Det er utrolig å tenke tilbake på hvor dette året som i dag tar slutt, har tatt meg. Hvordan disse dagene har kastet meg i veggen, snudde livet mitt på hode og har gitt meg minner som vil forbli med meg for alltid, på godt og vondt.

2016 vil for meg stå som et av de vanskeligste årene jeg noen gang har måtte leve igjennom. Men det er nettopp her lyspunktet kommer i enden av årets tunnel…Jeg overlevde.
For selv om dette året har bydd på utfordringer på løpende bånd, som har gjort sitt for å forsøke å få meg til å slippe taket. Så kjempet jeg meg igjennom, og nektet å la meg selv knekke. Because honey, I was just not built to break.

Dette året, har tvunget meg til å stirre min største frykt i hvitøyet, da jeg i år mistet begge mine kjære og sterke bestemødre med fire måneders mellomrom. Til den sykdommen som skremmer meg mer enn noe annet her i verden. Kreft.
Det å miste to som var en så stor del av mitt liv og hvem jeg er som person, vil forbli som en av de vondeste og vanskeligste tingene jeg noen gang har måtte gå igjennom. For jeg var ikke klar enda. Greit, man er aldri klar for å miste noen man er glad i. Men jeg hadde så mye igjen å gi. Så mye igjen og bevise… Så mye mer og lære av disse stålsterke kvinnene i mitt liv. Men selv om min familie nå mangler to store deler, og jeg i år mistet to av mine sterkeste forbilder. Så har smerten, sorgen og sjokket vært en oppvekker for meg. Ikke bare om hvor kort dette livet vi lever kan være. Men også hvor sterk jeg virkelig kan være, når alt kommer til alt. Det gjør meg så stolt av å tenke på at det nok kanskje finnes en større del av disse tøffe kvinnene i meg, enn jeg tør å innrømme. For i tapet av mine engler, så fant jeg meg selv. Jeg fant tilbake til den sterke Katarina, som gir alt hun har for familie. Og som aldri tviler med å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg lærte at det finnes ikke en ting jeg ikke kan gjøre, hvis jeg bare lytter til mitt hjerte. For det jeg gjorde for mine bestemødre i år, det er noe jeg aldri ville trodd jeg skulle klare. Mormor, Morsan, jeg håper jeg har gjort dere stolte av meg <3

2016 har vært et år hvor jeg har tatt sjanser og kastet meg ut i det ved å ta utfordringer på strak arm. Det har vært året hvor jeg tok den store avgjørelsen av å sette meg tilbake på skolebenken igjen, for å kjempe for den hverdagen jeg og andre der ute fortjener. Året hvor et kapitel i mitt livs historiebok, havnet på de blekk fylte sider av aviser, og de bitre tårene til et mobbeoffer, ble til et kunstverk jeg aldri trodde jeg kunne lage. For «sannheten» lærte meg i år om hvor langt jeg har kommet, ifra den sjenerte jenta som verden så på som et «enkelt offer». Hvor langt jeg har kommet i fra mobbeofferet ingen på skolen ville høre på. Hun har nå fått sin helt egne stemme. En stemme som skal høres over hele verden, i et håp om å endre hverdagen til de som enda ikke har funnet frem til sin sterke stemme. The underdogs. Dette året er dedikert til dere. For hvis jeg kan leve igjennom det 2016 jeg ble servert, da kan dere også få til alt dere drømmer om og kjemper for. I believe in you <3

Når jeg sitter her nå og ser tilbake på det året som har vært, så må jeg innrømme at det kan være litt vanskelig og se de positive tingene som har skjedd i år. Spesielt med tanken på at de negative, vel, de er så fryktelig overvinnende. Men 2016 var også året hvor «drømmemannen» holdt meg i hånden…I flere minutter!!! (fjortiiiiis), drømmekonserter ble til oppfyllelse, og beauty verden klasket til meg i ansiktet med noen produkter som er helt ute av denne verden fantastiske.

2016 er året hvor jeg fikk nyheten om at jeg i 2017 skal bli supertante til en vakker liten prins , og skal få være med på eventyr som kan ta drømmene mine til et helt nytt nivå. Jeg har i år fått min aller første artikkel publisert i papirutgaven av et magasin, noe som er det største steget imot den store barndomsdrømmen, så langt. La oss være ærlige her, det er et lyspunkt som er verdt og holde fast ved, ikke sant?!.

