For the love of a fangirl…


Jeg skal innrømme at det kanskje ikke kvalifiseres som det på langsikt, men for meg og mine bestevenninne Ida, så vil dette for alltid bli uken hvor vi dro på turnè. For de av dere der ute som er, la oss si heldige nok til å kjenne meg og Ida, vet at er det en ting vi kan bedre enn så å si alt annet. Så er det å være til fingertuppen dedikerte fangirls. For selv om det neon fargede håret kanskje har blitt erstattet med noe litt mer sofistikert med årene, og klesskapet har kastet ut leopard print, naglebelter og band t-skjorter…wait…kanskje ikke alt det. MEN vi har jo vokst opp en god del siden vi møttes som 16åringer, men det er en ting som aldri har forandret seg. For uansett hvem alder som vises på bankkortet, så er man i vår verden, aldri for gammel til å fangirlè over ditt favorittband, tv-serie eller boken du sist la til i hyllen din. Det var nettopp denne tankegangen som fikk meg og Ida til å komme på den gode ideen om å dra til Danmark for å se på vår favoritt, Twenty One Pilots. Lite viste jeg da vi planla denne turen at vi skulle se de i Oslo bare noen dager før også. For som den utrolige bestevenninnen hun er, overrasket Ida meg med billett til Oslo konserten deres, under juletreet (prisen for millenniets beste bestevenn, anyone?).


Twenty One Pilots @ Telenor Arena



Etter en fantastisk kveld i Telenor Arena, dro et par dager senere videre til Danmark, med lykkerusen godt intakt, de gule hettegenserne ombord, og engasjementet godt plantet på ermet. Kan dere tenke dere den 5-6 timer lange kjøreturen med oss to skravlebøttene eller dere? Yes, det gikk unna kan dere tro. Med allsang til gamle Tokio hotel hits, viktige spørsmål diskutert og planlegging av kvelden, tok vi oss frem til Danmark og fant oss godt til rette på hotellet, med bagasje som så ut som om vi skulle bli der i 2 ukers tid. Det skal sies at når jeg og Ida gjør noe, så blir det aldri gjort halvveis, så jeg tror kanskje hotellet begynte å lure litt da vi dukket opp med både koffert og bag. Men, hvem vet, kanskje underbevisstheten vår hadde pakket for hele turneen. Dere kjenner jo oss.




Selv så hadde jeg aldri vært i Danmark før, så Ida bestemte seg fort for å lokalisere en av sine danske favoritter, slik at jeg kunne få oppleve en liten del av Danmark jeg også, på vår relativt korte tur dit. Med et kort Google søk ble det konstatert at Ida’s danske klassiker Bilka, var å finne i kvartalet ved siden av hotellet. Ikke viste jeg helt hva jeg var med på, da vi satte i vei mot denne butikken som ifølge Ida virket som et sted hvor drømmer ble til virkelighet. Men så fort jeg kom inn dørene, å så makeup hyllen, så var jeg helt med på Ida’s engasjement for dette stedet. For ikke å snakke om snacks hyllen, for wow. Det var helt klart noe jeg trengte å ta med meg tilbake på hotell rommet den kvelden. Med oreoen under armen, sjokoladepålegget balansert i hånden og nok drikke til å holde for hele etasjen vår på hotellet, var det akkurat nok tid til å kaste litt pudder på nesetippen, kaste i oss litt mat og sette rockefoten imot Royal Arena.




Det var vanskelig å ikke bli dratt med i den gode stemningen iblant det danske publikumet. For med en gang vi satte foten innenfor arenaen, ble vi møtt av en så fantastisk stemning med fans som var klare for å ha en minst like bra kveld, som det jeg og Ida hadde snakket om i bilen på veien hit. Det finnes virkelig ingenting i verden som kan slå en konsert med dedikerte fans som synger med for full hals. Som danser med til hver en sang, klapper i takt og tramper med føttene til hele arenaen rister. Den følelsen av å føle bassen i brystet og synge med til en tekst som treffer deg rett inn i hjerterota. There’s nothing that can ever beat that. Det å stå side ved side med den personen i verden som forstår nettopp hvorfor den ene sangen betyr alt for deg, og som deler alle de kunnskapene om hele denne historieboka som dere står i midten av. Honey, that shit is priceless.

Det var så gøy å se på faren som stod ved siden av oss, som tydelig var med barnet sitt på konsert. Han tittet ut på publikumet rundt seg, med et smil som ikke kan forklares på noen annen måte en stolt. Han så ut som om han for første gang forstod nettopp hvorfor datteren eller sønnen hans elsket dette bandet. Hvorfor de følte seg hjemme i denne arenaen. Hvorfor de følte trygghet og tilhørighet i denne gjengen av venner. Når jeg så øynene hans gli over publikumet som sang med høyere enn Tyler selv, som danset med og var med på alle deler av konserten som om de var skapt for dette. Så jeg smilet hans vokste seg større og større, og jeg er overbevist på at han forlot lokalet den kvelden, med en så mye sterkere forståelse for sine barn, og for musikken som har reddet så mange.


