Dagen idag har bydd på sine utfordringer…Sine tårer. Sine egne frustrasjoner, som har gjort sitt, for å teste min styrke.
Dagen idag, har vært en av de dagene. Hvor man bare må snøre på seg skoene, og ta et steg av gangen.

Men når utfordringer nå står på min dør. Møter jeg de, med et helt nytt perspektiv. Et helt nytt tankemønster.
Som i bunn og grunn, dreier seg om en person.
En liten jente, med bustete hår, store bambi øyne og en latter, som kan fikse selv det mest sårede tantehjerte i verden.
Med en gang jeg føler mitt mot, skli ut av hendene mine. Og jeg føler for å bare kaste inn håndkle, og gi opp.
Så treffer alltid tanken meg; «Hva ville Amalie sagt om dette?» «Ville hun vært stolt av deg nå?». «Er dette det du vil lære henne? at det er greit og gi opp, når verden blir tøff?».
Svaret er «Nei».

And just like that…Så er jeg på riktig kurs igjen.
For Nei. Det er ikke det jeg vil lære henne. Det er heller ikke sånn jeg vil at hun skal se på tanten sin.
Jeg vil være wonderwoman, for den lille jenta. Jeg vil være hennes Dr.Mcstuffins.
Jeg vil være den hun ser på og tenker, «hun er kul, hun. Jeg vil bli som henne når jeg blir voksen jeg».
Jeg vil at hun skal kunne se på meg med stolthet i øynene. Og vite at intet er umulig.

Den lille jenta, hun var grunnen til at jeg ikke lot omverden knekke meg idag. Og ikke lot min dårlige dag, vare helt til imorgen.
Jeg håper jeg gjorde henne stolt.

For å være helt ærlig…. Hvordan levde jeg livet, før hun kom til verden?
Jeg orker ikke en gang å tenke på hvordan livet mitt var, uten henne.
For er det en ting, som tanterollen har lært meg. Så er det at når du minst venter det, så får du verdens beste belønning, for alle de harde tider, livet kan by på.
Om det er et smil, en latter. En bamseklem, eller en flyvende etåring som kaster seg i armene dine.
Så er det alltid verdt det.

Verden kan ikke stoppe meg. Knekke meg, eller fortelle meg at jeg ikke er verdt noe lenger.
For fra det første sparket som traff hånden min, så fikk jeg en helt annen mening. En annen betydning.
En tante kan være «bare en av familien». Hun kan være en du ser på et bursdagskort hvert år. Hun kan være en du aldri ser. Men hun kan også være din beste venn.
Selv så har jeg opplevd tanter på hver sin side av spekteret.
Men jeg vet klart og tydlig, hvem type tante jeg er. Hvem jeg er ment til å være.
Og så langt, så vil jeg tørre å påstå at jeg «kicker ass», på nettopp det ;)

Amalie mor. Tusen takk for at du pusher meg til nye høyder. Og for at du alltid ler av mine dumme spøker. Selv når jeg er alt annet enn morsom, for noen andre enn deg.
Du aner ikke hvor mye du betyr for Tante <3
To the moon and back, little one <3 

image1

I could win any war. I could face any storm. I could conquer the world, with just one hand. As long as you´re holding the other.