Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Pieces of me'

Halloween Academy

 

 

Hei alle sammen, og velkommen til
dag 18 av «This is Halloween» <3

 

 

Dagens blogginnlegg føles ganske så surrealistisk å skrive, og jeg kan ikke gjøre annet enn å riste på hodet over hvor denne historien har tatt meg, siden jeg gikk ut av ungdomsskolen for over 10år siden. For dagen blogginnlegg vil være litt annerledes enn de andre «This is Halloween» blogginnleggene vi har hatt tidligere her på bloggen. I år så har nemlig jeg og min niese, Amalie, fått være med på noe som jeg så gjerne kunne ønske jeg kunne gå tilbake i tid og fortalt 13år gamle meg om, da vi fikk være med å hjelpe til med å planlegge Halloween fest for eleven på gamle ungdomsskolen min.

Som mange av dere som har leser bloggen min vet, så har jeg ikke hatt en veldig positiv og enkel skolegang, spesielt på ungdomsskolen. Stedet hvor jeg på mange måter utviklet den jeg er i dag, men som også skadet en sjenert jente på flere måter enn hva som kan forklares med enkle ord på et papir. Men det er nettopp alle disse erfaringene, dagene i fra helvette og tårefulle nettene som har gjort at jeg i ettertid har fått en historie og fortelle, en sak og kjempe for, og ikke minst har gitt meg motet til å aldri slutte å drømme større enn lengden på målestokken. Noe jeg i dag lærer videre til mine fantastiske små tantebarn. For er det en ting jeg har lært her i livet, så er det at drømmer kommer i oppfyllelse. Kreativitet skaper vinnere, og «The underdog» skal aldri undervurderes, for de har intet å tape, men alt å vinne. Når jeg selv gikk innenfor skolens fire vegger, så ble jeg alltid sett på som «the underdog», jenta som ingen ville snakke med eller som ikke var spesiell nok for noen gjeng eller til å være inkludert. Jeg var ofte den som stod på utsiden og så inn. Inn til noe som jeg den gang da, trodde jeg trengte. Men som jeg idag ser at var en oppdiktet historie, så langt ifra sannheten og viktighetsgrad som det går ann. For jeg trengte ikke å bli akseptert av de jentene med den nyeste foundationen, eller gutta som lo av meg fordi jeg ikke så ut som jentene på forsiden av Vi menn. Nei, for det jeg trengte, det var å ha troen på fremtiden. Ha troen på meg selv, og finne den personen innenfor de fire veggene, som hadde troen på den stille jenta som kanskje ikke lagde liv, men som hadde gløden til å endre verden, et ord av gangen. På ungdomsskolen, fant jeg henne.
For iblant smaken av murvegger, torner i siden og ord som fortsatt spiller på innsiden av hodet mitt ifra en tid til en annen, så fant jeg den kvinnen, som skulle vise seg til å være hun som så meg, i en skolehverdag, hvor andre så meg som luft, eller møkka under skoene dems. Mange av dere har kanskje hørt meg snakke om læreren min, Tone. For takket være henne, så har jeg fått oppfylt drømmer jeg ikke alltid viste jeg hadde, men som jeg idag ser tilbake på som noen av de stolteste øyeblikkene i mitt liv. Øyeblikk som ikke bare har blitt til blogginnlegg, men som har blitt til sanger, foredrag og minner som bringer tårer til øyekroken hver gang jeg ser tilbake på de. Hun har støttet meg i øyeblikk hvor jeg har ville forbli i grusen under føttene mine, har sett mitt potensielle i øyeblikk hvor jeg ikke så det selv, og har gitt meg muligheter, som 13år gamle Katarina, bare kunne ha drømt om. Hun har hjulpet meg med å bevise at «The underdog», slettes ikke fortjener å bli undervurdert, at drømmere ikke er så dumme som klassen av 2007 skulle ha det til, og at jenta ifra skolegården, kan bli jenta på lærerplanen. Jeg håper virkelig at elevene hennes, vet hvor heldige de er som får ha henne i sitt hjørne.

 

 

 

Så da Tone for noen dager siden skrev til meg og lurte på om jeg ville komme tilbake til skolen, for å hjelpe noen av elevene hennes med å planlegge skolens Halloween fest, var jeg ikke sen med å slenge meg med på lasset, og dra i vei, med kameraet i vesken og ideer på telefonen. Spesielt gøy var det at jeg fikk hatt med meg Amalie også, for en mer Halloween spent liten jente, har jeg ikke sett siden jeg så meg selv i speilet som liten jente med hekse kostyme på. Spente på hva som ventet oss, ble jeg og Amalie med Tone inn på skolen og gikk rundt i de mange gangene frem til klasserommet der alle elevene satt og ventet på oss. Med en kjapp gjennomgåing og introduksjon, var vi fort i gang og ble satt sammen med «Halloween-gruppa» for å drøfte ideer til den store festen. Det å kunne komme med kreative ideer og påfunn til Halloween er jo noe jeg er vant til her på bloggen, men det å skulle gjøre dette i et klasserom, virket så merkelig. For når har jeg, den stille Katarina, vært den som alle snur seg til for en løsningen?. Så i en smule evig forundring over hvordan denne mynten har klart å snudd seg på 11år, satt jeg å hørte på de gode ideene som ble diskutert rundt i rommet, imens Amalie tegnet på spøkelser, gresskar og edderkopper ved siden av meg. Med noen ideer om dekor ifra lageret til Carrie, og noen internett søk senere, var listen fylt opp med ideer og handlelisten nærmet seg klar. For hva trenger man egentlig for å skremme en skole med ungdomsskole elever?. Skru av Wi-Fièn? En zombie i hvert et hjørne av skolen? SPØKELSER!. Ideene var mildt sagt mange som fløy igjennom hodet mitt på en gang, i det jeg forsøkte å være til hjelp for elevene som for meg virket til å ha stål kontroll på denne festen, og spøkelses huset som skulle gå igjennom skole gangene på festen. For makan, merket nesten at jeg ble litt redd selv jeg, med tanken på at noen skulle hoppe ut ifra hyller, eller at det hang noe i et mørkt hjørne et sted. Men det har vært så gøy og få være en del av planleggingen, og få dra tilbake til skolen for å bidra til noe så kreativt og skummelt, på en bra måte. Hvem hadde trodd at jeg noen gang skulle det?.

