Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for august 2016

They call me «Carrie»

I går kveld var en interesant kveld, for å si det mildt, da jeg bega meg ut på en tema fest sammen med noen venner.
Temaet for kvelden var film og spill karakterer, noe som på mange måter er rett opp i min liga. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat er redd for å slenge på meg halve sminke kofferten, dra en parykk på hodet og shake rompa som en helt annen for en kveld. Ok, jeg innrømmer at det kanskje høres en smule «feil» ut, og kanskje er en litt spesiell måte å si «Jeg liker å kle meg ut» på. MEN, de av dere som kjenner meg, eller har lest bloggen min en stund, kjenner til meg og mine forklaringer, by now ;)

Det ble kanskje ikke noen parykk eller spesialeffekt sminke uten sidestykke på meg denne kvelden. Men det er vel ikke vanskelig og tenke seg hva jeg bestemte meg for å tilbringe kvelden som, med et tema som dette. They call me Carrie for a reason, you know.

Så valget falt selvfølgelig på Carrie Bradshaw, nærmere bestemt, Carrie i bryllupet til Stanford og Anthony, i Sex & The city 2.
Suit,bow and all. 
Vi leker ikke, når vi først setter i gang, gjør vi vel det da? ;P 

De siste snart 15 årene så har jeg jo blitt kalt Carrie, og har tatt på meg rollen som «real world» versjonen av en av mine største inspirasjoner, Carrie Bradshaw.
Vel, I alle fall vennegjengen min sin versjon.
Og looken hun hadde i dette bryllupet er noe jeg har beundret lenge. Måten hun tok på seg rollen som «best man» og gjorde en klassisk dress, til en kvinnelig power suit Ala´Bradshaw, er noe bare hun kan få til (Og forhåpentligvis meg, haha).

14171972_10153714315012595_2023497303_n14137875_10153714315042595_1513751623_n

Snakker om å ta det fult ut, så må jeg gi en stor shoutout til mine «partners in crime» for kvelden, min venninne Thara også kjent som Harley Quinn, og hennes Joker, Tim.
De var uten tvil den beste og mest utrolige Harley&Joker duoen i hele lokalet i går. Good job, Peeps! <3 

Det ble en kjempe koselig kveld fylt med dance moves «out of this world», spesielt da «Single ladies» dundret over høytallerene. Det var på ingen måte gjort halvveis da jeg og Thara inntok full danse modus og ga vårt alt på det klissete dansegulvet.
Beyonce ville vært stolt, tror jeg! ;)
I et hav av slanger i Morphsuit, Pink ladies nok til å lage fire filmer, et halv dusin SIMS figurer og en kjempe nøtt, fikk vi oss en del gode lattere i løpet av kvelden.
Før vi bestemte oss for at tiden var inne for en liten «late night snack»,  og gikk de tomme gatene frem til McDonalds, imens resten av de festglade menneskene danset gulvet til en lim aktig affære.

14111999_10153714370722595_2010471621_n

Selv om det ble en kort kveld på meg i går, så hadde jeg det så utrolig morsomt med mine to «bad guys», og må nesten innrømme at jeg følte meg en smule badass som en del av deres «Squad».
Jeg var kanskje ikke det mest åpenbare kostymet på gårdagens fest, og halvparten som så meg trodde nok jeg var en kelner eller manglet min flosshatt.
Men for meg, så var dette den perfekte representasjon av hvem jeg er. Classy, sassy and a little bit bad-assy.
Så til alle dere som måtte ønske å spørre hvem jeg er…. Well, I´m Carrie! 

Tusen takk til Thara og Tim for en kjempe koselig kveld fylt med latter og morro <3 
En stor takk til Thara og Mamma for bilde bidrag til dette innlegget også :)

OH! og en shoutout til Cruella DeVille som bestemte seg for å gi meg litt for mye informasjon på toalettet i går kveld.
You´re one of a kind, girl! Haha ;)

Jeg håper alle dere kjære leserne mine har hatt en fantastisk helg så langt. Enten om dere har tilbringt helgen i kostyme, i pysjen eller hva det måtte være. Så håper jeg at dere har koset dere :)

«So, How´s my bow?» 

