Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for juni 2018

27

Hello Peeps! <3 

 

Jeg har sittet her å skrevet på dette blogginnlegget i noen dager nå, i et evig forsøk på å finne ut hvordan jeg skal gå inn i dette nye kapittelet av livet mitt. Hvordan jeg skal starte mitt første blogginnlegg som 27åring (Happy birthday to meee ;D). For etter å ha sett tilbake på «26 ting jeg har lært på 26 år» innlegget for bursdagen min ifjor, og lest igjennom de ordene på digitalt papir som jeg fortsatt med hånden på hjertet kan si at jeg er så stolt av. Så ble tanken på hva jeg skulle gjøre i år, en evig gåte for meg. For selv om dette livet så langt har lært meg så utrolig mye mer enn den listen nevnt i det blogginnlegget, ja nok til å fylle en hel bok egentlig. Så hadde jeg andre ønsker for i år. Men hva?.

Etter små desperate inspirasjon søkende samtaler med både Mamma, bestevenninnen min og ikke minst meg selv, så har jeg kommet frem til at jeg rett og slett ikke har en eneste anelse hva jeg skal gjøre. Og vet dere hva?, det er HELT greit!. For hvis «26» lærte meg noe, så er det at du aldri vet hva som venter rundt neste hjørne på deg.  Dette livet kan virkelig være så uforutsigbart og kan sende oss på noen utrolige reiser, som ingen skole, års erfaring eller planlegging noen gang kan forberede oss på. Det har helt klart jeg lært. Spesielt de siste årene som har gått, hvor jeg har lært mer om livet enn jeg noen gang kunne vært forberedt på. Med verdifulle lekser om sorg, sjokk, lykke, inspirasjon og forhold, går jeg inn i kapitel «27» med en helt annen tankegang til livet. For jeg vil ikke lenger at mitt liv og min historie skal være som en kopi av noen andre sitt, som et kjedelig program som du zapper forbi på tvén, eller noe som ingen kommer til å huske når tiårene flyr forbi oss, slik de ofte gjør. Jeg ønsker å leve livet mitt med en glede som er minst like stor som mitt håp for fremtiden. Jeg vil oppleve, utforske, og danne minner som ikke bare forblir i mitt hjerte, men som vil forbli i historien til de rundt om i verden som jeg har møtt, eller kommer til å møte i fremtiden. I disse 26 kapitlene jeg har skrevet av min historie så langt, så har jeg lært så utrolig mye. Ikke bare om verden, livet og menneskene rundt meg, men også om meg selv. Jeg har lært så mye om hvem jeg er, det siste året. For ikke bare er jeg den drømmeren som jeg alltid har vært stolt av å være. Men jeg er også den jenta som tørr satse på nye muligheter, selv om de kanskje ligger litt utenfor der hvor mine drømmer står skrevet på innsiden av hodet mitt. For hvem er jeg, til å si hvem vei som er riktig og gal. Hvem type drømmer ville jeg vært, hvis jeg lot en mulighet gå ifra meg, som kanskje kunne vært veien imot en ny drøm? Eller som kanskje er svaret til den endeløse gåten om hvordan jeg skal bygge veien videre?.

Året 26 var uten tvil hardt, og jeg skal innrømme at det ikke alltid har vært så enkelt for meg og holde på min evig håpende drømmer side, igjennom noen tøffe måneder, hvor det føltes ut som om jeg skrek mer til veggen, enn jeg bygget veier. Men når jeg ser tilbake på det nå, så innser jeg at jeg gjorde alt jeg kunne, for å finne min egen vei, imens jeg balanserte mer enn hva det kanskje var plass til på skuldrene mine, og vet dere hva?. Jeg er egentlig ganske stolt av meg selv, for at jeg igjennom alle de vanskelige situasjoner dette året, har holdt meg selv på bena, børstet av støvet og fortsatt videre på min vei. For at jeg har vokst meg nærmere den type kvinne jeg ønsker å være, etter å ha vokst opp med det sterkeste forbilde å se opp til, i min kjære Mamma. For hvis dette året har lært meg noe, så er det at jeg vist har litt mer av Mamma sin tøffhet i meg, enn jeg noen gang ville gitt meg selv kredit for. For dette året gitt meg muligheten til å se meg selv ifra et helt annet perspektiv, både på godt og vondt, og har gitt meg utfordringer som har bevist at jeg er langt sterkere enn jeg tror, både på innsiden og utsiden.