 

 

Det å dra tilbake på skolen der jeg og søsknene mine gikk, sammen med Amalie, var en følelse jeg ikke kan beskrive for dere. For selv om skolen har fått seg et nytt bygg, skolegården nesten ikke er til å kjenne igjen, og ordene ikke lenger svir like mye. Så ligger det en hel historie på denne plassen, for meg. Et helt annet kapittel av min historie, som nesten virker som et helt annet liv nå, som jeg håper jeg aldri kommer til å måtte fortelle de små om. Det var mildt sagt surrialistisk og dra tilbake, for å bidra med kunnskaper ifra min lidenskap, sammen med en av de som betyr aller mest for meg i denne verden. Det å med stolthet kunne vise henne hvor mine drømmer ble skapt, og se henne løpe i mine fotsteg med et smil om munnen. I mens latter fylte skolegården som for meg alltid har vært som en skummel stillhet. Det er rett og slett, noe jeg er evig takknemlig for å nå kunne ha som et kjært minne i boken. Selv om det for meg ligger mye skam, tristhet og følelser i min historie til denne skolen, og jeg ikke alltid forteller om den tiden med stolthet i stemmen, så er dette et øyeblikk som virkelig gjorde meg stolt. Ikke bare fordi jeg satte foten inn i et klasserom sammen med verdens søteste lille jente, og gjenklangen av «awww» som gikk igjennom rommet, kunne høres på andre siden av elven. Men fordi for meg, så var dette et sjekket punkt av en liste med drømmer jeg ikke ante jeg hadde. For jeg trodde aldri jeg skulle bli Tante noen gang, eller få muligheten til å ha en jobb hvor jeg ville være en ressurs for skoleelever. Men det skulle vist vise seg at min Mamma hadde rett da hun sa at «En dag, så kommer de til å trenge deg!». Så til alle mine kjære drømmere der ute, enten om dere drømmer om å lære bort, dra til Hawaii, bli mor, tante, onkel. Kjøre bil, overleve dagen, dra til månen, bli model, eie en hest eller danse ballett. Uansett hva deres drømmer er, store som små. Lov meg at dere aldri gir opp å kjempe, håpe og lengte etter de. For uansett hvor clichè det enn høres ut, så kommer drømmer i oppfyllelse, og tiden leger alle sår. Så hold fast ved hva enn deres livbøye er her i livet er, for jeg ga aldri slipp i min, som var drømmene mine. Og det har fått meg til å se 27, til å ha en utdannelse jeg er stolt av, drømmer krysset av på ønskelisten og ikke minst, to vakre små tantebarn, som hver dag gir meg noe å bevise. Så til alle dere der ute som tviler på drømmene i ditt hjerte, aldri mist troen. For kan jeg, så kan du også. Og til alle dere der ute som våger å tvile på drømmerne i verden; EAT IT! ;)

 

 

Først så vil jeg bare si Tusen tusen takk til min kjære Tone, for at du nok en gang har valgt meg, til å få være en del av dine elevers liv i noen timer. Det betyr så mye for meg, å kunne få komme tilbake til dere og bruke min historie, lidenskap eller erfaringer, til å forhåpentligvis lære eller gi noen form for innflytelse til elevene som idag går i mine gamle fotspor. Ord kan ikke beskrive hvor mye du har betydd og fortsetter å betyr for meg, mine drømmer og min historie. Tusen takk for at du er du, og for at du alltid ser det beste som finnes i meg.
Du er uerstattelig, og jeg håper med hele mitt hjerte at elevene dine setter pris på deg, minst like mye som det jeg gjør <3

 

Tusen takk til min vakre lille AmalieMor, som hver dag gir meg noe nytt å være takknemlig for. Tante håper at du kan se tilbake på minner som dette, og være like stolt av meg, som det jeg er av deg, lille venn. Du gjør meg til en bedre versjon av meg selv, og gir meg nye drømmer å kjempe for hver dag. Jeg håper du en dag finner dine egne drømmer, holder de fast med begge hender og tar denne verden med storm, slik du har gjort mitt hjerte <3

 

En stor takk til alle de utrolig koselige elevene vi fikk møte, for deres snille ord, inspirasjon og ikke minst for at vi fikk komme og være sammen med dere en liten stund <3
Dere virker som en virkelig fantastisk gjeng, og jeg er så glad for at dere er en del av min historie her på bloggen (selv om bildet av oss, kanskje ikke taler så bra ute av fokus).
Masse lykke til på Halloween festen, dette fikser dere lett :)
Stå på videre og gjør verden til deres lekeplass ;)