 

 

ABH Liquid Lipsticks: ENDELIG I Norge

Idag kom endelig pakken jeg har ventet på i lang lang tid. Ikke fordi den ikke har blitt levert i tide, men på grunn av vi her i kjære lille Norge, ligger så langt etter resten av denne store verden. Når det gjelder så mangt, men i min verden. Konsert besøk og sminke lanseringer.
Jeg har ikke en gang telling på hvor mange kosmetikk merker jeg har ventet på at skal bli lansert her til lands, og noen venter jeg dessverre fortsatt på (takk gud for nett shopping og Sephora i Sverige, hahaha).
Men idag er en gledens dag, da jeg kom hjem til pakken ifra KICKS, som inneholdt et produkt jeg har ventet på så lenge. Som jeg har beundret i utallige Youtube videoer, Pintrest innlegg og blogg poster den siste tiden. Nemlig Anastasia Beverly Hills sine Liquid lipsticks.

Det var med et hyll og et smil så bredt at det kunne sprekke leppene mine at jeg oppdaget at disse små godsakene, ENDELIG skulle komme til oss her i Norge. Endelig så skulle vi få være med å se hva «all the fuss was about».
Så som dere kanskje kan tenke dere, så satt jeg klar og var en av de første til å bestille da disse ble lansert på Kicks.no, forje uke. Det var med ivrige fingre at jeg kastet inn bestillingen (og kjempet den store kampen om å ikke falle for fristelsen og kjøpe alle). Heldigvis for kontoen min, så klarte jeg å være streng imot meg selv, og endte bare opp med to stk (for denne gang).
Fargene jeg valgte meg er; «Ashton» som er en brun mørk nude farge med et hint av oransje. Veldig 90-talls Grunge type leppestift farge. Og fargen «Veronica» som er en mørk plomme farge som tipper over i den mørke brune siden av skalaen.

Jeg gleder meg virkelig til å teste ut disse og forhåpentligvis noen fler av produktene til ABH som nå har blitt lansert her til lands.
Så gjenstår det å se da, om dette er et av de produktene som er «worth the hype» eller ikke, haha :)

14125611_10153700153692595_1274484416977364868_o14047296_10153700154022595_5493898519364711407_o14114901_10153700153732595_5435369182940128261_o14124468_10153700153847595_5281890790607896389_o

Er det noen av dere som har testet ut disse?  Hvis ikke, hvem har dere lyst til å teste ut? :)
Og ønsker dere å se en anmeldelse av disse? En look?
Let me know, Peeps! <3 

 

A fresh new start

Helt ifra jeg var liten jente, så har håret mitt alltid vært «min ting». Spesielt etter at ungdomstiden slo til for fullt og håret ble min hoved måte å uttrykke meg på, da jeg enda ikke var like «tøff i pysjamas» (også kjent som utadvent) som jeg skulle ønske jeg var.  Med andre ord, jeg var en av de sjenerte  «Emo kidsa», som omverden liker å kalle det. Som hadde knall farget eller sort hår. Yeah, that happened…
Og ja, jeg har vært så «klisje`» en gang i tiden, jeg også.
Håret mitt er min måte å forandre verden på, når jeg ikke liker den jeg lever i. Min måte å kaste vekk den gamle notatboken og starte på en helt ny en. En ny fresh start.
Et nytt perspektiv. Et nytt jeg.

Men de siste månedene/siste året, har jeg vært plaget av en hormon ubalanse i kroppen min, som på mange forskjellige måter har gjort sitt, for å sette hele kroppen på hodet. Den har sendt huden min til puberteten (BIG TIME!), satt sitt dype preg i kroppen min, og sist men ikke minst. Den har gjort at jeg har mistet halvparten av håret mitt.
Yes, jeg skal pause litt nå, for tid til å skrike…. AGGGHHHHHHHHHHH!