 

Når jeg snakket med bestevenninnen min, Ida, om dette blogginnlegget og om ideer jeg kunne snakke om, foreslo hun noe som med en gang traff meg rett i hjerteroten. Merkelig, det er som om vi har kjent hverandre i 11år snart, hihi. Hun sa at jeg burde ta denne annledningen til å snakke om drømmer, og måten den «riktige» veien, ikke alltid er der hvor svaret ligger. «Genialt», tenkte jeg i det jeg lå i sengen med telefonen strekt ut i armene mine, når vi snakket sammen den kvelden. «Men hvor skal jeg noen gang begynne med det, det er jo så mye jeg vil si.»
Selv så har jeg alltid vært en av de jentene som ifra en tidlig alder har drømt meg bort i fantasi verdner fylt med Barbie dukker, prinser, og rosa glitter. Bland dette med troen på at ingenting er for utenfor rekkevidde, og du har grunnlaget til min drømmende sjel, som til den dag idag fortsatt tror hun kan redde verden. Greit, jeg har vokst meg opp til å bli smart nok til å vite at jeg bare er EN jente og at det skal nok en rekke til for å redde hele verden, men jeg er også tøff nok til å tro at jeg kan være gnisten som starter flammen. For selv om jeg fortsatt er jenta som leker med Barbie på gulvet (denne gangen med tantebarna), med minst like mye iver som jeg gjorde på barnerommet i Oslo. Selv om jeg fortsatt vil dekke alt jeg eier i glitter og gjerne spiser is til middag, så vet jeg at det finnes så mye til hvem jeg er. For jeg er også den første til å si akkuratt hva jeg mener for noe, jeg står opp for det jeg tror på og lever meg hjertet på ermet til en hver tid. Men det er alle disse sidene som alltid har bygget opp den kvinnen jeg i dag er så stolt av å være. For uten opplevelsen av å måtte vokse opp tidlig, uten å ha sett, hørt og følt alt jeg har igjennom livet mitt så lang. Hatt alle opplevelsene, vært fantasifull, leken og små sprø, så hadde jeg aldri kommet meg frem til der jeg er nå. Eller vært tøff nok til å tro jeg kunne gjøre halvparten av det jeg har gjort. Greit, så har jeg ikke skapt noe helt banebrytende nytt, kurert en sykdom, eller reddet verden, helt enda. Men jeg har gjort noen ting her i livet, som jeg kan se tilbake på å være så ubeskrivelig stolt av. Jeg har kjempet for drømmer jeg har hatt, drømmer som kom i oppfyllelse og de drømmene som rett og slett skrev sin egen historie på veien. Så det blir kanskje slik som Ida sa, at bare fordi det er den «riktige» veien på innsiden av hodet ditt, eller den veien som andre forventer av deg, behøver ikke det å si at det er der svaret ligger, eller at den ikke vil være verdt å ta en titt. For tro meg, jeg har vært frem, tilbake og frem igjen flere ganger i løpet av livet mitt, enn jeg har klart å holde telling på. Men det er en ting som alltid har holdt meg ved godt mot, og det er mitt mot for å drømme. For å satse og for å finne den tingen som gjør meg annerledes ifra alle andre. «26» ble for meg beviset på at noen ganger må du tørre å tegne utenfor linjene, for du vet aldri hvem muligheter som kan ende opp med å bringe deg videre, til der du trenger å være, til rett tid <3

 

Det er ikke til å legge skjul på at drømmer har vært og fortsatt er en stor del av mitt liv, så mye så at når jeg spurte Mamma om hennes råd til dette blogginnlegget. Så kom en annen ide som involverte drømmer og opplevelser til live. For Mamma foreslo at jeg kunne lage en liste over 27 opplevelser jeg har hatt igjennom 27år. «Genialt» tenkte jeg igjen, og tankegangen satte i gang med både opplevelser og drømmer, som kunne være på listen. «Hva med 27 drømmer som har kommet i oppfyllelse»?, sa jeg brått til Mamma ved middagsbordet.  Ja, for hva med det, det kunne jo vært noe for å feire bursdagen min på en positiv note, ikke sant?
Så i annledning av min 27års dag idag, alle de drømmene som jeg så langt har vært heldig nok til å få oppleve og alle de som forhåpentligvis ligger der ute å venter på meg i året som kommer. Så vil jeg dele med dere, 27 drømmer. Både små og store, morsomme, og sterke. Planlagt eller spontant skapt på veien, så har de alle spilt en rolle i hvem jeg er i dag, og i historien som nå skal gå inn i sitt neste kapittel med blanke ark imorgen.

