Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2016

Just how fast can a day change?!

Hei folkens!

Som flere av dere kanskje har fått med dere, så har det vært noen tøffe dager denne uken, da vi startet Mandagen med et smell.
Da min lille bestevenn i pels, Pepsi skadet seg alvorlig på tur.
Alt på grunn av en pinne, noe som hun egentlig ikke får leke med i første steget.
Plutselig satte hun i et stort hyll og kom løpende med blod rennende og en vettskremt snute som ristet av hosting.

I et kaos av blod, oppkast og hosting, ble det turer til både dyrlege og sykehus, som endte i noen skrekkfulle timer, med venting og nerver på oss alle. Etterfulgt av barbert labb, medisiner, smerter og søvn med et øye oppe.

Da vi fikk strengt beskjed om at hun skulle ha null stress rundt seg, og ikke skulle være alene. Da det kan være stor risiko for blødning, som kan bli så stor at hun kan blø seg ihjel, hvis hun ikke kommer seg fort til lege.

Pepsi hadde skadet seg nedover halsen ved å rive opp kutt nedover i munn og hals. Og revet et dypt sår rundt hennes tidligere skadet lymfeknute.

12606902_10153262021292595_1438277673_n

Det har vært noen vanskelige dager, og ukene ser litt annerledes ut nå, enn på Mandag morgen.
Men Pepsi har det greit så langt, og har heldigvis ikke hatt noen blødninger siden mandag kveld.
Så vi alle krysser fingrene og gjør vårt aller beste på å bortkjemme henne med kjærlighet og kos, og tar tiden og medisin til hjelp.
I et håp om at hun snart er tilbake til sitt friske og smerte frie selv, som hopper rundt og løper runder rundt i hagen.

Man kan si at et dyr bare er et dyr, og mange kan leve i innstillingen om at de pelskledde småtasser er mindre verdt.
Men for noen, så kan den lille pelsdotten, bety mer enn hva noen andre med to ben kommer til å gjøre.
Jeg vet hvem min aller bestevenn er, og det er ingen med to ben og et menneskehjerte. Det er en fluffy pelsdott av en border collie.
Hun er den jeg kryper inntil når verden får meg til å hate å leve i den. Hun er den som hører trofast på meg i timesvis, som kommer når jeg trenger henne, og som aldri i verden ville sviktet meg for noe eller noen. Hun elsker meg, uten å kreve noe som helst og får meg alltid til å føle at jeg er verdt noe og er til nytte. DET er hva en ekte bestevenn er.
Og tanken på at noe kunne skje henne, er mer enn hva jeg er villig til å takle.
Noe som har gjort at jeg denne uken har sperret ut verden, og vært i min egen boble av redsel, overbeskyttelse og evig takknemlighet, for at ting ikke gikk enda mer galt.

Jeg er så ufattelig heldig, som har en så god og trofast bestevenn, som min Pepito <3
God bedring, lille snupp :) 
Jeg elsker deg <3 

PS: Til alle med hunder og alle som er hundevenner, pass på pinner! Det kan gå bra, men det kan også gå veldig veldig dårlig.

 

A goodbye letter to my favorite band…My Motley

image1

December 31. 2015, my favorite band, Motley Crue, played their last show. The end was here, filled with bittersweet tears of rockers worldwide.
A day that will go down in history, as the day where a light shut off in the world of rock ´n roll… In my world.

Don´t get me wrong… I always knew this day was coming. Hell, we all knew that.
But that doesn´t mean, it made it any less hard, to wave goodbye to a piece of our story, that has made such a huge difference.
Not only in each of our lives, in music or even in the world. But in the story we all share.
The story of four sleezy rockers with a dream. Who made it, even through all the ups, downs and druged out trips down the sunset strip.
Few people would believe, that we would stand here 35 years later, with a graceful yet sleezy goodbye, Motley style. With all the members still alive.
Who the hell would have thought that a few years ago, huh? yeah…no one.

Even though I was late to the party, and didn´t get to run out to the record shop and get Dr.Feelgood the day it came out.
Or got drunk to the sound of Shout at the devil in the 80´s.
Doesn´t mean, that Motley, was any less part of my life.

I grew up on Motley. I fell in love with the crue, long before I could understand the stories behind the songs blasting out from my record player.
From a little girl in my mothers record collection, to a teenager with such anger towards the whole world. To a dreamer with a rocker heart down to the core.
These guys, have been with me through it all.
School days from hell, good times with the girls, and rising hell to the non believers of the world.
They have brought strength into my life. Power in my veins. And have laced up my rocker boots so tight, that I am bound for life.