Ok…puh…Tro meg, dette har vært min «go to» de siste månedene, da jeg har stått utallige ganger i dusjen med en neve hår i hånden. Plukket av store samlinger av hår ifra klærne mine, eller renset hårbørsten for nok hår til å lage et tykt tippskjegg. Yes, ingen grunn til panikk her i gården. EHHH!!! JO!.
Jeg har levd i hva man kan kalle en ganske skjult panikk-angst boble, den siste tiden. Uten noen helt konkret «over natten» løsning eller forbedring i sikte.
«Det er jo bare hår», tenker nok noen av dere kanskje nå. Det finnes nok de som kanskje tenker «det finnes større problemer i verden enn et hode med hår».
Og det har dere helt rett i. Det finnes så utrolig mange andre problemer og kriser i verden å ta fatt på, enn håret som faller ifra toppen av mitt hodet. Kunne ikke vært mer enig.
Men har noen av dere noen gang opplevd å miste håret? uten å kunne gjøre noe for å stoppe det?
Det er en stressende situasjon som kan påføre noen så mye ubeskrivelig angst og panikk. Spesielt i perioden før du eventuelt finner ut hva som feiler deg.
Spesielt for de av dere der ute, som er slik som meg. Som setter stolthet i håret på hodet sitt, og ser på det som løsningen når en løsning virker til å være for langt utenfor rekkevidde.

Så hva gjør du, når du har mistet kontrollen? Du gjør alt du kan, for å få den tilbake.
Det er nettopp det jeg gjorde.
Greit, løsningen er ikke enkel for å fikse på denne ubalansen i kroppen min, og nei jeg kan ikke få alt håret magisk limt tilbake i hårrøttene mine. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ta rev i seila, og gjøre alt i min makt, for å gjøre situasjonen bedre.
Jeg har satt igang med den forbedringen jeg håper skal til i kroppen, for å fikse det som er galt på innsiden. Og da dette er noe som kan ta litt tid. Bestemte jeg meg for å gjøre en liten quick fix, som jeg føler gjorde mer for meg enn jeg kan beskrive i dette blogginnlegget.
Jeg tok tilbake kontrollen over meg selv og håret mitt, på den eneste måten jeg vet hvordan. I made a change.

14037864_10153687499607595_1839781874_o

Jeg tok skoene fatt, og dro ned til frisøren, slang meg ned i stolen og lot lokkene falle.
Greit, håret kommer ikke magisk tilbake, og jeg kommer ikke til å ha J-Lo hår når jeg går ut av denne frisør stolen. Men jeg kan gjøre et tiltak for å få tilbake den selvsikre Katarina, som jeg hadde jobbet meg så langt for å komme til. Jeg hadde i alle fall gjort store stormskitt, som var for mange til at jeg skulle la en mangel på hårstrå få ødelegge.
Så jeg forklarte frisøren problemet, og sammen kom vi frem til et resultat som har gjort at jeg gikk ut av dørene til salongen, med det største smilet om munnen.
Det gjorde ikke hårstråene mine fler, men det gjorde at de så ut som om de dannet en fyldigere manke på toppen av hodet mitt, enn det lange pistrete tynne håret jeg hadde da jeg jeg startet. Og det, Ja. Det var bra nok for meg.
Jeg etterlot meg kanskje halvparten av håret mitt på salong gulvet. Men denne gangen så var det på egne premisser, og for et resultat som fikk meg til å tenke «I´m back!», før første gang på aldri så lenge. Det finnes ingen sykdom, ubalanse, problem eller angst som skal få ta knekken på meg, så lenge jeg har noe å si på det.

Jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med resultatet, og ser meg selv i speilet med glede i øynene nå. I stedet for panikk fylte øyne, som fryktet å måtte ta en «britney» og shave av alt sammen.
Yes! det var en tanke som holdt på å bli mer realitet, enn hva jeg liker å innrømme.
Heldigvis slapp jeg det, for denne gang. Og kan heller starte på en ny fresh side, i en helt ny notatbok. Med mitt nye fluffy «5 colours(tones) in her hair» hår <3

14017861_10153687499192595_1304782356_n

Det sies at en kvinne som forandrer sitt hår, er i ferd med å forandre sitt liv. Kanskje det er dette som er grunnlaget til at jeg fikk en grunn til å klippe av mine lange lokker.
Eller kanskje det er for å bevise for meg selv, at dypt der inne i meg, så finnes fortsatt den tenåringsjenta som rett og slett ga faen, og klipte håret sitt selv på morgenen og farget det kull svart, nettopp fordi det var det hun ønsket den dagen.
Jeg har kanskje vokst opp et godt stykke ifra denne tenåringen, men det er en så stor del av meg som håper at denne tankegangen vil komme tilbake, å ta kontroll over den bekymringsfulle siden av meg, jeg så gjerne skulle blitt kvitt.