 

Sist men ikke minst, tusen takk til deg som leser dette, og som har kommet deg igjennom hele dette blogginnlegget (yes, jeg vet jeg babler. Men dette var et av de øyeblikkene, hvor jeg bare må «write it out».)
Det betyr så mye for meg at dere er her, og at dere ønsker å følge meg og min historie. Uansett om dere har vært her hele tiden, har kommet nå i Halloween tiden, eller hoppet på et sted på veien, så er jeg så ufattelig glad i dere alle sammen, og håper med hele mitt hjerte at jeg en dag kan få sjansen til å gi dere alle en stor klem. For dere støtter opp om mine drømmer, hver eneste dag, og beviser for meg at jeg ikke er alene med mine ord. Tusen takk <3

 

Jeg håper dere har likt dagens blogginnlegg, og at dere har koset dere på tur sammen med meg og Amalie, tilbake til min gamle ungdomsskole. Wow, fortsatt utrolig rart å si, men så ufattelig kult også. Hvem skulle trodd at lille meg, skulle få være med videre i historien til noe som skapte de sorteste sidene i min?. Tro meg, hadde du forsøkt å fortelle 13år gamle meg, om denne dagen. Da hadde hun aldri i en million år, trodd på deg. For ting som dette, sanger på radioen eller ordene i et lære hefte, det er drømmer som ingen i skolegården hadde trodd skulle komme i oppfyllelse, for en jente som meg. But you know what they say…You Can´t keep a Good Girl, down ;)

 

 

LATER, PEEPS!

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

Vi sees imorgen for dag 19 av «This is Halloween», Peeps! <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Halloween is coming for you

 

Little feet, floors creak, the halloween spirit is flying in the streets. 
With the sound of our song, the pumpkin shines bright, little one. 
The skellingtons are calling, the ghosts flying with a BOO. 
My sweet little darling, Halloween is coming for you. 

 

 

 

Photo & Edit: Katarina Olsen
Model: Liam

My Niece does my makeup: Halloween edition part 2

 

Hallo alle sammen og velkommen til dag 16 av «This is Halloween» <3

 

Dagens blogginnlegg skulle vel egentlig blitt skrevet av små fingre på tastaturer, i stedet for mine. Da hun selv sa at hun skulle ta over jobben til Tante for dagen, og blogge for meg. Men siden ordene ikke sitter helt i fingertuppene enda, så gjenstår det vel bare for meg å gjøre så godt jeg kan, ved å vise hennes visjon for Tantes Halloween look.  For folkens, dere skulle ha sett meg, for i går satt jeg her i en look som virkelig er ute av denne verden. For ingen mindre enn Amalie har gjort sminken min til dagens blogginnlegg, og jeg sitter her med fargerike tanker og er klar for å overvinne verden tror jeg, i en evig blanding av superhelt og my little pony. Ikke er jeg helt sikker på hvem type look det er hun har gitt meg for Halloween i år, men det jeg vet er at jeg virkelig er stolt over måten hun tok kostene fatt og brukte alle fargene i paletten nesten, for å lage en mildt sagt fargerik look på Tante. Dere gjettet riktig, man skal lete lenge etter en stoltere Tante enn meg <3

 

Det skulle vise seg til å bli full Halloween stemning her i huset, da Amalie ikke bare bestemte seg for å skulle gjøre om Tante til en helt spesiell karakter, men også forvandle seg selv om til en også. Så med Tantes ansiktsmaling, en neve med malekoster og friskt mot, startet Amalie den store oppgaven av å forvandle oss ifra Tante og Amalie, til heltene ifra hennes favoritt fantasi. Kan tro vi hadde det morsomt med å gå ut i hagen å leke og sånn etterpå. For med bøttevis av latter, mot og to set med fargerike personligheter, så vi ikke de som gikk forbi huset og tittet på oss en gang. For hva så om vi har 10 farger i ansiktet? spørsmålet er vel, hvorfor har ikke dere det? ;)

 

 

 

Det er så utrolig gøy å se Amalie vokse opp, og ta kreativiteten fatt med begge hendene, uansett hvem verktøy jeg legger foran henne. Med tusjer, maling, sminke eller limstift, tar hun utfordringer på strak arm og gir sitt alt, i absolutt alt hun gjør. Noe som gjør Tanten hennes stoltere enn hanen på toppen av låven. Så da hun tittet opp på meg med store øye imens vi sminket, da jeg fortalte henne at jeg synes hun var SÅ flink, kom det stille ifra hennes munn, «Synes du virkelig jeg er flink, Tante?». Jeg vet ikke om hjertet mitt knuste eller vokste 10 størrelser i det øyeblikket, men jeg fortalte henne at jeg synes hun var kjempe flink og ga henne et smil som nesten truet med å splitte ansiktet mitt i to, tror jeg. For det er nettopp øyeblikk som dette, som betyr mer enn hva ord kan forklare, mer enn hva jeg kan vise henne. For min kjære Lille Amalie, du er så mye flinkere enn du selv tror, klokere enn du vet og mer unik enn hva ord kan beskrive. Du får meg til å ønske å bli bedre, jobbe hardere og skape noe helt utenfor boka. For det vil jeg alltid være takknemlig, lillemor. Tusen takk for at du tok utfordringen og hjalp Tante med å gjøre en fantastisk sminkelook til «Halloween serie jobben til Tante», slik at vi kan leke masse imorgen også.
Go´Jenta til Tante du <3

 

Tusen takk for at dere tok turen innom bloggen idag, folkens, og for at dere fulgte Amalies lille «Makeup Tutorial» her på YourCarrie. Tro meg, dere får gjøre dere klare, for jeg tror ikke dette er det siste vi kommer til å se av «AmalieTutorials» her på nettet. Get ready world! <3

 

Vi snakkes imorgen for enda mer Halloween Sprell, Peeps! ;)

 

 

LATER, PEEPS!

