I går var dagen for barndomsønsker som kom i oppfyllelse.
Boyband feber på høyt nivå. Og en ganske så stor fangirl samling…

Jepp, I går var det duket for One direction konsert på Ullevaal stadion.

Vi alle hadde dresset oss opp for anledningen og var klare for å skrike til lungene duret.
Danse oss varme og synge så høyt at de hørte oss på milevis avstand.

Fra endeløse køer,  til pike hyll på hvert et hjørne av arenaen.
Var dette en opplevelse som er vanskelig og beskrive med ord.

Det hele startet med Isac Elliot, som i ganske siste liten ble satt som ekstra oppvarming denne kvelden.
Selv er jeg ingen fan. Men for de som er det, vil jeg tro at de få sangene han leverte, var en fryd :)

Deretter var det tid for hoved oppvarmingen. Tid for bandet som fikk meg til å hyle som en hysterisk fjortisjente, når jeg fant ut de skulle være support her i Oslo.
Nemlig McBusted (Mange vil nok også kanskje kjenne de bedre som Mcfly og Busted.).

Selv har jeg vært kjempe fan av både Mcfly og Busted, fra en veldig ung alder. Og disse guttene har på så mange måter vært en del av soundtracket, til min barndom og ungdomsår.
De er også en av de mange grunnene til at jeg og min bestevenn Ida, ble så gode venner :)

Det var med store smil, tårer i øyekroken. Allsang og blikk som sa mer enn tusen ord.
At nemlig jeg og Ida, i går stod å så våre barndomshelter.
Tiden føltes ut som om den stod stille, men samtidig gikk så utrolig fort forbi.
Alt for fort.

Før vi viste ordet av det… var det tid for det vi i bunn og grunn, egentlig kom dit for.
Nemlig One Direction.

Ca 25.000 elleville fans, og foreldre som synes litt synd på deg selv. Var mer enn klare, for å få «this show on the road».
Og BAM, der stod de.
De fire guttene som jentene og de få talls guttene i fan gjengen, hadde ventet så utrolig lenge på.
Nå var det klart for fest på Ullevaal, og det fantes ikke en bekymring i sikte.
Det var opphold i skyene over oss. Det var fyrverkeri, og det var stemning på fullt nivå.
Nå var det virkelig i gang.

På rekke og rad kom «gamle» hits, nye hits og alt der i mellom.
Stadioen kokte med all sang og gledes tårer. Og telefoner var å se, så langt øyet kunne skue.
Gutta leverte et show fylt med bøtte vis med humør, fankjemi og ehhh…flaskevis med vann.
Mens «Directioners’a» gjorde det vi gjør best.
Skrike høyest. Synge høyest. By på overraskelser som balonger og morsome plakater.
Og sist men ikke minst, forelske oss mer enn vi trodde var mulig.
Hey! It’s a Directioner thing, ok?! ;)

Det var med stemme som en kråke, mage som skrekk etter pommes frites, og et hjerte som hamret på innsiden av brystkassen min.
At vi satte kursen hjemmover igjen :)
Det var en helt fantastisk fin kveld, sammen med alle mine jenter og gutter i One direction fandom’en.
Gutta i 1D og Mcbusted, Og ikke minst sammen med de to gale hønene jeg hadde med meg.

Mamma og Ida, tusen takk for en kjempe koselig tur, og for at dere holdt ut med min vakre sangstemme i ørene hele kvelden.

You’re the best! I love you! <3