Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for september 2016

New Beginnings..

 Hei Hopp og Hallo, folkens! :)

Jeg føler det er så lenge siden vi har snakket sammen og jeg har fortalt dere hva som skjer.
Hvordan står det til med dere alle sammen? Har det skjedd noe morsomt i det siste?

På min kant så har jeg de siste ukene drevet med noe som jeg ikke har fortalt dere om. Jeg har nemlig satt ut på et nytt eventyr, som har ledet meg tilbake til skolebenken igjen. YES, folkens. Jeg har begynt på skolen.

Noe som også har vært grunnen til at det har vært litt stille på min front for tiden, her på bloggen. Da det har vært mye nytt for meg å sette meg inn i og en ny hverdag som jeg på ingen måte er vant med lenger. MEN, jeg har da kommet ganske godt inn i det nå føler jeg og jobber meg igjennom med kreativiteten i spissen og et åpent sinn for ny kunnskap.
En ny start som kan føre meg på en helt ny vei fylt med ferske drømmer og nye ansikter <3

Det er så rart og være tilbake i en skolehverdag, fylt med nye ting hver dag, skolesekk fylt med bøker og alltid et nytt ansikt i gangene. Heldigvis for meg så har jeg vært heldig nok til å ha møtt en gjeng med jenter som nå gjør hverdagen min full av latter og kreative løsninger på alt ifra hvordan man tegner en stor løk på A3 format, til hva man gjør på en lørdagskveld og hvem man skal følge på Snapchat,
(ehh…Rebekka og Emilie, jeg ser på dere ja, kirugi? really? HAHA).

14459000_10153782736152595_670211525_n

Etter den stormen jeg har levd mitt liv i den siste tiden, så er det på mange måter godt å kjenne litt på følelsen av å begynne på nytt.
Kunne jeg ønske at jeg levde drømmen min hver eneste dag? OH Yeah.
Skulle jeg ha hatt livet mitt i orden nå som en 25år gammel kvinne med en biologisk klokke som helt sikkert sprenger på innsiden av uret? Helt sikkert.
Skulle jeg ønske at jeg viste alt jeg vet nå, for 5-10 år siden? Ja, det kan du banne på.
Men, sannheten i det hele er at det gjorde jeg ikke, og mine daverende drømmer tok meg med på en reise som rett og slett ikke kan beskrives med ord. Jeg møtte mennesker på den veien som har hjulpet meg til å bli den Katarina jeg er i dag, både på godt og vondt.
Drømmene har funnet veien igjennom de store endringene som omverden har kastet på meg og jeg har kanskje ikke helt kommet frem til fasiten enda. Eller funnet det eventyrlige skattekartet som viser meg den direkte veien til akkurat hvor de ligger hen. Men det gjør egentlig ingen verdens ting. Jeg har tross alt aldri helt likt den «lette veien» uansett.

Noe som har fått meg hit. Til et nytt år med utdanning på CVèn, en ny skole og et nytt bevis på at rådgiveren min på ungdomsskolen tok så ubeskrivelig feil av den lille Katarina som satt på kontoret hans for noen år siden.
Noen vil kanskje si at jeg begynner på nytt, og på mange måter vil de ha rett. Jeg starter med blanke ark, nye blyanter og et nytt håp om at fremtiden skal inneholde svaret på alle mine spørsmål og drømmene jeg så inderlig ønsker at skal bli min virkelighet, blir det…Med tiden.

Jeg starter dette eventyret med en ny innstilling og et nytt syn på livet mitt som på mange måter har stått på hodet i løpet av 2016 så langt. Så ja, jeg starter kanskje litt på nytt. Men det er på ingen måte et nederlag.
Jeg gikk ikke feil de andre årene mine på skolen, jeg har ikke gitt opp på jentedrømmen om å se navnet mitt i lys på et skilt i New York. Eller ungdomsdrømmen om å gifte seg med Benji Madden (jeg vet han er gift alt…men la meg få drømme da vel). Jeg ønsker fortsatt å leve av lidenskapen min og kjemper hver eneste dag for å komme nærmere den dagen hvor jeg faktisk kan gjøre det på fulltid.
Men drømmene mine har satt seg opp et større perspektiv, enn hva lille meg klarte å se da jeg satt på skolebenken på videregående.
Og det er nettopp det perspektivet jeg jobber meg inn i nå.