Dette er første steget. Og du vet hva de sier…Det første steget er alltid det vanskeligste.
Så resten av veien er bare en lang sti imot målet.
Kanskje det stemmer det med at jeg er i ferd med å forandre mitt liv. Kanskje dette er den siste brikken jeg trengte for å finne hvem vei jeg skal kjempe meg videre på denne gangen.
Etter noen måneder som har bringt meg alt annet enn et positivt syn på verden og rettferdighet. Har jeg klippet av meg all smerte, all drama, tårer og panikk.
Og setter ut på hva som forhåpentligvis vil bli en hverdag, med et helt nytt syn på denne historie boken, jeg kaller mitt liv.

Jeg var klar for en forandring, nå. Jeg var klar for å finne tilbake den Katta som jeg alltid har vært stolt av å være.  A fresh new start <3 

 

 

 

 

 

Above all, there is Love

13975276_10153678930122595_6998864542626506569_o

Det sies at bryllup er en anledning for mange forskjellige følelser, på alle sider av følelses skalaen. Og ut ifra min erfaring, så stemmer dette helt ubeskrivelig bra.
Er jeg gift? Nei. Har jeg giftet meg før? Nei. Har jeg en rekke med ex ektemenn jeg ikke har fortalt dere om? Absolutt ikke.
MEN, grunnen til at jeg vet dette, er fordi jeg er en av de følelses menneskene som relaterer meg til andre mennesker, og som til den dag idag, ikke har kunnet sitte igjennom et bryllup uten å ha felt en tåre eller ti. Både i virkeligheten og i endeløse episoder av Glamour og andre såpeserier jeg har fulgt med på igjennom årene.
Yes,  jeg er en av de jentene. Som gråter av kjærlighets filmer og ofte mer enn bruden selv, når jeg først stiller som bryllupsgjest.
Nå hjelper det kanskje til forklaring at de eneste to bryllupene jeg har vært en del av seremonien til, er min Mammas bryllup og nå sist skrevet på listen, min Pappas.
Det er noe helt annet å se dine foreldre gifte seg. Se de skinne på den lykkeligste dagen i deres liv (vel, annet enn da jeg ble født da. Come on, now!).

Som jeg nevnte tidligere så giftet Pappa og hans kjære Bodil-Anita seg, sist helg.
I en nydelig kirke dekket med vakre oransje og lilla blomster, med sine nære og kjære ved sin side. Ga de hverandre sitt ja, og startet en helt ny reise sammen, som Mann og kone. Selv satt jeg stolt ved Pappas side, som hans forlover og strekte hals som den stolteste hane, imens tårene fort formet seg i øyekroken min (told you!).
Tenke seg til at Pappa skulle gifte seg. Wow, det var det vel få av oss som trodde, etter årevis med snakk om at det ikke var en del av hans plan.
Vel, det var før han møtte BA. Deres kjærlighet og forståelse for hverandre, er noe som ikke kan beskrives med ord. Det lyser lang vei, og er noe du kan se ved bare å tilbringe noen få minutter i samme rom som dem.

13956974_10153679020272595_1515502194_n14030807_10153679020197595_1413693163_n

Jeg tror aldri jeg har vært mer stolt av Pappa, enn det jeg var denne fargerike dagen i August.
Det finnes ikke ord for å beskrive den følelsen av å se hvor langt vi har kommet og hvor gjennomført stilig han så ut, i den til fingertuppen matchende kreasjonen vi hadde ordnet. Oransje, hvitt og lilla, everything. Hadde du ikke vist annet, så skulle du tro at han hadde gått rett ut av en photoshoot for italiensk Vogue.
Ikke ut ifra en Volvo ifra de hverdagslige strøk av Østfold.