 

Here you have it; 27 drømmer som har gått i oppfyllelse <3 

 

  1. Se Demi Lovato live.
  2. Få min artikkel printet i et magasin.
  3. Bli Store søster.
  4. Bli tante (og fadder) til de vakreste rockestjernene i verden.
  5. Få min helt egen hund (Brumle, jeg savner deg, Baby).
  6. Få holde «Drømmemannen» Pierre Bouvier fra Simple plan i hånda (FANGIRL!!!!).
  7. Få se Good Charlotte live (og sikle etter den ULTIMATE drømmemannen Benji Madden)
  8. Få møte favoritt bandet All Time Low og se de spille på en klubb som likså godt kunne vært stua mi.
  9. Få en sang skrevet inspirert av min historie og blogginnlegg.
  10. Få se P!NK live (og holde henne i hånda).
  11. Danse på scenen med Aaron Carter.
  12. Designe og sy en helt egen «one of a kind» kjole til Mamma.
  13. Få se Motley Crüe for første (og siste gang) på deres avskjeds turné.
  14. Få blogginnlegget mitt med som eksempel i tentamen forbredende oppgave på ungdomsskolen min, og få komme tilbake til ungdomsskolen min som en del av deres læreplan, ved å holde foredrag angående blogging som litteratur og mobbing.
  15. Få ha en av veskene jeg har sydd, med på catwalken på Oslo Fashion week.
  16. Fullføre Høgskole utdannelse.
  17. Få mine første sponsor avtaler (Tusen takk Mentellow og Lorèal Norge).
  18. Farge håret helt rosa (kremt…flere ganger)
  19. Få fagbrev som ferdig utdannet Makeup Artist.
  20. Få se Paramore live.
  21. Ha med bildene mine på fotoutstilling (GO KAOTICPANIC PHOTOGRAPHY!)
  22. Da jeg kjøpte mitt aller første designer «piece» ifra Versage, aka my own little Carrie Bradshaw moment.
  23. Få høre en av mine favoritt Backstreet Boys sanger «10 000 Promises», live.
  24. Få twitter favorites og meldinger av noen av mine favoritter som Kandee Johnson, Jan Thomas, Dean fra Good Charlotte, Tommy Lee fra Motley Crüe o.s.v (FANGIRL MOMENT!)
  25. Få dra på Sephora (My home away from home).
  26. Få dele og bruke min historie og vonde fortid, til å bygge en tryggere og mer åpen fremtid for andre.
  27. Starte denne bloggen. En opplevelse som har gitt meg så mye mer enn hva noen ord, blogginnlegg eller følelser kan beskrive (TUSEN TAKK til alle dere kjære leserne mine, som fortsatt er med meg på reisen. I love you to bits!) <3

 

 

 

26, det har vært et utrolig år, på både godt og vondt. Jeg har lært så mye, opplevd så mye og har bevist mer for meg selv enn jeg trodde var mulig. Jeg har fått tilbake den sprudlende og lekende glimtet i øynene mine igjen, med litt hjelp ifra små barne føtter. Har funnet tilbake til den eventyrlystende jenta i meg som rett og slett gir litt «Faen», og er uten tvil klar for å legge år 26 bak meg og starte et nytt kapitel, med en ny blyant og samme gamle drømmer hjertet, som mest av alt håper på et år for historiebøkene.

