Hei folkens!

Som flere av dere kanskje har fått med dere, så har det vært noen tøffe dager denne uken, da vi startet Mandagen med et smell.
Da min lille bestevenn i pels, Pepsi skadet seg alvorlig på tur.
Alt på grunn av en pinne, noe som hun egentlig ikke får leke med i første steget.
Plutselig satte hun i et stort hyll og kom løpende med blod rennende og en vettskremt snute som ristet av hosting.

I et kaos av blod, oppkast og hosting, ble det turer til både dyrlege og sykehus, som endte i noen skrekkfulle timer, med venting og nerver på oss alle. Etterfulgt av barbert labb, medisiner, smerter og søvn med et øye oppe.

Da vi fikk strengt beskjed om at hun skulle ha null stress rundt seg, og ikke skulle være alene. Da det kan være stor risiko for blødning, som kan bli så stor at hun kan blø seg ihjel, hvis hun ikke kommer seg fort til lege.

Pepsi hadde skadet seg nedover halsen ved å rive opp kutt nedover i munn og hals. Og revet et dypt sår rundt hennes tidligere skadet lymfeknute.

12606902_10153262021292595_1438277673_n

Det har vært noen vanskelige dager, og ukene ser litt annerledes ut nå, enn på Mandag morgen.
Men Pepsi har det greit så langt, og har heldigvis ikke hatt noen blødninger siden mandag kveld.
Så vi alle krysser fingrene og gjør vårt aller beste på å bortkjemme henne med kjærlighet og kos, og tar tiden og medisin til hjelp.
I et håp om at hun snart er tilbake til sitt friske og smerte frie selv, som hopper rundt og løper runder rundt i hagen.

Man kan si at et dyr bare er et dyr, og mange kan leve i innstillingen om at de pelskledde småtasser er mindre verdt.
Men for noen, så kan den lille pelsdotten, bety mer enn hva noen andre med to ben kommer til å gjøre.
Jeg vet hvem min aller bestevenn er, og det er ingen med to ben og et menneskehjerte. Det er en fluffy pelsdott av en border collie.
Hun er den jeg kryper inntil når verden får meg til å hate å leve i den. Hun er den som hører trofast på meg i timesvis, som kommer når jeg trenger henne, og som aldri i verden ville sviktet meg for noe eller noen. Hun elsker meg, uten å kreve noe som helst og får meg alltid til å føle at jeg er verdt noe og er til nytte. DET er hva en ekte bestevenn er.
Og tanken på at noe kunne skje henne, er mer enn hva jeg er villig til å takle.
Noe som har gjort at jeg denne uken har sperret ut verden, og vært i min egen boble av redsel, overbeskyttelse og evig takknemlighet, for at ting ikke gikk enda mer galt.

Jeg er så ufattelig heldig, som har en så god og trofast bestevenn, som min Pepito <3
God bedring, lille snupp :) 
Jeg elsker deg <3 

PS: Til alle med hunder og alle som er hundevenner, pass på pinner! Det kan gå bra, men det kan også gå veldig veldig dårlig.