Helt siden min lille niese, Amalie kom til verden, så har jeg ventet på den dagen hvor hun skal oppdage halloween og jeg kan fortelle henne om alle de morsomme minnene jeg har fått over de siste årene med halloween feiring.
Ønsket om at hun skulle forelske seg i gleden av å kle seg ut og skjære ut gresskar sammen med meg, ble ikke mindre da hun ble født 1.Oktober, noe som er starten på Halloween for meg.

Helt ifra hun var et år, har hun vært fast innslag her på bloggen i «This is Halloween» serien, enten om det er som marihøne, prinsesse eller som tantes personlige makeup artist. Så har hun drysset sukkersøtt glitter over en «høytid» som alle ofte forbinder med skrekk og gru, noe som har gitt tanten hennes gledes tårer i øyekroken flere ganger enn jeg tørr å innrømme. For hvert år er det den samme gleden som møter meg, når jeg spør henne om hun har lyst til å hjelpe meg med det som ender opp som hennes bidrag her på bloggen.

 

Vanligvis så er det jeg som kommer med ideen og spør henne, men i dag så har Amalie tatt over bloggen på sin helt egne måte.
Da vi i dag har hatt en vaskeekte halloween day; Amalie style.
Hun har kanskje ikke blitt stor nok til å vite hva halloween er enda eller hvorfor tante har lysende flaggermus og skjeletter på rommet, men i dag så fikk Tante første dose av hva jeg håper vil bli en livslang glede for den tiden på året hvor gresskarene lyser og heksene danser.
For i dag var dagen hvor Amalie oppdaget Halloween <3

 

 

Det første Amalie oppdaget da hun kom inn til meg i går, var de glitrende gresskarene jeg har stående på skrivebordet mitt. «Jeg elsker disse» ropte hun og samlet sammen alle sammen på sengen min imens hun stod med det største smilet om munnen og tittet på meg. «Det gjør Tante også» sa jeg og lo for meg selv. Du skulle bare sett hvor glad tante var her om dagen da hun kom ut av butikken med det største gresskaret de hadde, tenkte jeg stille for meg selv imens jeg så henne studere et av de glitrende gresskarene.

Hun var ikke sen med å oppdage nettopp det store gresskaret heller, som for øyeblikket står og pynter opp kjøkkenbenken. «Oj, se det store» sa hun og tittet opp på benken med store beundrende øyne. Jeg lente meg ned til henne og fortalte min plan om å lage en gresskar lykt til å putte lys i, ut av det store gresskaret, og øynene hennes vokste sikkert 5 størrelser i løpet av noen minutter. «Lage ansikt….LYS I MUNNEN?» spurte hun meg, imens hun nærmest klappet i hendene.  «Ja, ansikt som lyser» svarte jeg med latter i stemmen, mens jeg lagde en avtale med meg selv om at neste år så skal Amalie få være med tante å lage lykter til den store halloween kvelden.

Dette skulle ikke være siste samtalen om gresskar denne helgen, for da vi tidligere i dag satte oss ned for å tegne, ble motivet intet annet enn et gresskar. «Oj, ser ut som et gresskar jo» sier jeg stille, imens Amalie tegner med alle tusjene i fargesettet på gulvet foran meg.  «DET ER ET GRESSKAR, TANTE» ropte hun så fornøyd og holdt det frem med stolthet.
Hun satte fart på seg over gulvet og løp opp trappen med bildet sitt hakk i hæl. «Tante, tante!!, henge opp, på rommet ditt» ropte hun imens hun nærmest løp på døren fordi hun var så ivrig. Hun løp inn på rommet og lette etter den perfekte plassen hvor hennes gresskar skulle være, og hun fant uten tvil den perfekte plassen, hvor tante vil se det hver eneste morgen når hun våkner. For henne er det kanskje nå bare en tegning, men for tanten hennes, så betyr det så mye mer enn tusj på papir. Jeg har nå fått meg ny favoritt pynt til Halloween, mitt helt egne gresskar, som hver dag vil minne meg på hva som virkelig er viktig <3

 

 

Helt siden jeg var en liten jente har jeg vokst opp i Mamma og bestemødrene mines klesskap og sminkepunger.
Den gleden ved å bare kunne ta på seg et antrekk, et lag maskara eller sette føttene i et spesielt par sko, og føle seg klar til å ta over verden, er en jeg til den dag i dag føler på. Selv om jeg nå ikke har bestemors skap å gå i, og Mamma nå tar makeup tips ifra meg, så føler jeg meg fortsatt som den lille jenta med farmors kåpe dratt etter meg, med mammas neglelakk på fingertuppene mine, hver gang jeg tar på meg et nytt ansikt med sminke eller kler meg opp som en karakter her på bloggen. Det var derfor utrolig spesielt for meg da lille Amalie i dag tok for seg mitt skap av rariteter til sitt eget personlige kostymelager, slik jeg alltid gjorde da jeg vokste opp. Den eneste forskjellen her er at jeg har ekte kostymer i mitt skap også, noe som lillemor synes var utrolig morsomt da hun gikk løs i dag og startet pyntingen.

