsen som traff meg
så hardt som et tog, som 16åring (HEY JACK!)

Glem Disneyland….. THIS is the happiest place on earth! <3

IMG_6420

Tusen takk til jentene mine; Ida, Thea og Ingrid.
For en fantastisk koselig kveld!
I Love you Girls! <3

ATL…….You’re my boys!
I love you! <3

One Direction på Ullevaal: Forelskelse, vannkrig, og…ta deg på hva for no, sa du?! ;P

I går var dagen for barndomsønsker som kom i oppfyllelse.
Boyband feber på høyt nivå. Og en ganske så stor fangirl samling…

Jepp, I går var det duket for One direction konsert på Ullevaal stadion.

Vi alle hadde dresset oss opp for anledningen og var klare for å skrike til lungene duret.
Danse oss varme og synge så høyt at de hørte oss på milevis avstand.

Fra endeløse køer,  til pike hyll på hvert et hjørne av arenaen.
Var dette en opplevelse som er vanskelig og beskrive med ord.

Det hele startet med Isac Elliot, som i ganske siste liten ble satt som ekstra oppvarming denne kvelden.
Selv er jeg ingen fan. Men for de som er det, vil jeg tro at de få sangene han leverte, var en fryd :)

Deretter var det tid for hoved oppvarmingen. Tid for bandet som fikk meg til å hyle som en hysterisk fjortisjente, når jeg fant ut de skulle være support her i Oslo.
Nemlig McBusted (Mange vil nok også kanskje kjenne de bedre som Mcfly og Busted.).

Selv har jeg vært kjempe fan av både Mcfly og Busted, fra en veldig ung alder. Og disse guttene har på så mange måter vært en del av soundtracket, til min barndom og ungdomsår.
De er også en av de mange grunnene til at jeg og min bestevenn Ida, ble så gode venner :)

Det var med store smil, tårer i øyekroken. Allsang og blikk som sa mer enn tusen ord.
At nemlig jeg og Ida, i går stod å så våre barndomshelter.
Tiden føltes ut som om den stod stille, men samtidig gikk så utrolig fort forbi.
Alt for fort.

Før vi viste ordet av det… var det tid for det vi i bunn og grunn, egentlig kom dit for.
Nemlig One Direction.

Ca 25.000 elleville fans, og foreldre som synes litt synd på deg selv. Var mer enn klare, for å få «this show on the road».
Og BAM, der stod de.
De fire guttene som jentene og de få talls guttene i fan gjengen, hadde ventet så utrolig lenge på.
Nå var det klart for fest på Ullevaal, og det fantes ikke en bekymring i sikte.
Det var opphold i skyene over oss. Det var fyrverkeri, og det var stemning på fullt nivå.
Nå var det virkelig i gang.

På rekke og rad kom «gamle» hits, nye hits og alt der i mellom.
Stadioen kokte med all sang og gledes tårer. Og telefoner var å se, så langt øyet kunne skue.
Gutta leverte et show fylt med bøtte vis med humør, fankjemi og ehhh…flaskevis med vann.
Mens «Directioners’a» gjorde det vi gjør best.
Skrike høyest. Synge høyest. By på overraskelser som balonger og morsome plakater.
Og sist men ikke minst, forelske oss mer enn vi trodde var mulig.
Hey! It’s a Directioner thing, ok?! ;)

Det var med stemme som en kråke, mage som skrekk etter pommes frites, og et hjerte som hamret på innsiden av brystkassen min.
At vi satte kursen hjemmover igjen :)
Det var en helt fantastisk fin kveld, sammen med alle mine jenter og gutter i One direction fandom’en.
Gutta i 1D og Mcbusted, Og ikke minst sammen med de to gale hønene jeg hadde med meg.

Mamma og Ida, tusen takk for en kjempe koselig tur, og for at dere holdt ut med min vakre sangstemme i ørene hele kvelden.

You’re the best! I love you! <3

 

Dagens makeup: Somewhere in Neverland.

 Dagens makeup:

Bare minerals Primetime original Foundation primer.
Bare minerals matte Foundation i fargen Fairly light.
Bare minerals original Foundation i fargen Fairly light.
Bare minerals all over face colour i fargen Warmth.
Bare minerals Original Mineral veil.
Urban decay Afterglow 8 hour powder blush i fargen Bittersweet.
Makeup mekka Botanical Shadow primer.
Wet n Wild Coloricon Eyeshadow i fargen Brulee.
Urban decay eyeshadow i fargene Tonic og Lounge.
Urban decay naked palette (fargen Sin).
Seventeen VA VA VOOM Waterproof mascara i Black.
Urban decay Ink for eyes waterproof eyepen.
Isadora inliner kajal i fargen Blonde.
Anastasia Beverly hills dip brow pomade i fargen Taupe.
Smashbox brow gel.
Nvey eco lipstick i fargen 370 Fondness. (Kan kjøpes hos den fantastiske Torhild Kristine,
http://shop.torhildkristine.com/  )

Håper dere alle har en nydelig dag,  fylt med sol og varme :)

Urban decay haul….again!

I dag fikk jeg endelig pakken med de nye produktene jeg har bestilt fra Urban decay.
Som et lite barn på juleaften, rev jeg opp pakken. Og nærmest siklet, imens jeg inspiserte produktene.
Yes! Jeg er små sprø når det gjelder sminke! hehe.

Jeg gleder meg kjempe mye til å kunne leke meg litt med disse fantastiske fargene.
Lilla blush. Lilla lipgloss. BRING IT ON!

 

DPP_4000DPP_4002DPP_4006DPP_4007

[Urban decay summer Collection eyeshadow  i fargene Tonic og Lounge. Urban decay Afterglow blush i fargen Bittersweet. Urban decay Revolution high colour lipgloss i fargen Bittersweet.]

Håper dere alle har en fantastisk fin dag :)

Hvem produkter liker dere best fra Urban decay?
Og hvem av disse produktene vil dere se mer av på bloggen min?

 

Summer days & play dates

DPP_4002 DPP_4011  DPP_4024DPP_4024

Foto: Katarina Olsen.