Helt ifra jeg var liten jente, så har håret mitt alltid vært «min ting». Spesielt etter at ungdomstiden slo til for fullt og håret ble min hoved måte å uttrykke meg på, da jeg enda ikke var like «tøff i pysjamas» (også kjent som utadvent) som jeg skulle ønske jeg var.  Med andre ord, jeg var en av de sjenerte  «Emo kidsa», som omverden liker å kalle det. Som hadde knall farget eller sort hår. Yeah, that happened…
Og ja, jeg har vært så «klisje`» en gang i tiden, jeg også.
Håret mitt er min måte å forandre verden på, når jeg ikke liker den jeg lever i. Min måte å kaste vekk den gamle notatboken og starte på en helt ny en. En ny fresh start.
Et nytt perspektiv. Et nytt jeg.

Men de siste månedene/siste året, har jeg vært plaget av en hormon ubalanse i kroppen min, som på mange forskjellige måter har gjort sitt, for å sette hele kroppen på hodet. Den har sendt huden min til puberteten (BIG TIME!), satt sitt dype preg i kroppen min, og sist men ikke minst. Den har gjort at jeg har mistet halvparten av håret mitt.
Yes, jeg skal pause litt nå, for tid til å skrike…. AGGGHHHHHHHHHHH!

Ok…puh…Tro meg, dette har vært min «go to» de siste månedene, da jeg har stått utallige ganger i dusjen med en neve hår i hånden. Plukket av store samlinger av hår ifra klærne mine, eller renset hårbørsten for nok hår til å lage et tykt tippskjegg. Yes, ingen grunn til panikk her i gården. EHHH!!! JO!.
Jeg har levd i hva man kan kalle en ganske skjult panikk-angst boble, den siste tiden. Uten noen helt konkret «over natten» løsning eller forbedring i sikte.
«Det er jo bare hår», tenker nok noen av dere kanskje nå. Det finnes nok de som kanskje tenker «det finnes større problemer i verden enn et hode med hår».
Og det har dere helt rett i. Det finnes så utrolig mange andre problemer og kriser i verden å ta fatt på, enn håret som faller ifra toppen av mitt hodet. Kunne ikke vært mer enig.
Men har noen av dere noen gang opplevd å miste håret? uten å kunne gjøre noe for å stoppe det?
Det er en stressende situasjon som kan påføre noen så mye ubeskrivelig angst og panikk. Spesielt i perioden før du eventuelt finner ut hva som feiler deg.
Spesielt for de av dere der ute, som er slik som meg. Som setter stolthet i håret på hodet sitt, og ser på det som løsningen når en løsning virker til å være for langt utenfor rekkevidde.

Så hva gjør du, når du har mistet kontrollen? Du gjør alt du kan, for å få den tilbake.
Det er nettopp det jeg gjorde.
Greit, løsningen er ikke enkel for å fikse på denne ubalansen i kroppen min, og nei jeg kan ikke få alt håret magisk limt tilbake i hårrøttene mine. Men det betyr ikke at jeg ikke kan ta rev i seila, og gjøre alt i min makt, for å gjøre situasjonen bedre.
Jeg har satt igang med den forbedringen jeg håper skal til i kroppen, for å fikse det som er galt på innsiden. Og da dette er noe som kan ta litt tid. Bestemte jeg meg for å gjøre en liten quick fix, som jeg føler gjorde mer for meg enn jeg kan beskrive i dette blogginnlegget.
Jeg tok tilbake kontrollen over meg selv og håret mitt, på den eneste måten jeg vet hvordan. I made a change.

14037864_10153687499607595_1839781874_o

Jeg tok skoene fatt, og dro ned til frisøren, slang meg ned i stolen og lot lokkene falle.
Greit, håret kommer ikke magisk tilbake, og jeg kommer ikke til å ha J-Lo hår når jeg går ut av denne frisør stolen. Men jeg kan gjøre et tiltak for å få tilbake den selvsikre Katarina, som jeg hadde jobbet meg så langt for å komme til. Jeg hadde i alle fall gjort store stormskitt, som var for mange til at jeg skulle la en mangel på hårstrå få ødelegge.
Så jeg forklarte frisøren problemet, og sammen kom vi frem til et resultat som har gjort at jeg gikk ut av dørene til salongen, med det største smilet om munnen.
Det gjorde ikke hårstråene mine fler, men det gjorde at de så ut som om de dannet en fyldigere manke på toppen av hodet mitt, enn det lange pistrete tynne håret jeg hadde da jeg jeg startet. Og det, Ja. Det var bra nok for meg.
Jeg etterlot meg kanskje halvparten av håret mitt på salong gulvet. Men denne gangen så var det på egne premisser, og for et resultat som fikk meg til å tenke «I´m back!», før første gang på aldri så lenge. Det finnes ingen sykdom, ubalanse, problem eller angst som skal få ta knekken på meg, så lenge jeg har noe å si på det.

Jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med resultatet, og ser meg selv i speilet med glede i øynene nå. I stedet for panikk fylte øyne, som fryktet å måtte ta en «britney» og shave av alt sammen.
Yes! det var en tanke som holdt på å bli mer realitet, enn hva jeg liker å innrømme.
Heldigvis slapp jeg det, for denne gang. Og kan heller starte på en ny fresh side, i en helt ny notatbok. Med mitt nye fluffy «5 colours(tones) in her hair» hår <3

14017861_10153687499192595_1304782356_n

Det sies at en kvinne som forandrer sitt hår, er i ferd med å forandre sitt liv. Kanskje det er dette som er grunnlaget til at jeg fikk en grunn til å klippe av mine lange lokker.
Eller kanskje det er for å bevise for meg selv, at dypt der inne i meg, så finnes fortsatt den tenåringsjenta som rett og slett ga faen, og klipte håret sitt selv på morgenen og farget det kull svart, nettopp fordi det var det hun ønsket den dagen.
Jeg har kanskje vokst opp et godt stykke ifra denne tenåringen, men det er en så stor del av meg som håper at denne tankegangen vil komme tilbake, å ta kontroll over den bekymringsfulle siden av meg, jeg så gjerne skulle blitt kvitt.

Dette er første steget. Og du vet hva de sier…Det første steget er alltid det vanskeligste.
Så resten av veien er bare en lang sti imot målet.
Kanskje det stemmer det med at jeg er i ferd med å forandre mitt liv. Kanskje dette er den siste brikken jeg trengte for å finne hvem vei jeg skal kjempe meg videre på denne gangen.
Etter noen måneder som har bringt meg alt annet enn et positivt syn på verden og rettferdighet. Har jeg klippet av meg all smerte, all drama, tårer og panikk.
Og setter ut på hva som forhåpentligvis vil bli en hverdag, med et helt nytt syn på denne historie boken, jeg kaller mitt liv.

Jeg var klar for en forandring, nå. Jeg var klar for å finne tilbake den Katta som jeg alltid har vært stolt av å være.  A fresh new start <3