Hei alle mine kjære lesere <3 

Det føles ikke ut som lenge siden, jeg startet et blogginnlegg på denne måten…For å være nøyaktig er det litt over fire måneder siden.
Dere har kanskje lurt på hvor jeg har vært den siste tiden. Og for å være helt ærlig, så har jeg ikke hatt ord til å fylle de digitale sidene av bloggen…
Min verden har de siste ukene vært et endeløst kaos av sorg, tårer, tanker og følelser på alle sider av spekteret.
Da jeg tidlig Lørdag morgen, 23.Juli, mistet en av mine heltinner, min kjære Farmor.
Etter en lang tøff kamp imot kreft, tok kampen slutt da hun sovnet rolig inn, omringet av sine kjære.

Ordene svikter meg i det jeg forsøker å skrive de ned for dere nå. Alle følelser og tårer ligger spredt ut på skrivebordet mitt foran meg, uten noen klarhet i hva jeg skal si eller gjøre.
Det jeg håpet ikke skulle skje, skjedde. Og jeg vet ikke helt hva min verden er for tiden.
Jeg startet dette året med to fantastiske bestemødre, bare en telefon eller biltur unna. Og sitter nå å forsøker å finne ut hva livet mitt er uten de. Etter å ha mistet de begge i løpet av bare fire alt for korte måneder.

Men I et evig kaos av sorg, sitter jeg igjen med en evig takknemlighet. En takknemlighet for at jeg fikk muligheten til å besøke min kjære Farmor en siste gang, før det var for sent.
At jeg fikk fortalt henne det jeg følte hun trengte å høre, en siste gang.
Selv om jeg skulle ønske at vi hadde timesvis med gode samtaler og rådgivninger igjen i dette livet, så er jeg glad for at jeg har fått fortalt henne nettopp hvorfor en fantastisk kvinne som henne, har betydd så mye for et barnebarn som meg.
Og at hun kunne forlate min verden, med følelsen av at jeg er glad i henne <3

Det er mye for meg og sette fokus på, og det er mange følelser som må jobbes igjennom.
Jeg står i en hverdag som virkelig reflekterer livets gang for øyeblikket, da min familie står midt i den dypeste sorg, samtidig som kjærligheten skal feires i form av Pappa´s bryllup til helgen <3
Så, min tid og hovedfokus vil derfor være hos familien min i denne tiden.
Men jeg håper ordene vil komme tilbake til mine fingere snart, og at jeg vil finne styrken i meg til å lege disse sårene dannet på mitt hjerte de siste månedene.

Jeg vil sende en stor stor takk til alle dere som har skrevet til meg, sendt kondolanser, og vært her for meg i denne vanskelige perioden.
Tusen takk for alle gode ord, det betyr mer enn dere aner <3

En stor takk for forståelsen! <3 
I love you all, my lovelies. <3 

13654321_10153635371232595_7540958277223227853_n
(Bilde ifra Pintrest.com)