Når hun satt i sengen min, med alle parykkene mine rundt seg og et smil så bredt at du skulle tro det skulle revne, kunne jeg ikke gjøre annet enn å le og smile med henne. Etter som minuttene gikk byttet hun på parykker og ga karakterer til de forskjellige imens hun lo fra langt ned i magen. Spesielt morsomt var det da hun fant parykker som lignet på håret til Elsa og Anna i favoritt filmen, Frozen.
«Tante, tante, du er Anna, jeg er Elsa», sa hun med et stort smil om munnen i det hun ga meg den mørke parykken hun holdt trygt i hendene sine. I det jeg tok i mot parykken, tenkte jeg tilbake til da jeg var noen år eldre enn hun er nå og hvordan onkelen min kledde seg ut med parykk, mikkemus hender og sminke som klovn i min karneval bursdag. Tenk, nå er det min tur til å ta på meg rollen og gjøre mitt aller beste for å gjøre hennes dag til en hun vil huske når hun ser tilbake om 20års tid, slik jeg gjør nå. Så jeg tok på meg parykken, knipset bilder av oss og fortalte henne om den lange tradisjonen som er Halloween.

 

 

 

Med trofaste ører og store åpne øyne fulgte hun med på hvert et ord som forlot munnen min. Hun er kanskje ikke stor nok til å forstå konsepter som «knask eller knep» enda, men det var ikke stor tvil da jeg fortalte henne om det i dag. Hun hoppet ned ifra sengen min med Elsa parykken fortsatt sånn halvveis på hodet, og løp ned trappen for å vise Mamma, Pappa, Morfar og bestemor sitt fine kostyme, og det var ingen tvil om at hun hadde fått med seg at det var godteri involvert. For hun var ikke sen med å spørre etter litt godteri for sitt kostyme, men det var ikke før hun hadde tatt med seg sin med kompanjong Pepsi.  Pepsi satte seg trofast ned ved siden av Amalie, og var vel ikke helt klar over hvorfor Amalie hadde satt på henne katte ører, men bestemte seg for å være med på hennes lille «knask eller knep» runde rundt i huset. Det kunne jo hende det ventet henne noen godbiter også ;)

 

 

Da jeg gikk opp på rommet for å skrive dette blogginnlegget, etter at Amalie og resten av gjengen hadde kjørt ut av gårdsplassen, tenkte jeg på hva jeg skulle skrive om for dere på dagens halloween inspirerte blogginnlegg. Amalie hadde gitt meg en større glød for halloween enn jeg allerede hadde, og jeg ønsket å dele det med alle dere, i håp om at kanskje jeg ikke er alene med å bli sjarmert i senk av denne nydelige lille diamanten som er niesen min.

Med tanker om hvordan type blogginnlegg jeg skulle skrive åpnet jeg opp døren til soverommet mitt, og tantehjertet mitt smeltet helt da jeg fikk øye på at Amalie hadde vært inne på rommet mitt og skrudd på min flaggermus lyslenke (som er den eneste hun får tak i), som henger på sminkeskapet mitt. Den søte lille jenta som alltid virker til å vite hva tante trenger <3

 

Så jeg satte meg ned å begynte å skrive. Intet stort kostyme, 0 sminke, ikke noe konsept, ingen oppskrift, ingen planlegging. Bare ren skjær glede for halloween og kjærlighet for de nye halloween minnene jeg nå kan legge til i historie boken. I dag fikk jeg en påminnelse om hvorfor jeg virkelig elsker Halloween, hvorfor jeg startet denne bloggserien, og hvorfor jeg alltid har elsket å drømme meg bort i historier med kostymer og karakterer.

 

 

Amalie, tusen takk for at du alltid finner en måte å fortelle meg det jeg trenger å høre. Noen ganger føles det ut som om det er du som er den voksene av oss. Tusen takk for at du drar tante med deg på dine sprøe eventyr og for at du valgte meg til å være din Anna.
Tante elsker deg mer enn du aner, lillemor, og jeg er så stolt av den tøffe og kreative jenta du er <3 

Jeg håper du vil se tilbake på dager som dette og smile like stort som det tante gjør, når hun sitter her å skriver. 
Tante gleder seg til å fortelle deg alle historiene ifra hun var liten og vise deg bilder av da tante kledde seg ut når hun var på din alder. Tenk, kanskje vi kan skape våre egne halloween tradisjoner og kle oss ut hver Oktober, du og jeg.
Når lillebror blir stor nok, så kan han være med han også, så kan du vise han alt som tante har lært deg, vet du.
Hvem vet, kanskje vi om noen år går kledd ut som ole, dole og Doffen? Kvakk kvakk ;P 
Jeg håper du vil få gode minner om gresskar, katte ører og tantes kostymelager, Snuppa mi <3
Neste år så blir det gresskar lykter som står for tur, hvem vet, kanskje vi kan lage Elsa og Anna gresskar, som kan stå ute i hagen?!.

 

 

Jeg håper dere alle har likt å lese om min og Amalies morsomme Halloween dag, og at dere har en super topp Søndagskveld <3
I morgen er det duket for nest siste dag av «This is Halloween» serien, så følg med for enda mer halloween sprell og moro ;)

Later! <3

 

 

 

Vi snakkes i morgen for dag 30 av «This is Halloween» <3