Et nytt steg, på vei imot drømmen <3

14429390_10153778441362595_1168075408_n

 

Urban Decay rocks YourCarrie

Dere kan ikke tro hvor stor gleden og engasjementet mitt er for bakgrunnen til dette innlegget.
Eller hvor mye jeg kan ha lyst til å hyle av hele opplevelsen egentlig. Så hvis det kommer ut litt i overkant mye engasjement i løpet av dette blogginnlegget…Vel, jeg hadde tenkt til å beklage på forhånd, men de av dere som kjenner meg eller har vært inne på bloggen min en eller flere ganger, vil allerede vite at jeg har en tendens til å gå en liten smule «overboard», når det gjelder makeup og musikk.
Yes, Velkommen til Carries side av verden.

Dere sitter kanskje nå og lurer på hva det egentlig er jeg er så ivrig over, og hvorfor dere skal frykte hyling over tastetrykk på en pc.
Jo, sitt ned, hold dere fast og la meg fortelle dere.

Tidligere denne uken fikk jeg hva man kan kalle en utrolig koselig overraskelse i postkassen min, nemlig en pakke ifra de fantastiske menneskene i Urban Decay. En pakke fylt med spennende og fargerike godsaker, som bare kjempet om oppmerksomheten min, da jeg la de utover kjøkkenbenken (ja, jeg åpnet posten på kjøkkenbenken…hallo…Det er der du finner meg).

Det ene produktet etter et andre fikk meg til å nesten ville ta av all makeupen på ansiktet mitt og bare «Go to town!».
Jeg har allerede snikk prøvd noen av produktene og gleder meg kjempe masse til å bruke disse i flere blogginnlegg fremover. Men i dag tenkte jeg at jeg skulle vise dere hva denne fargerike pakken inneholdt. WEEE!!!! <3

14332940_10153765434547595_3927900079162782324_n

Jeg gleder meg så mye til å leke meg med alle disse godsakene her ;)

14322419_10153765434562595_2617212943848482891_n

Jeg tror noe av det jeg er mest gira for å teste ut, er Urban Decay sine nye NAKED SKIN colour correcting fluid.
Som er fargekorrigerende concealers, som skal bidra til å hjelpe med å jevne ut fargeforskjeller og ujevnheter i huden.
Dette er noe som har blitt veldig populært, spesielt den siste tiden. Gleder meg til å teste ut disse mer, men så langt er jeg strålende fornøyd :)

14358689_10153765434632595_8507076942661843569_n

Neste produkt ut er deres Afterglow 8-hour powder blush i fargen «BANG». Som bokstavlig talt er en «bang» in Your face, rødlig oransje farge. Jeg må si at dette er nok ikke en farge jeg hadde plukket opp i butikken selv, men jeg er spent på å teste den ut, for det er virkelig en nydelig farge :) Jeg tror denne fargen vil se spesielt fantastisk ut på de av dere med litt gylden og mørkere hudtoner :)

Jeg var også heldig nok til å få teste ut en av deres nye UD Pro brushes. Kosten jeg har her er nummer F-107 Diffusing blush brush. Som jeg tror om kort tid kommer til å lage en vakker solnedgang på ansiktet mitt med litt hjelp av «BANG» ;)  Og PS: Hvor fantastisk er det ikke at disse kostene er dyrevennlige?! GO ANIMALS! <3

14316885_10153765435207595_1600329604050470023_n

Helt ifra jeg fant ut om Youtube og begynte å se på makeup tutorials,  så har jeg alltid hatt lyst til å teste ut Urban decay sin eyeshadow primer potion. Og etter flere år, så har nå endelig tiden kommet da de inkluderte deres Anti aging variant av denne Urban Decay klassikeren.