13937997_10153678936582595_6242589984455164875_o13941065_10153679020277595_1436005742_n

Jeg er så glad for at Pappa har funnet sin livsledsager i BA, og at de sammen har skrevet sin helt egne historie bok, som nå har begynt på et helt nytt kapittel.
Et kapittel som startet med en utrolig koselig feiring. En feiring dekket i kjærlighet og vakre toner, fylt med kjente og kjære ifra land og strand rundt.
En kveld for gledestårer, en kveld for gode klemmer og evige løfter om ned til hjerteroten kjærlighet.

Taler ble holdt (yes, av meg også..HJELP!), god mat og endeløse kaker ble servert og brudeparet fikk forhåpentligvis en kveld de aldri kommer til å glemme.
En kveld hvor deres kjærlighet seiret over selv de mørkeste dager, og vi alle fikk troen på at over alt annet, så vil kjærlighet alltid stråle sterkest <3

13988697_10153679020192595_2107785427_n

Kjære Pappa og Bodil-Anita, jeg ønsker dere alt godt, lykke og en årrekke med kjærlighet, på den nye reisen dere nå har satt ut på.
Måtte den bli fylt med morsomme påfunn, latter, og glede.

Jeg er så stolt av dere og glad i dere, begge to <3 

Lykke til! 

(Alle bilder av: Katarina Olsen.)

Et lys blir slukt i Farmors hus…

Hei alle mine kjære lesere <3 

Det føles ikke ut som lenge siden, jeg startet et blogginnlegg på denne måten…For å være nøyaktig er det litt over fire måneder siden.
Dere har kanskje lurt på hvor jeg har vært den siste tiden. Og for å være helt ærlig, så har jeg ikke hatt ord til å fylle de digitale sidene av bloggen…
Min verden har de siste ukene vært et endeløst kaos av sorg, tårer, tanker og følelser på alle sider av spekteret.
Da jeg tidlig Lørdag morgen, 23.Juli, mistet en av mine heltinner, min kjære Farmor.
Etter en lang tøff kamp imot kreft, tok kampen slutt da hun sovnet rolig inn, omringet av sine kjære.

Ordene svikter meg i det jeg forsøker å skrive de ned for dere nå. Alle følelser og tårer ligger spredt ut på skrivebordet mitt foran meg, uten noen klarhet i hva jeg skal si eller gjøre.
Det jeg håpet ikke skulle skje, skjedde. Og jeg vet ikke helt hva min verden er for tiden.
Jeg startet dette året med to fantastiske bestemødre, bare en telefon eller biltur unna. Og sitter nå å forsøker å finne ut hva livet mitt er uten de. Etter å ha mistet de begge i løpet av bare fire alt for korte måneder.

Men I et evig kaos av sorg, sitter jeg igjen med en evig takknemlighet. En takknemlighet for at jeg fikk muligheten til å besøke min kjære Farmor en siste gang, før det var for sent.
At jeg fikk fortalt henne det jeg følte hun trengte å høre, en siste gang.
Selv om jeg skulle ønske at vi hadde timesvis med gode samtaler og rådgivninger igjen i dette livet, så er jeg glad for at jeg har fått fortalt henne nettopp hvorfor en fantastisk kvinne som henne, har betydd så mye for et barnebarn som meg.
Og at hun kunne forlate min verden, med følelsen av at jeg er glad i henne <3

Det er mye for meg og sette fokus på, og det er mange følelser som må jobbes igjennom.
Jeg står i en hverdag som virkelig reflekterer livets gang for øyeblikket, da min familie står midt i den dypeste sorg, samtidig som kjærligheten skal feires i form av Pappa´s bryllup til helgen <3
Så, min tid og hovedfokus vil derfor være hos familien min i denne tiden.
Men jeg håper ordene vil komme tilbake til mine fingere snart, og at jeg vil finne styrken i meg til å lege disse sårene dannet på mitt hjerte de siste månedene.

Jeg vil sende en stor stor takk til alle dere som har skrevet til meg, sendt kondolanser, og vært her for meg i denne vanskelige perioden.
Tusen takk for alle gode ord, det betyr mer enn dere aner <3

En stor takk for forståelsen! <3 
I love you all, my lovelies. <3 

13654321_10153635371232595_7540958277223227853_n
(Bilde ifra Pintrest.com)