 

All our love and kisses

CARRIE & AMALIE ♥

 

 

Vi sees imorgen for dag 17 av «This is Halloween, Peeps! <3

 

 

 

 

 

 

Four

 

Kjære Amalie <3

 

Det føles nesten ut som at det var i går, jeg skrev til deg på din tre års dag. Siden jeg skrev ned alle de vakre minnene, tingene og øyeblikkene som gjorde året før din tre års dag, en så spesiell tid for deg. Tenk, nå har det gått ett år til, og du fyller fire. Det er så utrolig å tenke på at det har gått fire år siden du kom til verden. Siden du ga meg en tittel jeg aldri trodde jeg skulle få være heldig nok til å bære, og viste meg hva kjærlighet virkelig betyr. Vet du, det er så vanskelig å beskrive for deg den følelsen av å elske noen så ubetinget, som det jeg gjør deg, lille venn. Men jeg håper med hele mitt hjerte, at en dag så vil du selv få oppleve nettopp det, da du får være Tante til Liam sine barn. For lille venn, det finnes få ting som vil kunne slå følelsen av å være noens Tante.
Jeg kan fortsatt huske de endeløse dagene hvor vi alle gikk å ventet på at du skulle komme. Dagene hvor jeg kjente deg på innsiden av Mammas mage, og forsøkte å lære deg dine første sminke tips, imens vi ordnet Mamma for deres første, andre og tredje fotoshoot sammen. Selv om du nå har vokst deg så stor at du selv holder sminkekosten og sparkene har blitt en smule sterkere med årene, så kan jeg fortsatt huske den følelsen av stolthet og glede, du ga meg allerede ifra første gang jeg følte foten din.  ;)

 

Tenk at det har gått fire år allerede, det har gått så utrolig fort. Snart er du skolejente og skal sette ut på et nytt kapittel i livet ditt, som jeg skal innrømme skremmer livet av tanten din. Ikke fordi du ikke kommer til å ta skolen med samme storm, som du kapret hjertet til alle de du har rundt deg. Men fordi Tante ikke føler seg klar for å slippe deg ut i denne store verden helt enda. For uansett hvor stort tall som står på bursdagskaken din, eller hvor tøff du vokser deg til å bli, så kommer du alltid til å være Tantes lille jente. Diamanten i mitt hjerte, som er mer verdifull enn hva ord kan beskrive.
Det er så utrolig å tenkte tilbake på hvor disse fire årene har tatt oss, og alle de tingene som vi har lært begge to. For lillemor, du har lært denne gamle Tanten din så mye etter at du kom inn i livet mitt. Du har lært meg å se det gode i alle, se verdi i meg selv, og stolthet i hva jeg gjør, bare ved å se det reflektert i øynene dine, hver gang du ser på meg. For måten du ser på meg, er en jeg kunne ønske alle gjorde. For du har alltid sett opp på meg med dine vakre brune øyne, som om jeg er den beste i hele verden. Som om jeg kan gjøre alt, og er en superhelt, uten kappe. Jeg er kanskje ikke alle disse tingene, men det å vite at du har troen på meg nok til å tro det, gir meg viljen til å kjempe for å bli det. For jeg har innsett at jeg trenger ikke å redde hele verden, eller løpe igjennom bygninger for å være en superhelt for omverden. Så lenge jeg jobber hardt nok, elsker hardt nok, spøker nok og sminker bra nok, for å være en superhelt for deg, så har jeg vunnet verden <3

 

 

I året som har gått har du vokst så utrolig mye. Ikke bare i cm, men aller mest, så har du vokst deg til å bli en bestemt liten dame, med et så åpent og kreativt hjerte, som gjør Tanten din stoltere enn hva jeg kan beskrive. Du har lært deg å farge innenfor linjene, selv om personligheten din, er alt annet enn hva som får plass på et standard A4 ark. Du har oppdaget hva Halloween er, og at Tante har et eget kostyme lager, som alltid er like morsomt for deg å gjemme deg i. Du har forelsket deg hodestups i den magiske verden av enhjørninger, my little pony og rosa glitter, og har fått en ny reisevenn i Barbie. Sammen har vi funnet ut at rosa hår er hva drømmer er skapt av, og at det finnes ingenting som kan slå den største isen i is-disken. Du har lært at det finnes ingen rolle som passer deg bedre, enn stolt storesøster som gjør alt for sin lillebror og for at han skal ha det så bra som det går ann at noen har det, i denne verden. Liam er virkelig heldig som har deg, lillemor <3