Sammen med denne har vi også to av deres single øyeskygger i fargene «Beware» og «Lounge». Samt en av deres nyeste produkter, som nettopp har kommet ut her til lands, som er deres «Razor Sharp Liquid eyeliner» i fargen «Fireball».
Dette er en supertynn flyttende eyeliner som sies at den skal være både vann avstøtende og «long lasting».
Det høres jo veldig lovende ut spør du meg :) Det hjelper også ganske bra at den er i en super kul fersken farge med rosa shimmer.
Det er jo rett opp i min blåøyde gate ;)

14316938_10153765435262595_2338359074269083031_n

Sist men absolutt ikke minst, så har vi et par leppeprodukter, som vi alle vet er min store svakhet når det kommer til makeup. Spesielt kult er det da at disse to produktene er i to funky lilla toner ;)
Først så har vi en Revolution high colour lipgloss i fargen «Bittersweet», og ved siden av her så har vi en av deres nye VICE leppestifter i fargen «Jawbreaker», som er hva de kaller en «mega matte» finish.
Jeg elsker matte lepperstifter, så denne her kommer til å havne på leppene mine fort som bare det, tenker jeg :)

Jeg gleder meg virkelig til å starte å leke med disse produktene nå! :)
Jeg har fått så mange forespørsler, kommenterer på bloggen og på Facebook ifra dere kjære lesere, at dere ønsker å se mer ifra merket Urban decay og looker med produktene deres, her inne på bloggen.  Og jeg gleder meg virkelig til å lage disse innleggene for dere der ute som er så lojale og leser bloggen min :)
Ikke bare fordi Urban Decay er en av mine favoritt merker også, men fordi jeg elsker å høre ifra dere om hva dere synes, hvem produkter som funket for dere, hvem som kanskje ikke gjorde det, og hvem produkter dere ikke kan se for dere et liv uten. Så la oss dynke oss i glitter, kline på leppestift i knall sterke farger og lage eyeliner vinger så skarpe at de kan «cut through glass!»…ehh, tror jeg har sett litt for mye på youtube videoer, eller var en sassy drag Queen i mitt forje liv ;P

Anyways! Jeg gleder meg kjempe masse til å gjøre flere makeup innlegg for dere her på bloggen.
Både med Urban Decay og andre merker :)
Hvis det er noe dere ønsker å se, noen produkter dere vil se mer til eller andre ideer dere måte sitte på. Så send meg gjerne en kommentar her på dette innlegget, eller skriv til meg på Facebook :)

Håper dere har en kjempe fin Lørdag, alle sammen <3
I love you all, so SO much! Tusen takk for all støtte dere gir meg, hver eneste dag :) Jeg føler jeg aldri sier det ofte nok, men tusen takk. <3

Vil også sende en STOR tusen takk til Urban Decay :) You made my day! <3

PS: Alle produkter i dette blogginnlegget er tilsendt (men meningene og engasjementet er helt mine egne. Gonna be real with you, ALWAYS).  ;)

Vi Snakkes!

 

Urban decay produkter her i Norge får dere kjøpt på Kicks.no

Fem ting jeg kunne ønske jeg visste da jeg var mindre

 

De siste ukene har jeg gått å tenkt litt på noe, etter at jeg så et blogginnlegg om ”ting jeg kunne ønske jeg visste da jeg var mindre”. Og etter å ha hatt noen opplevelser den siste tiden, som har minnet meg på nettopp dette. Hva jeg kunne ønske jeg visste, da jeg var en liten jente.
Som Backstreet boys ville ha sagt; ”If I knew then, what I know now”.

Så jeg har bestemt meg for å ta med meg denne ideen videre og har rablet ned fem ting jeg kunne ønske at jeg kunne fortalt til den yngre versjonen av meg selv. Fem ting som hun kanskje kunne ha hatt bruk for eller som jeg bare rett og slett kunne ønske jeg lærte meg tidligere.

14194331_10153727771232595_1540949179_n

Ikke bry deg om hva folk mener og tenker om deg; You do you, Girl!