Dette var året hvor jeg farget hele håret mitt rosa, for så å farge det tilbake til brunt dagen etterpå. Bare for å finne tilbake til den sprøe tenårings jenta som drømte om å være punker. Det var også året hvor jeg tok tilbake kontrollen på livet mitt, ved å klippe av meg halve håret og farge det tilbake til den mørke manken jeg føler meg aller mest vel med.

Dette var året jeg stod stolt ved Pappas side, da han giftet seg med sin kjære BA. Året jeg fikk tilsendt min aller første PR pakke. Og året hvor jeg har skrevet noen av de blogginnleggene her på YourCarrie, jeg er aller mest stolt av.

Kjære 2016, det har vært en reise. En reise jeg er glad for at endelig skal ta slutt….for la meg være ærlig her. Du er egentlig en skikkelig drittsekk.

Men du vet hva de sier. Drittsekker lærer deg verdifulle lekser. Og det min venn, det har nettopp du gjort for meg. Så tusen takk. På grunn av deg, så er jeg en sterkere versjon av meg selv, og så utrolig klar for en ny fresh start. Et nytt år hvor jeg skal finne ut hvem jeg er på egenhånd, hvor jeg skal i livet, og hvem som fortjener å få være med meg videre på reisen. Du har lært meg noen verdifulle lekser om meg selv, livet og de jeg deler livet mitt med. Lekser jeg trengte å lære og som har gjort meg mer klar for det nye året enn jeg trodde mulig. For I morgen starter et nytt år. Et år til å vise for meg selv og resten av verden, hva denne jenta kan være i stand til.

Stronger. Braver, and better than ever.

Så jeg skal nå forlate alt av drama, sorg, tårer, smerte og frustrasjon i kapitelet 2016, og ta steget inn i det nye året med alle de gode minnene trygt plassert i mitt hjerte. I håpet om at 2017 blir året hvor jeg tar tilbake livet mitt, og finner tilbake lykken og drømmene som fortsatt brenner på innsiden av hjertet mitt.

Jeg vil benytte denne muligheten til å sende ut en kjempe stor takk til alle dere fantastiske menneskene der ute som har vært der for meg i løpet av året som har gått. Alle dere som har fulgt med min historie her på bloggen, som har sendt meg klemmer i den vonde tiden og som har støttet meg, selv i de tider hvor jeg ikke har hatt troen på meg selv. Alle dere som har hjulpet meg med å nå nye høyder, som har heiet på meg fra første rad og alle dere som har vært med på å gjøre 2016 til et minnerikt år for meg.

Jeg vil også sende en stor millioner takk til min fantastiske familie som i år har vist sitt sanne jeg og en styrke som er ubeskrivelig. Jeg aner ikke hvordan jeg noen gang skulle klart meg igjennom dette, uten dere. Tusen takk for all hjelp, all støtte og ikke minst alle klemmer som har hjulpet meg med å feste fast de knuste bitene av mitt hjerte. En ekstra stor takk til Mamma for all hennes støtte, harde arbeid og hjelp for å holde meg og bloggen oppe i løpet av året.
I would be nothing without you<3

Tusen takk til mine kjære venner, som i år har bevist for meg alle de forskjellige sidene til et vennskap. Tusen takk til de av dere som har holdt meg oppe, som har fått meg til å le når jeg har villet gråte og som har heiet meg frem i hver en seier i år. Stor som liten. Tusen takk til alle de nye vennene jeg har fått i år, som har gitt et nytt friskt pust inn i livet mitt, og som hver dag gir meg så mange gode lattere <3

Det har vært litt av et år for meg og YourCarrie….Men vet dere hva? Dette er bare begynnelsen. For jeg er klar for et nytt år. Et år hvor YourCarrie skal skinne og jenta bak bloggen skal bevise en gang for alle at,
dreamers are the ones who make it happen!.

Så tusen takk for alt, 2016. It`s been one hell of a journey, but now I`m moving on.

Ha en fantastisk fin nyttårs aften, Peeps. Pass på dere selv og stay safe out there <3

Så snakkes vi i 2017! <3

Much love
Your Carrie.