Hei folkens :)

I’m back!
Tilbake ifra en fantastisk tur, til min favoritt by, Stockholm.

Sammen med Mamma pakket jeg baggen og dro av sted, tidlig Mandag morgen.
Til byen der en av mine barndomsdrømmer, lå foran meg.
Nemlig konsert med bandet som fra barndoms alder, har hatt en så spesiell plass i mitt hjerte.
Motley Crue.

IMG_0473.JPGIMG_6815.JPG

Etter en kjapp flytur, en lang busstur, litt mat og endeløse t-bane turer.
Var vi klare for den store konserten.
Endelig skulle jeg få se de jeg har lest endeløse historier om, høre musikken jeg har vokst opp med.
Og få oppleve mitt favoritt band live.

Det var med et ivrig rockehjerte og en småkald kropp, at jeg tok min plass inne i Globen.
Sammen med tusenvis av andre ivrige rockefans. Som nesten begynte med gitarsoloen før første band hadde kommet på scenen.

Hey! Jeg hadde virkelig kommet til riktig sted.
I was home.

12283078_10153142646402595_70155994_nIMG_0475.JPG

Kvelden startet med oppvarmings bandet Saint Asonia, og «special guest», Alice Cooper.
Det var en klar stemning i publikum ifra første sang.
Dette var en sal, som var klare for å slippe løs rockefoten. Og gi slipp på alle bekymringer, tanker og hverdagen, som setter sitt preg.
Denne kvelden skulle tilhøre rocken. Allsangen var på høyt nivå, og band t-skjortene satt trofast på brystet.
Hardbarkede rockere, mannen i gata, og alt der i mellom, dannet et 10.000 stort publikum, som ga alt.
På sanger de kunne utenat, sanger som var nye, og sanger som de kanskje hadde glemt noen ord til, med årene.

IMG_0476.JPG

Så kom gutta mine på scenen..
Det var med tårer i øyekroken og en spent sommefugl følelse i magen. At jeg sang med til hver en sang.
Der, bare noen meter foran meg. Stod fire mennesker, som har spilt en så utrolig stor del i livet mitt.
For hva de selv sier er siste gang. Deres siste turne. Men mitt første møte.

Det ble en sentimental kveld, fylt med sanger som har vært med på å danne soundtracket til mitt liv.
En konsert fylt med ord jeg virkelig trengte å høre. Minner jeg alltid vil huske, Tromme soloer både på trommesett og i luften. og den gode ristingen i brystkassen, som bare ekte rock kan gi deg.

Det var en så spesiell følelse, og sitte i den salen. Spesielt når de inntar mini scenen midt i salen, for sin encore låt.
Min favoritt, «Home sweet home».
Den nydelige balladen dundrer i konsert veggene av Globen arena, imens den lyses opp av hundrevis av mobillys.
Tårene renner trofast nedover kinnene, på ikke bare meg. Men så mange andre i salen.
Hardbarkede tøffe rocke menn, i sin godt voksene alder. Gråter som små spebarn, rundt meg.
Imens de på mange måter tar farvel med sitt favoritt band. En del av sin historie. En del av sitt liv.

 

IMG_0477.JPG

Jeg har virkelig ikke ord for å beskrive følelsen…
I will never ever forget this night.

Motley……Thank you! Xx <3

Tusen takk til Mamma, Pappa, Ole og BA, for den beste bursdagsgaven jeg kunne ha ønsket meg <3