Dette her tror jeg er en av de største tingene jeg kunne ønske jeg visste, og tenkte mer over når jeg var mindre.
Spesielt som et tidligere mobbeoffer, så ble nettopp bekymringen om hva folk mente om meg, en ALT for stor del av min hverdag og mitt liv.
At jeg ga faen, hadde nok ikke gjort at de usikre menneskene som valgte å mobbe meg for å forsøke og nå nye høyder selv, ifra å se på meg som et enkelt offer.
Men det kunne ha forandret måten det påvirket meg, og hva det gjorde med selvfølelsen min. Hvis jeg bare kunne ha sett på det ifra det synet jeg har påtatt meg nå, som er ”jaja, skal gi dem noe å le av jeg!” eller ”skal de snakke om meg, så skal de i alle fall få en grunn til å gjøre det”.
Noen ganger så må man bare kaste hendene i været og si ”I just don´t give a f***”.
Folk kommer til å snakke om deg uansett. Det kommer alltid til å være noen som finner en eller annen ”feil”, en eller annen kommentar, eller en eller annen liten ting med deg, som er verdt ubrukelige ord ifra deres munn eller tastatur.
Det gjenstår bare her, og ikke bry seg. Ikke la deres trangsynte meninger få styre ditt liv og det du har gående for deg selv.
Dans midt i gata om det gjør deg lykkelig. Syng for full hals selv om du høres ut som en kråke, hvis det er det som gjør deg glad for at du er i live.
Følg dine drømmer. Gå i det du vil. Vær den du er ment til å være. Og gi litt mer faen, i alle de andre rundt deg, som forsøker å påvirke DITT liv.
Lev livet ditt på din unike måte og aldri la noen fortelle deg at du ikke kan. You go, girl!

 

Halvparten av de du går i klasse med, eller som du møter i gangene på skolen. Kommer du aldri til å se igjen.

Yes, den endeløse listen med klasse ”kamerater”, som du nå tror er hele verden, og du MÅ få til å like deg, for hvis ikke så går hele verden under. Kommer du aldri til å møte igjen.
Og hvis du skulle komme over de på en fest et sted, på butikken eller i gata, så kommer store deler av de, ikke til å kjenne deg igjen.
Selv om du husker de godt og kommer til å huske deres ansikter for alltid, for mange forskjellige grunner. Behøver ikke det å bety at de kommer til å huske ditt, for like mange.

De som er ment til å være med deg videre på din reise ifra skole elev til ”the real world”, kommer til å bli der. Eller til å dukke opp igjen, når du minst venter det.
Alle andre…Vel…Glem de, slik de glemte deg.
De er ikke ment til å ha en større rolle i filmen av ditt liv, så ikke tving en på de, hvis de ikke var skapt for en større rolle. Vær glad for de som gjorde en betydning i livet ditt. De som gjorde deg sterkere, lærte deg å være deg selv og som på sin helt egne måte, hjalp deg med å komme deg nettopp dit du er i dag.

Drømmene dine kommer til å forandre seg, men dette betyr ikke at du har tapt.

Dette er noe jeg virkelig har lært de siste årene, og som har tatt ubeskrivelig lang tid  å forstå, egentlig. For i mitt hode har alltid målet mitt i livet, mine drømmer, vært mitt tegn på suksess. De drømmene jeg satte meg som barn, har sittet godt festet i ryggraden min, og har vært veldig vanskelig å innse at har forandret seg sammen med meg.
Etter som jeg har vokst meg eldre, klokere og verden har gjort sitt for å få meg til å innse hva jeg egentlig er satt på denne jorden for å gjøre. Så har også drømmene mine utviklet seg til noe helt annet enn de baby rosa barndoms drømmene om å være Britney Spears.
Klesdesigner drømmen ble levd ut i studier og praksis, hvor jeg fant ut at det ikke fantes en stor del av dette yrket som var å være den kvinnelige Eric Forester ifra Glamour, når det ble satt inn til ” the real world”.

Noe som resulterte i at den ble satt på hyllen og utviklet videre i den store verden av mote.
Dette fikk meg til Makeup verden som ga meg utløp for min uendelige kjærlighet til den spennende verden av makeup.
Jeg har duppet føttene inn i skribent verden, vært blogger i flere år nå, og har prøvd meg i butikk jobb. Mine drømmer har spred seg til å nå et større spekter enn lille Katarina turte å drømme. Noen drømmer er realistiske, noen er så ute av denne verden at selv den voksene Katarina nesten ikke tørr å tro på de. Men uansett hvor sprø, store, små, fargerike eller klassiske de måtte være, så er de alle en del av reisen. En del av min vei imot det drømme livet jeg er skapt for å leve. For den meningen jeg er ment til å ha her i livet. Og for den suksess historien som lille Katarina, så desperat ønsket og som hun fortjener og kunne fortelle til alle de der ute som kommer etter henne. Som kommer til å stå i de skoene hun stod i, og ikke ser veien fremfor seg. Men aller mest….til den suksessen som hun kan gni inn i trynet på de som sa hun ALDRI ville klare det. HA, hvem er det som er dum nå kanskje?!