Though I’m far from home…In Trench I’m not alone <3



Etter noen etterlengtede timer med allsang sammen med Tyler og Josh, hvor vi rappet så lungene fortsatt dirrer uker etterpå og stemmen lå igjen på arena gulvet. Hvor vi sang med på lyder som kanskje burde ha forblitt som lyder over anlegget, og siklet en vanndam slik bare ekte fangirls kan. Var vi klare for å sette snuta tilbake til hotellrommet og det utrolige snacksbordet som ventet på oss, etter den mest utrolige kvelden vi begge hadde hatt på lenge. Det å endelig ha kommet til den dagen som vi begge hadde sett så frem til så lenge, gjorde at den fløy forbi i hva føltes ut som et øyeblikk. Men det var ingen tvil om at dette var helt klart den beste ideen vi noen gang hadde hatt. Wow, noen ganger så kan det vist være så lurt å bare hoppe ut i det, og gjøre det du har aller mest lyst til å gjøre. Jeg viste egentlig ikke hvor mye jeg trengte denne turen, før jeg kom hjem og innså nettopp hvor mye moro jeg hadde hatt det på tur. Tenk, dette var min og Ida’s første roadtrip sammen. Tanken på at vi har vært venner i over et tiår, før vi dro ut på en skikkelig roadtrip sammen, er egentlig ikke til å tro, i mine øyne. Men du dæven vi slo til når vi først bestemte oss for å dra ut på tur, a dere.




Etter noen fantastiske dager i Danmark, fylt med nye oppdagelser, bøtte-vis av inntrykk og latterkramper over alt ifra fangirling på telefonen, mini bar fylt opp med salami, og ikke minst det faktum at håret mitt virket til å farge hele dusjen rosa. Var det på tide å sette snuta hjemover. Med Starbucks i ene hånden og snacksen i den andre, var vi klare for å danne en skikkelig allsang på motorveien, hele veien hjem. Men, først gjenstod det et eventyr igjen på agendaen, nemlig litt etterlengtet shopping på mitt moderskip, Sephora. Yes, dere trodde vel helt ærlig ikke at jeg dro på tur, uten å lokalisere en Sephora vel?. Så på hjemturen dro vi innom et av de største kjøpesentere jeg har sett, Emporia i Malmø, med et mål i sikte; Sephora. Jeg kunne nærmest høre moderskipet kalle meg hjem, i det vi svingte inn på den store parkeringsplassen utenfor senteret. Yes, vi var helt klart på riktig sted, nå gjenstod bare det store mysteriet av å finne målstreken på innsiden av dette store senteret, som strengt talt hadde flere etasjer, kriker og kroker, enn hva jeg forventet å måtte finne veien igjennom. Etter et kjapt titt på senter kartet og en liten forvirring senere, fant vi frem til Sephora og hodet mitt ble lagt igjen på hyllene et sted imellom Fenty beauty og Natasha Denona.





På vår oppdagelses ferd igjennom senteret kom vi også over et koselig lite konditori som heter «Konditori Katarina». Yes, dere leste riktig ja…KATARINA!. Hvor kult er ikke det? Det finnes et konditori der ute som heter det samme som meg. Dette virker kanskje en liten smule rart å bli gira for, men som en som nesten aldri kunne finne en eneste ting på butikken med sitt navn på, i oppveksten. Så var dette ganske så kult å se. Tro meg, dere skulle sett meg da jeg dro til Stockholm for første gang dere, og oppdaget at det både er heiser, gater og kirker med mitt navn på. Trust me, I felt like a freakin’ rockstar. Det er de små tingene i livet dere, de små gleder som virkelig betyr noe. Så det smilet det ga meg, og den flauheten det ga Ida da jeg dro fram telefonen og tok en selfie foran konditoriet, det er minner jeg vil holde med meg for alltid.

PS: Hvor gode ser ikke de fastelavns bollene ut a dere?. Tror kanskje jeg må prøve noe der ifra neste gang jeg tar turen innom ;)




Denne turen har uten tvil vært en for historieboka, og har uten en eneste tvil i mitt hjerte, vært den beste ideen jeg og Ida har hatt, noensinne. Hvordan skal vi slå dette a, Ida?. For nettopp det å pakke bagen, kaste seg i bilen og bare sette av sted ut på eventyr sammen med din bestevenn, er en plan som alle burde ha i løpet av livet. Det å bare dra ut på en vaskeekte roadtrip, fylle bilen med snacks, latter og jams, er noe som virkelig er vanskelig å slå på underholdnings skalaen. For dere skulle bare ha vært en flue på frontruta for denne turen her dere, da hadde dere fått en god latter vil jeg tro. For når jeg og Ida setter i gang, så skal det mye til for å stoppe det gledes-toget. Jeg har hatt det så gøy på tur, og har virkelig kost med på Twenty One Pilots turnè sammen med min bestevenn uten pels. Jeg gleder meg allerede kjempe masse til vårt neste eventyr, selv om det ikke en gang er en ide på papir enda. For det er ingen tvil om det dette, dette skal vi gjøre igjen ;)



Tusen tusen takk til min fantastiske reisepartner, fellow fangirl og bestevenn Ida. For at du alltid er med meg på eventyr, for en ubeskrivelig koselig tur sammen, og for at du alltid vet akkurat hva jeg trenger, før jeg gjør det selv. Du gjør livet mitt til et så mye mer fargerikt sted, og for det vil jeg alltid være evig takknemlig. I love you, Babez! <3



We went on tour!