To try and tell the stories that build up my love for this band, would take forever. And would be far too emotional for my hands to type.
I would´t even know where to start.
All I know is this; This band has played such a big part in my life. From the god to the bad. And just about anything in-between.
Their music have pushed me through the points of no return, just as much as their stories have been a proof that I can make it through anything.
Hell, if Nikki can die a couple times and live to tell about it. I can make it through the hell that was my school.

They have teached me, been lessons I haven´t had to learn the hard way. And have been an outlet for the girl I´ve always been, that very few saw.
Their songs have each played their part into the soundtrack of my life. From each guitar riff to bass line. To the drum solo´s that punched my face in a couple times.
All wrapped up with glam vocals that has had me screaming along at the top of my lungs, in my room for years.

Even though I only got to see Motley live one time. That night will always be imprinted in the back of my mind. For the rest of my life.
The night where I stared my gods in the face, and closed the book on a chapter in my life, that has ment more than many might realize.
It was the night where I found my twin soul in rockers old enough to be my parents. The night where I saw grown men with beards down to their chest, cry like babies.
And a night that made me feel anything but alone.
In that concert hall, in my favorite town. Stockholm. There were thousands of people, that made up a musical blanket, that warmed my heart, more than any words could explain.
That feeling. It´s just beyond words.

The one moment that will be the one I will always remember about my last night with Motley.
Will be «home sweet home», at the end… the encore of all encores.
Also, my ultimate favorite song.
The love around that arena, the lights lighting up the room from top to bottom. Mixed with the ocean of tears forming down my cheeks, and the tremble in my hands.
Will forever remain as a stand still moment in time, for me.
It was in that moment I realized just how much those four guys, really mean to me. How much they really ment to all of us standing there, with tear stained shirts and rock n´roll hearts.
You know…It´s amazing the power music can have. And the bonds that form, over the love of a beat.

Even though the story has come to an end, and the letters have stopped being typed.
Doesn´t mean, that we are by any means over.
Our stories will continue and our paths may just cross some day.
But together we will always stay, in the songs we used to play.

Tommy, Thank you for teaching me that it´s ok to be who ever the fuck i want to be. And that pure talent will always come out on top.
Mick, Thank you for showing me the true power of music. And that the sounds of a song, can speak louder than any words ever will.
Vince, Thank you for teaching me that just because I wear pink lipgloss and have blonde hair down to there. Doesn´t mean, I can´t still kick some serious ass.
And Nikki….I don´t even know how to begin to thank you. Thank you for being my hero, even though to the outside world, you just might seem to be anything other than just that. You have taught me the power of dreams, and sticking´to them. No matter what anyone says or what the hell happens in life. You have taught me to stick to my gut, speak my mind with no filter, and always be true to who I am.
Your words have helped me through the hardest times of my past, and will help me far beyond my future.
I am grateful beyond words. Thank you.

And finally…My Motley.
Thank you for always being there. Like a twisted comfort blanket dripping in Jack Daniels.
Like a kickstart to the heart, when I needed to get off my ass and just move on.
I will always think back on the years we shared on different parts of the world, but together in the love of music. With the fondest of memories.
I love you more than this beat up rockerchick heart, could ever begin to explain in writing. Or with words at all for that matter.
You will always be a part of my story. And a soundtrack to my life.
Without you, I´d be lost…
Thank you for everything! <3

Two sides to the story: UD makeup looks.

Hei dere :)
Jeg håper dere har en fantastisk helg så langt.
Dagens innlegg er en forespørsel ifra en av dere kjære lesere, og min bestevenninne Ida.
Nemlig makeup looks med noen av Urban decay´s nyeste produkter.
Har valgt å gjøre to ganske forskjellige looks, basert på leppestiftene. Som var det Ida var mest nyskjerrig på.
Så har gjort en naturlig, nude look med inspirasjon fra vakre Adele. Og en 90´s grunge møter 20´s mystikk look.

To forskjellige sider, to historier på hver sin side av spekteret.
Remember, friends… There´s always two sides to every story….

12546124_10153240111277595_1689498289_o
12557187_10153240111227595_1067735220_o

Natural classic 

Ansikt:
Smashbox photofinish foundation primer.
Clinique beyond perfecting foundation+concealer i fargen «2.Alabaster».
Seventeen phwoarr paint concealer i fargen «fair».
Urban decay de-slick mattifying powder.
Kat Von D shade&light contour palette.
H&M solar flair bronzing powder i fargen «sheer tan».

Bryn:
Urban decay Naked basics palette (fargene Naked2 og Faint).
Benefit cosmetics Gimme brow i fargen «light/medium.

Øyne:
MAC pro longwear paintpot i fargen «Soft ochre».
Urban decay naked smoky palette (Fargene; Thirteen, High, Combust og Whiskey)
Seventeen VaVaVoom waterproof mascara i fargen «Black».
Benefit cosmetics They´re real push-up liner i fargen «black».
House of lashes false lashes i «Bombshell».