Det har vært et år, som har lært oss mye. Et år som har skapt en liten jente som rett og slett ikke er så alt for liten lenger, men som fortsatt løper inn i Tantes armer, slik som hun gjorde før hun hadde fylt et år. Det betyr mer for meg enn du aner, lillemor. Det at du føler du kan ha et tilfluktssted hos meg. Et sted å løpe til når du er glad, redd, lei deg, spent, eller alle følelser som måtte befinne seg i mellom. Det er noe som virkelig gleder et Tante hjerte. Når du kommer løpende med armene dine strekt ut imot meg, og det største smilet om munnen, før du kaster deg inn i armene mine. Det er en følelse, som ikke kan beskrives med andre ord enn glede og stolthet. For i årene som har gått frem til nå, så har vi sammen skapt et bånd, sterkere enn hva jeg trodde var mulig, da jeg satt på sykehuset med deg i armene mine for første gang, for fire år siden. Du er min bestevenn, og det er med det største håp i verden, jeg håper at jeg har blitt din. For sammen så har vi satt ut på eventyr, skapt minner som vil forbli i hjertet mitt foralltid, og har gitt verden et dream team, som den aldri har sett makan til. Jeg er så ufattelig stolt av deg, Amaliemor, og stolt av måten du hver dag vokser deg til å bli en mer og mer fantastisk utgave av deg selv. Jeg er stolt av måten du tar verden og viser den alle de vakre sidene av deg og personligheten din. Måten du elsker uten å tvile og løper ut i nye eventyr med den største glede i ditt hjerte. Jeg er så stolt av din bestemthet, måten du kjempe for hva du vil og måten du hver dag gir meg noe å jobbe for. Jeg er så stolt av å få være Tanten din, og få holde hånden din, imens du skriver din egen historie. Du er så unik, lille venn <3 

 

 

Gratulerer så utrolig mye med 4års dagen, Diamond <3

Jeg håper du får en fantastisk fin dag fylt med masse latter, glede, kake, gaver og alt du måtte ønske deg. Tante gleder seg til å følge deg, igjennom året som fire og se alle de fantastiske tingene du kommer til å oppleve og oppdage i år <3

Tusen takk for at du at du gjør min verden til et bedre og mer fargerikt sted. For at du får meg til å le så mye at jeg glemmer alt rundt meg, og for at du synger høyest av alle, sammen med meg, uansett hvor vi er.
Du er det mest unike i min verden og den mest verdifulle lille jenta jeg noen gang kunne ønsket meg som min niese. Jeg er så ufattelig heldig som har deg, Amalie <3
Tusen takk for at du gjør meg bedre og for at nettopp jeg får være Tante til en fantastisk diamant som deg <3

Tante elsker deg til månen og tilbake igjen, Baby! <3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mermaid Dreams

 

 

» A Smooth sea, never made a skilled Mermaid»

 

Ord kan ikke begynne å beskrive engasjementet bak dagens blogginnlegg. Eller hvor glad jeg er for å endelig kunne dele denne nyheten med alle dere vakre «Peeps» der ute, som leser bloggen min. Jeg vet at dere sikkert er litt nysgjerrige nå, men hold ut med meg, imens jeg tar dere med litt tilbake i tid, med litt backstory her. Som mange av dere sikkert vet, så startet jeg denne bloggen i et håp om å skaffe meg selv en stemme, som ingen andre ville gi meg. Denne bloggen var en mulighet for den skadeskutte jenta, som så sårt trengte et sted å finne tilbake til seg selv på, og til sin indre lidenskap for å rett og slett skrive ut hver en følelse hun hadde inni seg. Jeg startet denne bloggen, i et håp om å kunne forvandle det inn til min egen lille versjon av et magasin, som på min måte møter dagboken under puten min. En åpen bok, for hele verden til å lese. Fylt opp med sider av kreativitet, sårbarhet, latter, personlighet, særpreg og ikke minst, ærlighet. Ærlighet om livet, produkter, angsten, gleden, skolehverdagen, jobben, vennene og familien. Et sted hvor «the underdogs of the world», kunne føle at de tilhørte et sted. Hvor drømmere ikke ble sett på med annet enn beundrede og støttende blikk, og jeg kunne føle at jeg selv ikke var alene.
Jeg startet denne bloggen etter å ha i årevis skrevet på blogger som intet ble lest av andre enn bestevennen min og Mamma. Disse bloggene skapte meg, og var med på å skape pennen jeg nå skriver med. En ting, jeg er så ufattelig stolt over. For ifra jeg var liten, så har jeg alltid elsket å skrive. Elsket å notere ned ideer, finne på historier og skrive ord som kan få frem følelser. For det finnes ikke noe som er mer sterkt i denne verden enn følelser, og ordene vi bruker for å uttrykke de.

 