Bare på grunn av at drømmene har tatt en ny vei og utviklet seg, så gjør ikke det suksess historien mindre verdt, eller smaken av å endelig få til det du har jobbet så ubeskrivelig hardt for, noe mindre god, av den grunn.
Dreamers never quit!

Vær stolt av deg selv og de tingene som gjør det annerledes

Dette er noe som har tatt meg en årrekke og lære meg.
Hvordan å være stolt av meg selv, og sette pris på de tingene, store som små, som gjør meg annerledes. Alle de sprøe, morsomme, fargerike og sarkastiske tingene og ordene ifra min munn, som gjør meg til den jeg er.
So what om jeg har 20 kilo for mye på magen, at jeg har lange ben og en krøllete fluffy mopp av en parykk på toppen av hodet (som forresten har alt for mange tanker og sprøe kommentarer på lur) Yes, jeg innrømmer det. The good, the bad and the ugly.
Og vet dere hva? Jeg er stolt av hver eneste lille bit. Vet dere hvorfor? Fordi uten alle disse små og store bitene, så hadde jeg ikke vært den jeg er. Jeg hadde ikke vært den hardt kjempende jenta som har jobbet seg opp ifra den møkkete gjørmete bakken, og gang på gang reiser seg opp med stolthet og børster støvet av skuldrene.
Jeg ville ikke ha fått til halvparten av de tingene jeg har oppnådd i livet mitt, uten alle disse små detaljene av hvem jeg er.
Det har tatt år og lære seg til å elske de sidene ved meg, som jeg helst skulle ha slengt inn i en skuff og låst igjen. Samt de sidene ved meg som jeg aldri har vært helt fornøyd med. Men etter som jeg har blitt eldre og har lært flere av livets lekser, så har jeg innsett at uten alle disse delene og bitene av meg. Så hadde ikke jeg vært den jeg er, og det hadde vært fryktelig synd. Fordi denne jenta, hun er egentlig ganske så bra, når hun virkelig er i sitt ess.
Vær stolt av deg selv, jente. Vært stolt av dine gode sider, dine dårlige og dine usikre sider.
For sammen danner de, den du er.

Kill ém with kindness.

Dette er noe jeg har lært meg mer og mer med årene.
Greit, så har jeg blitt tøffere, mer åpen og høylytt om mine meninger. Og kanskje ikke er like redd for å fortelle noen akkurat hvor skapet skal stå (jeg er nok ganske lik bestemødrene mine der gitt). MEN det betyr ikke at dette alltid er løsningen.
Jeg har lært meg betydningen av det å ”kill ém with kindness”. Ta knekken på de som skulle dolke deg i ryggen, ha noe stygt å si, eller som bare rett og slett forsøker å påvirke livet ditt på en måte du ikke ønsker. Med en godhjertet holdning.
Selv om de måtte synke ned på et lavt nivå, behøver ikke det å si at du trenger å falle ned sammen med de og bli påvirket av deres ord eller handlinger.
Hold hodet rakt, og hold på verdigheten nok til å snu det andre kinnet til og smil.
I de fleste tilfeller vil det være en mye bedre ”hevn” eller lærepenge, enn å ty til sårende ord, vold eller rett og slett det å falle ned på et nivå som ikke er den du er.
Det er mye bedre å kunne stå for det man mener, og vite at man har godhet i sitt hjerte, selv om omverden skulle forsøke å pushe deg til grensen.

Dette betyr ikke at man skal ta alt det negative, eller finne seg i å bli behandlet på en dårlig eller urettferdig måte. Nei, på ingen måte.
Men velg dine kamper. Velg hvem kamper som er verdt å kjempe med nebb og klør for, og hvem som rett og slett er best å snu ryggen til med et smil.
Vis hvem du er, og hvor sterk du er. Det trengs mer styrke for å snu ryggen til, å gå vekk ifra en kamp du vet du har rett i, enn å kjempe den til slutten.

 

 

 

Hva er noen ting dere kunne ønske dere visste da dere var mindre? <3