Heisann alle sammen <3

 

Ok, jeg vet hva dere tenker; Hvor har du vært? Lever du, Carrie? Blogger du fortsatt eller?, jeg regner med at nok minst et av de spørsmålene har blitt stilt den siste tiden. Så la meg begynne med det siste spørsmålet og jobbe meg bakover, alright? ;)
Ja, jeg blogger fortsatt, men har den siste måneden sittet ved tastaturet til null inspirasjon. For selv om det er et nytt år med nye muligheter, så har ikke Januar akkurat bydd på mye inspirerende opplevelser, annet enn å tilbringe tid med mine små tantebarn da, som ikke lenger er så små gitt (Yes, det skremmer vettet av meg at Amalie snart er skolejente, god help me!). Så for spørsmål nummer to, lever du?. Yes, sist jeg sjekket så var det både puls, pust og bøttevis med tanker her i gården. Men det skal sies at jeg den siste måneden har vært på litt av en reise, med både influensa, virus i kroppen, blemmer og gudene vet. Yes, vinteren er herlig dere. Men det er vel sånn det er, at denne tiden på året ofte kommer med litt snufs, snørr og gørr. Så, for det siste spørsmålet; Hvor har du vært?. Vel, hvor har jeg vært….Jo, utenom i senga med snørrfiller, på legekontoret eller i Amalie sitt eventyrland, så har jeg rett og slett vært i mitt eget hode. For i en evig kamp imot «The winter blues», samt ideer som ikke helt kommer seg frem til papiret, så har det vært et evig kaos. Noe som har endt opp med å sende meg rett tilbake til der jeg startet. For i den siste måneden så har jeg tenkt mye på bloggen, og på hva jeg ønsker å gjøre her. Noe som blant annet inspirerte meg til å skrive en litt utradisjonell «Om meg» historie for noen uker siden, som representerer ikke bare hvem jeg er som person, men hvem jeg er når jeg skriver. For imellom presset jeg setter til meg selv, forventningene til meg som blogger og alle de andre utside faktorene, så føler jeg at jeg rett og slett mistet litt pekepinnen på hvorfor jeg startet denne bloggen i første steget. Selvfølgelig skulle jeg likt å ha blogginnlegg som nådde flere hundre tusen, hatt sponsor avtaler og levd drømmen, men det er ikke verdt det hvis jeg ikke har gjort noe jeg er stolt av. Så i min evige jakt på det «perfekte blogginnlegget» og starte 2018 med, så kom jeg over denne tanken. «Hva er det du ønsker å skrive om?».  Jeg tror dette er et spørsmål mange bloggere stiller seg selv ved en tid eller en annen i løpet av sin blogg-karriere, for noen ganger så trenger man bare å trykke på reset knappen, håpe på det beste og bare finne tilbake til start. Det er nettopp det, jeg ønsker å gjøre i 2018.

Ikke noe nyttårsforsett, ikke noen forventninger, ikke regler. Bare 100% meg, mine ord, og mine drømmer. For da jeg startet YourCarrie i 2014, og skrev det første blogginnlegget, så var jeg rett og slett livredd. Redd for å feile, redd for å ikke skulle leve opp til forventinger, redd for å miste det som gjorde meg unik. Men etter som årene har gått, så har jeg vokst mer enn jeg kan beskrive, og har fått blomstret som skribent, igjennom blogginnlegg som har fortalt historier, vist min kreativitet og har vist dere hvem jeg er, uten filter. Det er nettopp det jeg ønsker og komme tilbake til i år, tilbake til å skrive ned akkurat det som faller inn i hodet mitt, slik jeg er kjent for å gjøre. Slik jeg alltid gjorde i begynnelsen.
Selv om jeg nå ofte ser tilbake på mange av mine eldre blogginnlegg med et flaut blikk, så er jeg samtidig så stolt. Stolt av alle skrivefeil, merkelige formuleringer og tanker, for en gang, så var det nettopp det jeg ønsket å si. Det var det som var meg, i 2014-2015. I år så skal jeg finne tilbake til stoltheten i hjertet mitt, min ærlige pen og min kreative tankegang, for å fortelle de beste historiene og lage de beste blogginnleggene jeg kan for alle dere vakre menneskene (og dyrene, hihi) som leser bloggen min der ute. Da jeg startet denne bloggen, så ønsket jeg å fortelle, skape og glede. Etter som årene har gått har ønskene utviklet seg til, å motivere, inspirere og skille seg ut ifra mengden. For noen måneder siden så innså jeg nettopp hva jeg startet denne bloggen for, hva jeg ønsket at denne bloggen skulle representere. For etter flere år med en vanskelighet å forklare nettopp hvordan blogg jeg har, til de som måtte spørre meg, så fant jeg forklaringen i en Youtube Vlog. Jeg ønsker at bloggen min skal være den bloggen jeg kunne ønske jeg hadde når jeg var mindre. Den jeg kunne ønske jeg kunne lest. En blogg som kan inspirere andre til å gå etter sine drømmer, finne sin kreativitet, være sterk, lage mat, eller hva enn det måtte være, som dere kan finne inspirasjon ved her i mine små (kremt, store), blogginnlegg. For det finnes rett og slett ingenting jeg ønsker mer, enn å være den som dere kan se til for inspirasjon.

Selv om jeg alltid har skrevet ærlige blogginnlegg fylt med historier, så føler jeg at jeg ofte har snurret meg selv inn i en perfeksjonist tankegang om at jeg MÅ gjøre forskjellige type blogginnlegg, eller at jeg ikke skriver mange nok, gode nok, eller rett og slett bare for ulikt alle andre. Men det er nettopp her endringer kommer inn i bildet. For selv om jeg kanskje ikke kan forhindre perfeksjonisten i meg, å komme frem. Så kan jeg endre tankegangen til å sette pris på de tingene som gjør meg unik, og bruke de til å lage flere blogginnlegg som oser av personlighet her på YourCarrie.

Da jeg skrev mitt første blogginnlegg i 2018, som var en «søknad» til Rimmel London, så tenkte jeg nøye igjennom hvordan jeg skulle fortelle historien om meg, og nettopp hvem jeg er som person. Noe som igjen motiverte meg til å finne tilbake til «rett frem» tonen jeg alltid har elsket å skrive med. For selv om jeg leste igjennom det blogginnlegget en million ganger før jeg postet det ut, i et evig perfeksjonist helvetet, så lyste det av «Katarina tonen».
Den som jeg alltid har vært så stolt av, ikke perfekt, bare ærlig :)

 

Så i mitt ønske av å komme tilbake til den ufiltrerte «Carrie» som skriver det hun tenker, som en digital dagbok, her har dere svarene.
Jeg aner rett og slett ikke hvor dette året vil ta oss, eller hvem muligheter som venter rundt min dør, men jeg håper dere alle er klare for å være med på en reise igjennom et år som kan by på mye historier her på YourCarrie ;)

Tusen takk til alle dere som trofast har tittet innom bloggen den siste tiden og som har vist meg kjærlighet igjennom hele Januar.
I don´t know what I would EVER do without you <3 

 

 

All my love

Carrie ♥