Jeg er så stolt over at jeg i 2014 tok sjansen, og startet denne bloggen. En blogg som jeg håpet på ville nå ut til flere. Om så bare den ene personen der ute, som kunne relatere seg til meg, og trengte en venn. Denne tanken utviklet seg fort etter som årene gikk, og et sted på veien, føler jeg at jeg begynte å miste litt fokus. Livet kom inn og ga min verden en helt ny vending, og brakte tvil til hjertet mitt. Ikke for bloggen, for denne var alltid den ene tingen jeg var sikker på at jeg var villig til å kjempe for. Men jeg tror jeg begynte å fokusere for mye på å skulle lage noe som folk kom til å se. Til trekke et stort publikum og være noe som ville komme på samme nivå som de bloggerne, youtubere og influencers jeg ser så opp til. Jeg begynte å fokusere på at jeg måte over tenke  ALT jeg skrev, tok bilder av og gjorde. Jeg måtte jakte på sponsor avtaler, ha et perfekt Instagram tema og jeg måtte skape en karrierre ut av alt jeg satt mitt navn på. Jeg begynte å miste fokuset, på hvorfor jeg i det hele tatt startet denne bloggen. Mistet fokuset på den lille jenta med blyanten, som skrev ned ideer på hånden sin og leverte skolestiler som ikke hadde plass innenfor deres rammer. Det var da alt kom fallende ned på mine skuldre og jeg innså at jeg måtte gjøre noe før det var for sent. Så jeg tok meg en bloggpause, satte meg ned og begynte reisen på å finne tilbake til den originale lidenskapen som startet det hele. Tilbake til den kreative gløden i hjertet mitt, som alltid har talt høyere enn hva mine ord noen gang har kunnet gjort. Det var nettopp da, når jeg først roet ned, at mulighetene begynte å komme min vei, og jeg fikk en ny gnist inn i historien min.
For det er ikke alltid «perfekt» vinner. Noen ganger så er det originalitet, lidenskap og unikhet som trekker det lengste strået. Så i et evig kaos av å forsøke å forstå nettopp dette, og finne tilbake min indre sarkastiske, ærlige, morsomme selv, som startet dette eventyret. Kom det en mulighet min vei, som jeg aldri kunne se komme. For, for noen uker siden, så fikk jeg tilbudet om å få være en del av den nye influencer gruppen til Evig Lykke, «The squad», som en av deres offisielle Havfrue ambassadører. Alle som kjenner meg, sitter vel der ute nå å himler med øynene. For hva er vel mer passende for denne glitterdekkede rosa fisken, enn en vaskeekte havfrue tittel?. Yes, Ingenting slår vel det. Så i et evig lykkerus og med engasjement på toppen av taket, så tok jeg på meg tittelen, med den største av stolthet, og har nå endelig fått min offisielle hale (i form av havfruehale teppe).

 

I TOLD YOU GUYS, I WAS A MERMAID! <3  

 

 

Det er så utrolig gøy å få være en del av en så magisk gjeng, sammen med en håndfull fantastiske og  kreative jenter, som ikke bare har inspirert meg den siste tiden med sine fargerike personligheter og gode ord. Men som har gitt meg en følelse av tilhørighet, selv om jeg enda ikke har møtt noen av de ansikt til ansikt. Det er utrolig hvordan verden kan snu på et minutt, og dine drømmer kan komme etter deg, når du minst forventer det, og dra deg tilbake til virkeligheten. Det ligger kanskje noe til nettopp det som Mamma alltid sier, at man ikke alltid må overtenke hver minste lille detalj, og heller la brikkene falle på plass til sin egen tid. Selv så er jeg ofte litt for utålmodig for nettopp det, og skulle gjerne ha oppfylt alle drømmene mine i går, men det viser seg til at noen ganger må man bare ha troen til gode, og stole på at Mamma vet best. Det er i alle fall ingen tvil, hvem som hadde rett denne gangen ;)

Så i ekte tradisjon tro, står jeg nå fremfor en tid hvor det kommer til å skje bøttevis med magi her på bloggen fremover. Med et nytt perspektiv, som kommer til å ta meg tilbake til mine røtter, Halloween rett rundt hjørnet og et nytt kapittel sammen med jentene i Evig Lykke, skal jeg sørge for at de neste månedene her på bloggen, vil sette preg på 2018, og forhåpentligvis snu dette året rundt igjen, til min side av kreativiteten.  Jeg er så ufattelig klar for å sette ut på dette eventyret, og starte noe helt nytt, sammen med resten av jentene i Evig Lykke teamet. Så hvis dere ønsker å følge med oss inn i en verden fylt opp av Mermaids, unicorns, glitter, latter, glede og farger, så ta turen innom eviglykke.no eller sjekk ut Evig lykke på Instagram, for å joine moroa. Når det Imorgen 1.Oktober lanseres den helt nye og magiske nettbutikken, fylt med masse fantastiske produkter for både store og små <3

 

 

 

Tusen takk til alle dere der ute som leser bloggen min. Enten om dere har vært med meg ifra blogg.no tiden (Hei Mamma og Ida), 2014, idag eller alt som har vært imellom. Tusen TUSEN takk, for at dere har gitt  meg en sjanse, og støtter min visjon, min drøm. Selv om jeg alltid har skrevet for meg selv, og har brukt mine ord som terapi for meg. Så har dere endret min verden, og måten jeg ser på det jeg skriver på for alltid. For før skrev jeg for meg selv, nå skriver jeg for alle dere. For selv om jeg en periode følte at jeg fokuserte for hardt på å «Make it», så har jeg aldri glemt hvorfor denne bloggen betyr så mye for meg. Det å vite at det sitter noen på andre siden av denne skjermen, som kanskje nettopp nå, trenger å høre ordene mine. Eller som trenger å se at det ikke alltid betyr slutten, bare fordi man prøver en annen vei, noen ganger. Det betyr så mye for meg. Mer enn jeg noen gang vil klare å forklare. For hvis jeg kan være en liten del av noen andres hverdag. Et smil i et kaos, eller en latter i en tøff tid. Så betyr det mer, enn noe annet for meg. For jeg vet hva det kan gjøre å se den ene videoen, høre den ene sangen, lese det ene blogginnlegget eller lese den ene boken, som gir deg gløden til å kjempe. Til å finne kreativiteten eller til å rett og slett se solen igjennom regnfulle skyer. Det er min største drøm, at jeg eller noe jeg gjør, kan være nettopp den ene tingen, for noen andre der ute. Slik andre har vært for meg. Ord kan ikke beskrive hvor mye dere betyr for meg, og hvor glad jeg er for å ha dere med meg på historien min. Vi har kanskje ikke funnet ut av alt enda, og noen ganger så må vi ta sjanser og bare krysse fingrene for at det løser seg. Jeg vet i alle fall med sikkerhet at den lille jenta med blyanten i hånden og en drøm i hjertet sitt, hun kan ikke tro hva livet hennes har blitt, historiene hun har skrevet eller drømmene som har kommet i oppfyllelse.
Tusen takk! <3 