 

Look out world, here we go! <3 

 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

PS: Tusen takk til Mamma og Ida, for alle deres gode forslag i min desperate jakt på «Det perfektet innlegget», og for at dere fikk meg til å innse at det trenger ikke være perfekt, det trenger å være meg. I love you! <3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Carrie Tester; Hask Blue Chamomile & Argan Oil Series

 

God Onsdag Peeps <3

 

For noen måneder siden var jeg så heldig at jeg ble introdusert til en av Hollywood sine skjulte skatter, HASK haircare. Da jeg fikk teste deres «Purifying Charcoal haircare series», her på bloggen. For de av dere som leste blogginnlegget om dette, så var det kanskje ikke så vanskelig å se at jeg falt pladask for denne hårpleie serien. Noe som har gjort at jeg i ettertid har hamstret opp produktene ifra Vita, for å alltid passe på å ha ett sett i dusjen. Så da jeg fikk spørsmålet om jeg hadde lyst til å teste ut noen flere av HASK sine produkter, var jeg ikke sen med å takke «JA». For jeg tenkte at hvis resten er like bra som de produktene jeg allerede hadde forelsket meg i, så var det ikke et spørsmål en gang i mine øyne. «FYLL OPP DUSJEN! I´LL BE THERE IN TWO!».  Lite viste jeg at i butikkhyllene der ute, stod det en annen serie og ventet på meg, som skulle ta meg med storm minst like mye, å gi «Purifying Charcoal» serien en skikkelig konkurrent i dusj hyllen på badet mitt. Nemlig seiren «Blue Chamomile and Argan oil blonde care». For ikke bare fanget den min interesse på grunn av sin utrolig vakre blåfarge, som kan skille seg ut i de fleste dusj hyller verden over, men også da denne serien er spesielt utviklet for blondt hår.

Som mange av dere kanskje vet, så har jeg brukt det siste året på å komme meg tilbake til min naturlige blonde hårfarge, etter å ha hatt et mørkt lite farge eventyr på håret mitt, i noen år.  Det har vært en mildt sagt vill reise igjennom avfarginger, hårfarger, kurer, og ikke minst en håndfull forskjellige hårpleie produkter. Som har resultert i en tøff prossess for både hår og lommeboken min, og som ikke minst har tatt ufattelig lang tid får å oppnå. Så når jeg nå endelig har kommet meg frem til målet, så er det ingen tvil om at jeg er glad for all hjelpen jeg kan få, til å beholde den der. For det er utrolig hva riktige produkter kan gjøre. For etter år med hårfarging lekser som ikke alltid har vært så morsomme å lære, har jeg funnet ut at det ikke alltid trengs så stort for å gjøre en stor forandring. Så da jeg oppdaget disse fargerike flaskene i goodiebagen min, ble jeg mildt sagt en liten smule revet med, og dro hodet først med meg både shampoo, balsam og kur inn i dusjen, med resten av kroppen hakk i hel.  For nå var det på tide og friske opp dette slitene blonde topplokket litt, tenkte jeg med stor glede, imens jeg begynte å skrubbe inn håret med den blåe shampooen, som fikk hele dusjen min til å lukte som den mest fantastiske blomsterengen noensinne.
This was love at first sight…

 

 

 

HASK BLUE CHAMOMILE & ARGAN OIL BLONDE CARE SHAMPOO & CONDITIONER

 

Serien Blue Chamomile & Argan Oil, er en unik hårpleie serie laget med blå kamomille og argan olje, spesielt utviklet for å forhindre gultoner, forbedre lyse striper og opprettholde en vakker lys blond tone i håret, for alle blondiner der ute. Selv så har jeg testet ut mange forskjellige sølv, lilla og blå shampooer i min tid. Etter å ha farget håret frem og tilbake imellom alt ifra sort, rosa, lilla, turkis, blond, brun og tilbake igjen. Så har jeg funnet ut at det alltid kan være greit å ha med seg noen små hjelpere på veien, i form av blant annet toning produkter, og mykgjørende oljer. I mitt forsøk på å komme meg tilbake til mine blonde røtter denne gangen, så har det endt opp med å ta meg fra mørk brun, til oransje, til en merkelig gul kreasjon, til mørk blond, til lyse striper og ja, tilbake til hvor jeg virkelig hører hjemme, som er et sted midt imellom de to sist nevnte. Noe som har endt opp med at håret mitt ofte har flippet over på den litt mer gyllene siden enn hva jeg selv liker at håret mitt skal være. Så da jeg fikk denne serien med meg inn i dusjen, var jeg virkelig spent på å se hva HASK hadde å komme med på markedet. Spesielt etter å ha blitt så utrolig positivt overrasket til deres produkter tidligere. Kunne de virkelig overraske meg igjen?.
Med spente fingre begynte jeg å massere inn både shampoo og balsam i håret, imens den beroligende duften av kamomille og argan oljen fylte opp dusjen min. En ting viste jeg i alle fall sikkert ifra første stund, og det var at det finnes få shampooer der ute, som lukter så godt som det denne gjør. En så behagelig duft som verken gjør at du begynner å nyse danse i dusjen, eller får hodebunnen til å klø på grunn av parfyme. Selv så er jeg ofte litt følsom for lukter, og kan synes at såpe produkter lukter alt for mye, men ikke denne godbiten her, nei. Denne luktet jo som noe tatt rett ut av et Disney eventyr.