Lepper:
MAC lip pencil i fargen «subculture».
Urban decay matte revolution lipstick i fargen «stark naked».

12562673_10153240110967595_263113668_o12546045_10153240111172595_123023567_o

The good, the bad and the dirty. 

Ansikt:
Smashbox photofinish foundation primer.
Clinique beyond perfecting foundation+concealer i fargen «2.Alabaster».
Seventeen phwoarr paint concealer i fargen «fair».
Urban decay de-slick mattifying powder.
Kat Von D shade&light contour palette.
H&M solar flair bronzing powder i fargen «sheer tan».

Bryn:
Urban decay Naked basics palette (fargene Naked2 og Faint).
Benefit cosmetics Gimme brow i fargen «light/medium.

Øyne:
MAC pro longwear paintpot i fargen «Soft ochre».
Urban decay naked smoky palette (Fargene; Thirteen, High, Combust, Whiskey og Black market.)
Seventeen VaVaVoom waterproof mascara i fargen «Black».
Benefit cosmetics They´re real push-up liner i fargen «black».
KICKS kohl eye pencil i fargen «black».
House of lashes false lashes i «Bambie».

Lepper:
MAC lip pencil i fargen «whirl».
Urban decay matte revolution lipstick i fargen «1993».

12583745_10153240214932595_1266453351_n

Hvem look er deres favoritt? 
Er det en annen type look dere har lyst til å se meg gjøre? 

Let me know! <3 

Ha en kjempe fin Lørdags kveld og kos dere masse.
Vi snakkes! 

Noen liker snø, mer enn andre

Hei dere :)

Håper alt står bra til med dere, kjære lesere. Og at dere holder varmen, nå som vinteren har kommet for fullt.
Hos oss har snøen endelig kommet. Og danner nå et vakkert vinterlandskap utenfor vinduet.
Selv er jeg veldig glad i snø, men ikke så glad at jeg trenger at det ligger noe spesielt lengre enn i Desember.
Nå fikk ikke vi mye snø i Desember her da. Så får vel egentlig ikke klage på at det kom litt senere i år.
En som absolutt ikke klager, det er Pepsi.
Hun ELSKER snø!  Hun er alltid den første til å kaste seg i snøhaugen, og dra snuten langs alle brøytekanter bortover.
Så derfor,  tenkte jeg at jeg i dag skulle dele litt av Pepsi’s snøglede med dere. I håp om at det kanskje smitter over på alle der ute, som ser på vinterværet som en byrde. Og som kald våt slaps.

Jeg tror at hvis vi alle hadde sett på verden som en hund gjør. Da ville verden virkelig vært et fantastisk sted og være.
Det finnes få ting, som kan toppe, den ubetenksomme glede til en ivrig hund.
Jeg vet i alle fall, at når jeg ser på Pepsi hoppe rundt fra snøhaug til snøhaug. Med snøfnugg på snutetippen og en hale som er rett i været.
Da forsvinner selv de største av bekymringer, ifra mine skuldre.

Jeg håper dere har hatt en kjempe topp dag idag. Enten om dere befinner dere i snø kaos, solfylte områder, eller regnskyene har funnet sin vei til deres side av verden.

Ta vare på dere selv. Hold varmen.
Og vær så snill…Vær snille mot hverandre <3

Vi snakkes! ;)

DPP_1622DPP_1582DPP_1608DPP_1583DPP_1631

Photos&Edit: Katarina Olsen.
Model: Pepsi.

 

As long as you´re holding the other…

Dagen idag har bydd på sine utfordringer…Sine tårer. Sine egne frustrasjoner, som har gjort sitt, for å teste min styrke.
Dagen idag, har vært en av de dagene. Hvor man bare må snøre på seg skoene, og ta et steg av gangen.

Men når utfordringer nå står på min dør. Møter jeg de, med et helt nytt perspektiv. Et helt nytt tankemønster.
Som i bunn og grunn, dreier seg om en person.
En liten jente, med bustete hår, store bambi øyne og en latter, som kan fikse selv det mest sårede tantehjerte i verden.
Med en gang jeg føler mitt mot, skli ut av hendene mine. Og jeg føler for å bare kaste inn håndkle, og gi opp.
Så treffer alltid tanken meg; «Hva ville Amalie sagt om dette?» «Ville hun vært stolt av deg nå?». «Er dette det du vil lære henne? at det er greit og gi opp, når verden blir tøff?».
Svaret er «Nei».

And just like that…Så er jeg på riktig kurs igjen.
For Nei. Det er ikke det jeg vil lære henne. Det er heller ikke sånn jeg vil at hun skal se på tanten sin.
Jeg vil være wonderwoman, for den lille jenta. Jeg vil være hennes Dr.Mcstuffins.
Jeg vil være den hun ser på og tenker, «hun er kul, hun. Jeg vil bli som henne når jeg blir voksen jeg».
Jeg vil at hun skal kunne se på meg med stolthet i øynene. Og vite at intet er umulig.