 

EN STOR TUSEN TUSEN TAKK til Evig Lykke, for at dere så noe i meg og mitt arbeid, og ønsket å ha meg med på deres team, det betyr meg for meg enn hva jeg kan forklare med ord. Tusen takk! <3 
Sammen skal vi bygge drømmer, skape en verden fylt av glitter og lage en nettbutikk som skiller seg ut ifra mengden.
Jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer for oss! :)

 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

PS: Det vil komme en liten haul også, men litt forskjellige produkter ifra Evig Lykke, en av de nærmeste dagene. So Stay Tuned!  ;) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Birthday lunch with the girls

 

Hola Peeps! <3 

Kan dere tro den sommeren vi har i år, folkens? Altså, den varmebølgen som har truffet oss nå, har gjort at jeg for øyeblikket er å finne i undertøyet foran vifta med en is i hånden (Yes, det er ett syn ja). For makan til sommer varme er det lenge siden jeg har merket noe til. MEN, skal ikke klage, for før jeg vet ordet av det, sitter jeg her i boble dress og topplue imens snøen spruter som en tornado utenfor vinduet mitt. Så i stedet velger jeg å se på denne trope bølgen som et kick til å gjøre meg klar for litt vinter, også heller finne noen morsomme måter å kjøle seg ned på imens varmen endelig er her (Bless the fan, sier jeg bare).

I går derimot tok jeg på meg min luftigste kjole og dro med meg jentene ut i varmen, på en etterlengtet bursdags lunsj i byen. For in true Carrie fashion, så finnes det vel ingenting som kan toppe en lunsj med «the girls».

Så i den perfekte air condition brisen av Egon’s, fant vi roen i sommerheten, hvor vi fikk servert en fantastisk lunsj for en hver smak, som tok oss med på en reise ifra Mexico til Italia.

 

Etter en kjempe koselig lunsj, gikk turen videre til nærmeste shopping senter for dessert på frozen youghert baren, noe som fort skulle utvikle seg til en spontan shopping tur i salg hyllene. Det er jo tross alt ikke hver dag man er så heldig å finner shortsen man har siklet på i en mnd på salg, eller prøver bukser for å tulle med bestevenninnen sin, som viser seg til å elske buksene og overbeviser deg til å kjøpe de ;P

 

Etter å ha skapt et lite komiker show i prøverommet på Kappahl, spist sort kull is og kjøpt nye shortser, for å forhåpentligvis leve til å komme over sommerens varme bølge. Så fikk jeg en ide, da vi passerte en passbilde marskin på senteret. For da jeg og Ida først ble kjent med hverandre, tok vi og våre venner bilder i nettopp denne marskinen. For ikke bare var det en «trend» på tiden, men jeg har alltid elsket morsomme vennebilder som er tatt i sånne marskiner, for hvor morsomt er ikke det å ha slike minner. Så med evig opptimisme foreslo jeg ideen for Ida, som ikke tvilte med å slenge seg inn i marskinen og trykke på skjermen. Så med rumpa halvveis utenfor boksen, grimaser og latterkramper så folk sikkert trodde det hadde klikket helt for oss, tok vi en reise 10-11år tilbake i tid, og beviste for verden at vi fortsatt er de samme jentene som forelsket seg i gutter med større emolugg enn oss og som sparte opp stipendpengene for å kjøpe naglebelte på Carlings. Det er så utrolig å tenke på at vi har kjent hverandre i over ett tiår nå, og at vi fortsatt den dag i dag kan le like godt av de samme vitsene, de samme sangene og minnene, som vi gjorde «back then». I guess sometimes all you need is a bestfriend <3

 

Etter en «hands down» fantastisk dag med jentene, dro jeg hjem med det største smil om munnen, et par nye bilder til minneboksen, og fjortis glede i hjerte, etter å ha hatt en latterfylt dag med min bestie, kickin’ it old school <3

«Sometimes you just have to get away with the girls,»

 

 

Jenter, Tusen tusen takk for en helt fantastisk bursdagsfeiring, og for en dag som vil gå inn i minneboken, for sure. I love you, girls <3

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Birthday In The City

 

 

Hola Peeps!

 

I ekte tradisjon tro, så ble det en liten jentetur for bursdagen min i år, hvor turen gikk tilbake til Gøteborg´s gater og ikke minst SEPHORA!. Yes, dere kjenner meg, jeg klarte ikke å motstå fristelsen av en skikkelig makeup shopping session på bursdagen min. Så med friskt mot, kofferten pakket og bankkortet allerede gråtende i lomma, dro jeg og Mamma Fredag formiddag av sted til Gøteborg, for en etterlengtet jentetur med shopping, god mat og hjemmespa på hotellrommet. Yes, en skikkelig vaskeekte Mamma og Katta tur, fylt opp til kanten med moro og sprøe påfunn.