Det jeg synes er ekstra godt med hele denne serien, er at den ikke bare skal bidra til å gjøre håret skinnende og blondt, men argan oljen i den, bidrar til å mykgjøre håret og forhindre slitasje, noe som ofte kan være et stort problem område for de av oss som bleker håret, eller farger det ofte. Selv så må jeg si at jeg ble veldig positivt overrasket, da jeg gikk ut av dusjen med det mykeste jeg noen kan har kjent håret mitt noensinne. Ikke noe mer krusete skurekost på toppen av hodet mitt, nei. Dette var det nærmeste håret mitt har vært til rapunzel hår, siden jeg var 7år, så dette øyeblikket skulle jeg nyte for alt det var verdt. Så jeg tok på meg arbeids tøyet dagen etter, og smilte som en sol ifra øre til øre, hele arbeids dagen. Hvor jeg skal innrømme at jeg måtte se meg i speilet hver gang jeg gikk forbi, bare for å beundre håret mitt, og hvor fine krøllene mine var etter å ha brukt denne serien. Kanskje en smule «vain», but who cares! Når håret ser så bra ut, så må det være lov å beundre det litt, vel? ;)

For meg skilte denne serien seg spesielt ut, da den ikke bare har gjort håret fantastisk mykt, men har også behandlet både hodebunn og eksemet mitt på det snilleste, noen blondering shampoo og lignende produkter, noensinne har gjort, for meg. Dette er ofte et type produkt som eksemet mitt har hatt en del problemer med tidligere, men når det gjelder denne serien, har jeg ikke merket noe til det i det hele tatt. Noe som har vært veldig beroligende for meg, som gjerne vil behandle det blonde håret mitt slik det trenger, men samtidig beholde hodebunnen min rolig. Så for alle mine blonde «Peeps» der ute med sensitiv hodebunn, eksem, psoriasis eller lignende. Denne er for dere <3

 

 

 

HASK BLUE CHAMOMILE & ARGAN OIL BLONDE CARE DEEP CONDITIONER 

 

Det er ikke til å legge skjul på at jeg elsker å ha et lite «hjemme spa» i ny å ned. I alle fall ikke hvis du følger meg på Instagram, og har sett alle mine endeløse «Spa Sunday» poster.  Så da jeg tidligere denne uken kom hjem sliten etter lange timer på jobb, så var det ikke tvil om hva jeg skulle gjøre, så fort jeg kom inn av døren. Jeg skrudde på dusjen i en fei, så dampen stod ut av kabinettet og dro med meg en hårmaske og skrubb inn i dusjen, i et desperat forsøk på å få meg selv til å føle meg som et menneske igjen. Etter som jeg stod der under det varme vannet, kunne jeg føle skuldrene begynte å treffe enden av halsen min igjen, og duften av kamomille begynte sakte men sikkert å fylle neseborene mine med glede, i det jeg jobbet hårkuren inn i håret mitt, ifra tupper til hodebunn. Imens jeg stod og drømte om sengen min, varmt fleece teppe og nye sesongen av «Queer eye» som ventet tålmodig på Netflix.

