Hei Hopp og Hallo, folkens! :)

Jeg føler det er så lenge siden vi har snakket sammen og jeg har fortalt dere hva som skjer.
Hvordan står det til med dere alle sammen? Har det skjedd noe morsomt i det siste?

På min kant så har jeg de siste ukene drevet med noe som jeg ikke har fortalt dere om. Jeg har nemlig satt ut på et nytt eventyr, som har ledet meg tilbake til skolebenken igjen. YES, folkens. Jeg har begynt på skolen.

Noe som også har vært grunnen til at det har vært litt stille på min front for tiden, her på bloggen. Da det har vært mye nytt for meg å sette meg inn i og en ny hverdag som jeg på ingen måte er vant med lenger. MEN, jeg har da kommet ganske godt inn i det nå føler jeg og jobber meg igjennom med kreativiteten i spissen og et åpent sinn for ny kunnskap.
En ny start som kan føre meg på en helt ny vei fylt med ferske drømmer og nye ansikter <3

Det er så rart og være tilbake i en skolehverdag, fylt med nye ting hver dag, skolesekk fylt med bøker og alltid et nytt ansikt i gangene. Heldigvis for meg så har jeg vært heldig nok til å ha møtt en gjeng med jenter som nå gjør hverdagen min full av latter og kreative løsninger på alt ifra hvordan man tegner en stor løk på A3 format, til hva man gjør på en lørdagskveld og hvem man skal følge på Snapchat,
(ehh…Rebekka og Emilie, jeg ser på dere ja, kirugi? really? HAHA).

14459000_10153782736152595_670211525_n

Etter den stormen jeg har levd mitt liv i den siste tiden, så er det på mange måter godt å kjenne litt på følelsen av å begynne på nytt.
Kunne jeg ønske at jeg levde drømmen min hver eneste dag? OH Yeah.
Skulle jeg ha hatt livet mitt i orden nå som en 25år gammel kvinne med en biologisk klokke som helt sikkert sprenger på innsiden av uret? Helt sikkert.
Skulle jeg ønske at jeg viste alt jeg vet nå, for 5-10 år siden? Ja, det kan du banne på.
Men, sannheten i det hele er at det gjorde jeg ikke, og mine daverende drømmer tok meg med på en reise som rett og slett ikke kan beskrives med ord. Jeg møtte mennesker på den veien som har hjulpet meg til å bli den Katarina jeg er i dag, både på godt og vondt.
Drømmene har funnet veien igjennom de store endringene som omverden har kastet på meg og jeg har kanskje ikke helt kommet frem til fasiten enda. Eller funnet det eventyrlige skattekartet som viser meg den direkte veien til akkurat hvor de ligger hen. Men det gjør egentlig ingen verdens ting. Jeg har tross alt aldri helt likt den «lette veien» uansett.

Noe som har fått meg hit. Til et nytt år med utdanning på CVèn, en ny skole og et nytt bevis på at rådgiveren min på ungdomsskolen tok så ubeskrivelig feil av den lille Katarina som satt på kontoret hans for noen år siden.
Noen vil kanskje si at jeg begynner på nytt, og på mange måter vil de ha rett. Jeg starter med blanke ark, nye blyanter og et nytt håp om at fremtiden skal inneholde svaret på alle mine spørsmål og drømmene jeg så inderlig ønsker at skal bli min virkelighet, blir det…Med tiden.

Jeg starter dette eventyret med en ny innstilling og et nytt syn på livet mitt som på mange måter har stått på hodet i løpet av 2016 så langt. Så ja, jeg starter kanskje litt på nytt. Men det er på ingen måte et nederlag.
Jeg gikk ikke feil de andre årene mine på skolen, jeg har ikke gitt opp på jentedrømmen om å se navnet mitt i lys på et skilt i New York. Eller ungdomsdrømmen om å gifte seg med Benji Madden (jeg vet han er gift alt…men la meg få drømme da vel). Jeg ønsker fortsatt å leve av lidenskapen min og kjemper hver eneste dag for å komme nærmere den dagen hvor jeg faktisk kan gjøre det på fulltid.
Men drømmene mine har satt seg opp et større perspektiv, enn hva lille meg klarte å se da jeg satt på skolebenken på videregående.
Og det er nettopp det perspektivet jeg jobber meg inn i nå.

Et nytt steg, på vei imot drømmen <3

14429390_10153778441362595_1168075408_n