Den lille jenta, hun var grunnen til at jeg ikke lot omverden knekke meg idag. Og ikke lot min dårlige dag, vare helt til imorgen.
Jeg håper jeg gjorde henne stolt.

For å være helt ærlig…. Hvordan levde jeg livet, før hun kom til verden?
Jeg orker ikke en gang å tenke på hvordan livet mitt var, uten henne.
For er det en ting, som tanterollen har lært meg. Så er det at når du minst venter det, så får du verdens beste belønning, for alle de harde tider, livet kan by på.
Om det er et smil, en latter. En bamseklem, eller en flyvende etåring som kaster seg i armene dine.
Så er det alltid verdt det.

Verden kan ikke stoppe meg. Knekke meg, eller fortelle meg at jeg ikke er verdt noe lenger.
For fra det første sparket som traff hånden min, så fikk jeg en helt annen mening. En annen betydning.
En tante kan være «bare en av familien». Hun kan være en du ser på et bursdagskort hvert år. Hun kan være en du aldri ser. Men hun kan også være din beste venn.
Selv så har jeg opplevd tanter på hver sin side av spekteret.
Men jeg vet klart og tydlig, hvem type tante jeg er. Hvem jeg er ment til å være.
Og så langt, så vil jeg tørre å påstå at jeg «kicker ass», på nettopp det ;)

Amalie mor. Tusen takk for at du pusher meg til nye høyder. Og for at du alltid ler av mine dumme spøker. Selv når jeg er alt annet enn morsom, for noen andre enn deg.
Du aner ikke hvor mye du betyr for Tante <3
To the moon and back, little one <3 

image1

I could win any war. I could face any storm. I could conquer the world, with just one hand. As long as you´re holding the other.

When you wish upon a star

Hei dere, og godt nytt år :) 

Velkommen til 2016. Et nytt år, nye muligheter? Nei. Slapp av. Jeg skal ikke begynne med den cliche´n for dere.
Og nei, vi skal heller ikke sette oss urealistiske mål og nyttårsforsetter. Om å miste 40kilo den første uken av Januar.
Eller leve i helsestudioet, som vi alle vet at mest sansynlig vil bli erstatet med sjokoladeplaten, etter Februar.
For dere som får det til, og er en del av denne lille gruppen, som faktisk holder seg til nyttårsløftene.
Good for you. You go, boy, girl….dog?!

Men jeg har i år valgt og holde meg langt vekk ifra nyttårsforsetter. Ikke fordi jeg har en stor redsel for å ikke få de til. For vi alle vet at hvis jeg setter meg til noe, så gjør jeg det 100%. MEN!, jeg har i år, heller lyst til å endre litt fokus.
I steden for nyttårsforsetter, som bare går på meg selv. Og som egentlig ingen andre enn meg, får noen glede av.
Så vil jeg i år, ha et «nyttårs perspektiv».
Hva er så det, tenker du kanskje nå?

Jo, det skal jeg fortelle dere.
Jeg har lyst til å gå inn i det nye året, vi nå har foran oss. Men en ny fresh tankegang.
Et nytt perspektiv, på dette livet jeg lever og på hva jeg ønsker å få ut ifra det.

Min tanke gang er denne; 2016 skal bli året av drømmer. Året hvor mine drømmer skal ta det store steget ut i verden, og gjøre den tøffe jobben av å bli til virkelighet.
I år skal denne jenta, vise resten av verden,  «just what she´s made of». Og bevise ikke bare for seg selv, men alle rundt henne. At man skal aldri undervurdere en ekte drømmer. En fighter og en jente med hard hud.

Derfor starter jeg her…Med dette innlegget.
Min største drøm, er og kunne inspirere noen. Være noens forbilde. Et eksempel, på at «If I can do it, so can you».
Så med dette innlegget og de som skulle komme i løpet av året, med mitt nye perspektiv.
Så håper jeg, at jeg kan inspirere dere der ute. Mine kjære lesere, venner, familie, og alle der i mellom.
Til å kjempe deres kamper. Være ærlige mot dere selv og ikke minst, følge deres drømmer.
Uansett hvor store, hvor små. Hvor sprøe, hvor langt unna, eller hvor nære.

Dette er vårt år. Året hvor vi alle skal rekke oss etter stjernene, og kjempe for hva vi tror på.
Ha troen på oss selv, og vise verden, at det er mulig.

My dear dreamers of the world.
Follow your heart. Stay true to you. And never let anyone tell you, that you are dumb, for believing you can do it!
I believe in you.
I know you can <3

2016, Let´s do this!

DSC_0820