Deep conditioneren i denne hårpleie serien, er en som virkelig får fart på sakene, og fikser opp selv det mest slitene hårstrå, til å se ut som om den har hatt en ekstrem makeover hos Jan Thomas. For det er ikke til å komme bort ifra at håret mitt har tatt et lite slag i denne kampen om å komme tilbake til sitt «naturlige» jeg. Noe som har gjort at håret mitt har sett ut som en blanding av krusete kaktus og vaskekost i flere måneder, etter å ha blitt fargebehandlet, varmebehandlet og stått fast i en «storm vind» som Carola ville sagt, igjennom hele vinteren. Men det var før Hollywood tok over dusjen min, og jeg fant løsningen på alle mine hårstrås problemer, gjemt i fargerike flasker ifra HASK Haircare. For igjennom alle årene hvor hårpleie har spilt en sentral rolle i mitt liv, så har jeg aldri funnet produkter som tar håret tilbake til sitt naturlige jeg, slik som HASK sine produkter har gjort for meg. Nå kan jeg gå med mine naturlige krøller, og elske dem. Ikke minst så føler jeg at håret mitt skinner bedre enn det har gjort på veldig veldig lenge, takket være denne serien ifra HASK.  Den har vært med på å gjøre håret mitt så skinnende blondt, og har fjernet de små gul tonene som gjemte seg bak mine blekede hårstrå, slik at jeg er klar for sommeren som nå er i vente ;)

 

 

 

Slik som i flere av de andre «Carrie tester» blogginnleggene her på bloggen, så har jeg heller ikke testet ut denne serien alene. For som trofast del av testpanelet til Team YourCarrie (Og selvskreven «Blondie» herself), så har Mamma med glede tatt med seg denne serien på tur inn i dusjen hun også, igjennom hele Juni, for å gi dere den beste «testen» av disse produktene som mulig. Da jeg tester ut produkter her på bloggen, så liker jeg å teste det ut på flere, forskjellige aldere, hudtyper, hårtyper, kjønn og ikke minst problem områder, for å kunne gi en så ærlig og allsidig mening/testing som mulig. Selv så har jeg, som mange av dere kanskje vet, slitet med atopisk eksem i flere år nå, noe som i år virkelig har blusset opp for fult, etter en veldig kald vinter. Dette blandet med min fra før sensitive hud, gjør at jeg tester produkter med et annet syn enn kanskje mange andre. For det er ikke alle produkter jeg tåler, alle ingredienser huden min liker, og ikke alle som er like meg der ute i denne store verden vi lever i. Noe som gjør at jeg ønsker å kunne teste det ut flere ganger, for å få forskjellige meninger, erfaringer og ikke minst reaksjoner, på produktene jeg skriver om og tester ut. Det er ofte at vi kan ende opp med å få forskjellige meninger når det kommer til et «Testpanel», men når det gjelder denne serien, så virker det til å ha blitt en soleklar favoritt hos både meg og Mamma, da vi har gått rundt i beundring over hvor silkemykt håret har vært etter å ha brukt denne serien i litt over en ukes tid nå. I min mening burde vi alltid gå med en vindmaskin foran oss, slik at håret kan blafre i vinden og gi et skikkelig Eurovision verdig øyeblikk, til et produkt som helt klart er «Carrie Approved».
Denne serien vil uten tvil forbli i dusjen min i løpet av sommeren, og hvem vet, kanskje en blomstereng dukker opp i dusjen din i sommer også? ;)

 

 

Hvis dere selv ønsker å teste ut denne hårpleie serien, eller noen av de mange andre fantastiske produktene til HASK, så er de å få kjøpt i alle Vita butikker, KappAhl butikker, samt Vita.no Blush.noCoverbrands.no .

 

 

 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

 

NB: Dette blogginnlegget inneholder sponsede produkter ifra Mentellow beauty brands. Meninger og anmeldelse er mine egne, as always! ;) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tell me you love me

 

 

Det er uten tvil vanskelig å finne ordene for dagens blogginnlegg, for det finnes rett og slett ikke nok ord til å beskrive den følelsen jeg sitter med akkurat nå. Eller den følelsen av å stå i et fullsatt Oslo Spektrum i går kveld, med tårer rennende nedover kinnene mine, som var en blanding av så mye følelser, langt flere enn hva jeg er klar for å fortelle om. For i går var endelig dagen kommet. Dagen jeg hadde ventet på i 10 lange år, fylt opp av beundring, stil endringer og minner. Dagen hvor jeg endelig skulle få se DEMI LOVATO!.

 

Jeg kan fortsatt huske første gang jeg så Demi, i filmen Camp Rock, for 10år siden nå. Selv var jeg en ganske så hardbarket Jonas brothers fangirl på den tiden, så det var jo en selvfølge kanskje at jeg satt med ansiktet klistret opp imot tv-skjermen når filmen hadde premiere på Disney Channel i 2008. Men det ble fort en vending da jeg oppdaget den unge jenta med en drøm som var hovedrollen i denne filmen. Ikke bare relaterte jeg meg til rollefiguren til Demi, og hennes ønske om å oppnå sine drømmer. Men det var noe med Demi selv som virkelig festet seg hos meg, og ifra første stund jeg hørte henne synge, var det ingen vei tilbake. I årene som skulle følge, så ble hun fort til en av mine største inspirasjoner i livet, igjennom gode stunder, vonde stunder og øyeblikk av både styrke og svakheter for oss begge, så jeg til henne for inspirasjon. Enten om det var i valg av klesplagg, hvem hårfrisyre jeg skulle ha den uken, eller hvordan jeg skulle kjempe til å se en ny dag. Det er kanskje ikke rart at ord feiler meg, hver gang jeg skal forsøke å forklare nettopp hvor mye hun betyr for meg. This girl has been with me through a lot over the years <3 

 

Klar for å ta frem både rockefot, sangstemmen jeg ikke har og nok settingspray i ansiktet til å holde sminken på igjennom krigen, var jeg klar for kvelden hvor bursdagsgaven min ble til virkelighet, og gleden var like ekte som på Sephora (YES! NÅ skjønner vel alle at dette virkelig betydde mye for meg, haha).
Med ivrige ben og et enda ivrigere sinn stod jeg trofast å ventet igjennom både forsinkelser, oppvarming og publikums intriger, sammen med Mamma, før lysene plutselig slukket og jeg kunne høre stemmen til Demi over lydanlegget i arenaen. Introen var i gang, og jeg måtte kjempe for å holde tilbake tårene som truet på innsiden av øyelokkene mine ifra første minutt. Jeg hadde lagt igjen vettet ved døra, bekymringene hjemme og nå var det bare tid for meg til å dra frem min aller største «Fangirl» self og bare kjøre på. Jeg hadde tross alt ladet opp til denne kvelden i ett tiår, og hadde ikke tenkt til å la muligheten gå ifra meg, så jeg sang på for full fres til øreproppene neste fløy ut av ørene mine, danset med i min beste «latina fashion» og skrekk som en hybrid av en høne og en fjortis på boyband konsert (beklager til de foran meg som sikkert ikke hører en ting idag).

Med nok engasjement for hele Oslo spektrum og følelsene på utsiden av kroppen, sang jeg trofast med på hver en sang og ga mitt alt, helt til tårene sprutet og hendene ristet ved siden av meg. Ja, jeg lover at jeg blir 27 i år altså, selv om det virkelig kunne se ut som om jeg ikke var en dag over 14 i går. Høres ikke sånn ut heller, på måten jeg skriver, og stemmen min som sprekker i dag som om jeg er i stemmeskiftet. Yes, det finnes få ting som kan slå et skikkelig «Fangirl» moment, dere. Men det er ikke rart at det kanskje tok av for meg, jeg skulle jo tross alt danse for 17år gamle meg som danset rundt på rommet sitt til «This is me» og «Who will I be». Skrike for 20år gamle meg som endret livet sitt og ba om hjelp. og ikke minst synge for den 26år gamle meg som har funnet ut at hun skal gi sitt alt, uansett om folk ler, stirrer eller mener hun ikke kan. For i den ærlige introen til showet sitt i går, sa Demi noe som virkelig traff hjerteroten min, og inspirerte meg for fremtidens kapitler.
«We are all survivors. It´s time to leave behind what no longer serves us!».
So get ready 27, because we are starting a new path, my friend!.

 

 

 

«Now I’m a warrior!»

 

På lik linje med så mange andre, som fylte opp den store konsert salen i går kveld, så har Demi vært en stor del av våre liv, på så mange forskjellige måter igjennom årene. Selv så viste jeg ikke da jeg satt foran tv-skjermen min og så på Camp Rock hver eneste dag. Hvilken rolle «Mitchy» kom til å spille videre inn i mitt liv. For den unge jenta fylt av drømmer, skulle vokse opp til å bli kvinnen som reddet mitt liv, i tiden hvor jeg følte at det ikke var noen vei ut ifra mine egen tanker. I det kapitlet av min historie, som for alltid vil forbli som sidene hvor alt endret seg og jeg fant veien tilbake til hvem jeg virkelig er.
Jenta som ikke gir opp.

For det er utrolig hvor viktig rolle musikken kan spille i et menneskets liv, hvis du lar den. Og hvordan en sang kan dra deg tilbake ifra kanten av stupet i det riktige øyeblikket, slik Demi sin «Skyscaper», gjorde for meg, den gangen. For med valget av å dele sin historie på en så åpen måte som hun har gjort igjennom de siste årene, har hun inspirert så mange fler enn bare meg, verden over. Hun har tatt opp kamper som så mange andre aldri har turt, og snakker med dyp ærlighet om temaer som får mange til å ville gjemme seg under dyna og ikke gå ut av døren. Ifra mental helse, til LGBTQ+ rettigheter og så mye mer, har hun startet viktige samtaler som virkelig trenger å se dagens lys, og som kan være den reddende hånden for så mange der ute som trenger noen å se til. Selv så vet jeg hvor mye hun har betydd for meg og min kamp med mental helse lidelser, og hvordan hennes åpenhet om sine egne kamper, har hjulpet meg med å kjempe mine. Det var ikke til å legge skjul på at konserten i går rørte meg, og bringte frem en god del tårer. Spesielt da hun spilte sangen «Warrior» som for mange «Lovatics» rundt om i verden har vært en stor trøst og en påminnelse om styrken som lever i oss alle sammen. Selv så var nettopp denne sangen en trofast følgesvenn for meg igjennom min behandling, og mitt valg om å gå i Demi sine fotspor, og være ærlig om min historie, slik hun har valgt å være. De sterke ordene i denne teksten har gitt meg inspirasjonen til noen av de mest ærlige blogginnlegg og ord jeg noen gang har skrevet i mitt liv, og har satt seg dypt inn i hjerteroten til den lille jenta som vokste opp til å bli en sterk kvinne med meninger og drømmer.

Jeg ble så rørt, så glad og ikke minst så utrolig stolt der jeg stod under denne sangen, ikke bare av Demi og å være en av hennes fans, men av meg selv også. For alle de øyeblikkene som har gjort meg til den jeg er, både på godt og vondt. Alle de utfordringer jeg har taklet, alle motbakker og kommentarer jeg har møtt på uten å la meg selv knekke. For alle de dagene, nettene, menneskene og sangene som har gjort meg til en vaske ekte «Warrior».

 

«I´m a survivor, in more ways than you know…»

 

Når jeg nå sitter her og skriver dette, å ser på alle bildene og videoer på telefonen min, kan jeg ikke gjøre annet enn å bare riste på hodet. For det er så uvirkelig at kvelden i går virkelig var «real life». For endelig så var hun ikke bare et navn, en stemme på Spotify eller et ansikt på tv-skjermen, hun var der, i samme rom som meg (Queue fangirl!). Jeg kunne føle skuldrene mine senke seg for første gang på veldig lenge. For i det øyeblikket, fantes det ikke en bekymring i min verden, ikke en tanke i universet eller stress i mitt hode, og jeg kan ikke en gang huske sist jeg hadde et par timer så fri ifra tanker.
Jeg er så evig takknemlig for dagen i går og for at jeg kunne sette snuten hjemover igjen med bøttevis av ny inspirasjon, motivasjon og ikke minst minner som kommer til å glede meg i lang tid fremover. For en bedre kveld, ja, det er det lenge siden jeg har hatt <3

 

Tusen tusen TUSEN takk Mamma, for verdens beste bursdagsgave og for en kveld som har betydd mer for meg enn jeg tror du aner <3
I love you! <3

 

 

Demi ♥

Thank you, not only for an amazing night last night, but for saving my life with your words. 
I love you xx