Etter en koselig togtur med snacks, latter og vindmøller utenfor vinduet, ankom vi endelig Gøteborg, og hotellrommet vårt, hvor vi fort slang fra oss både kofferter og ryggsekk, før vi dro av sted ut på eventyr for å finne en matbit. Kremt…men ikke før vi tok oss en snik titt innom Sephora først da, for en liten preview på den store bursdag shoppingen som var i vente. Etter en runde rundt i Gøteborg gater, hvor vi havnet en tur på sportsbar, spiste guacamole til vi så ut som to halvdeler av en avacado som gikk rundt i gatene, Churros til dessert, og en liten shopping runde som endte opp med en tur tilbake på Sephora. Så tok vi oss en tidlig kveld på hotellrommet med litt spa behandling og film. Før vi stod opp tidlig neste morgen for BURSDAGEN MIN!!!

 

 

 

 

Ikke bare startet bursdagen min med Mammas bursdagssang som jomet over hele hotellet kl 00:00 på natten, men også med en fantastisk hotell frokost når jeg stod opp. Som helt klart var en kjempe topp start på en dag som skulle vise seg til å by på mange morsomme påfunn. Etter en god frokost, en dash over ansiktet med sminke kosten og en koselig bursdags snakkings med Onkel Jan på telefonen, var det bare en ting som stod i mine tanker; SEPHORA!. Noe som med andre ord betyr at jeg legger igjen hjernen min i stabelen med kurver på innsiden av døren, og bare går rundt som en trollbundet zombie i noen timer. Helt frem til jeg finner ut at jeg kanskje må komme meg tilbake til menneskeligheten igjen, og går til kassen. Ikke for det, jeg er overbevist på at en del av hjernecellene mine fortsatt ligger igjen i en av hyllene der, et sted imellom Kat Von D Cosmetics og Fenty Beauty. Snakk om himmel på jord a dere. Hyller på hyller med sminke, hudpleie og beauty tools, som bare venter på å få komme hjem i sminke skapet mitt (Kremt, ja…dere leste riktig). Etter å ha plukket med meg det som stod på listen min, og sikkert tre lister til med godsaker. Samt fått verdens søteste lille bursdagsgave ifra Sephora jentene. Så satte vi i vei imot resten av Gøteborg sine endeløse shopping muligheter, frem til det begynte å rumle litt vel mye i magen, og det var tid for min andre store plan for bursdagen; LØKRINGER!!!!. Så i ekte tradisjon, gikk turen selvfølgelig til Hard Rock Café, hvor det ble deilig mat, den største desserten på menyen (KREMT, er det bursdag, så er det bursdag), fyrverkeri og sang. Så han stakkars gutten som satt bak meg, nesten satt på skuldrene mine fordi han skvatt sånn, når servitrisene begynte å synge bursdags sangen for meg. Ehh….pinlig….nei, ikke i det hele tatt. Spesielt ikke når hele stedet er fylt opp med fotball supportere som sitter og ser på VM med det mest intense blikk i verden. Kremt… Takk Mamma ;P

 

Etter en lang dag med shopping (JA, det ble innom Sephora igjen ja), sol og en tur rundt i utelivet i Gøteborg, var det ingen tvil om at jeg hadde hatt en fantastisk dag, som virkelig startet kapitel «27» på en perfekt måte. Resten av bursdags kvelden ble tilbringt i ekte spa modus, med bena høyt på hotellrommet og ansiktsmasker, hårkur, kroppsskrubb and you name it, we had it. Vi leker ikke Spa her folkens ;)
Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre bursdag, for dette var akkurat den dagen jeg trengte i år. En dag hvor jeg bare kunne legge alt av hverdagen igjen ved døren, og bare ha en morsom dag fylt opp med mine favoritt ting, sammen med den som betyr aller mest for meg her i livet <3

 

 

 

Etter en god natts søvn, var vår siste dag i Gøteborg for denne gang kommet, og vi satt snuten hjemover igjen til verdens ivrigste Pepsi snute. MEN ikke før vi hadde spist en halv vannmelon og et brett med croissanter på hotel frokosten da. Hallo, er man på tur, så er man på tur ;)

Dette har virkelig vært en så utrolig koselig tur, som var akkurat det jeg trengte, for å finne tilbake motivasjonen og inspirasjonen, for et nytt år med spennende muligheter som venter på meg. Det er virkelig ingenting som kan slå en ekte jentetur sammen med Mamma. Spesielt til en by som jeg har vokst meg til å bli så glad i. Gøteborg, vi sees nok igjen før du aner ;)

 

Tusen tusen takk Mamma, for en ubeskrivelig tur og en bursdagsfeiring som var alt jeg noen gang kunne ønsket meg for 27års dagen min.
Du er verdens aller beste! <3
Jeg elsker deg over alt annet! <3 

 

En stor takk til dere alle som tok dere tid til å sende meg en gratulasjon på bursdagen min, you guys rock! <3 

 

 

 

All my love

CARRIE ♥

 

PS: Det vil selvfølgelig komme en stor «Birthday Sephora haul», en av de nærmeste dagene, so stay tuned! ;) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

27

Hello Peeps! <3 

 

Jeg har sittet her å skrevet på dette blogginnlegget i noen dager nå, i et evig forsøk på å finne ut hvordan jeg skal gå inn i dette nye kapittelet av livet mitt. Hvordan jeg skal starte mitt første blogginnlegg som 27åring (Happy birthday to meee ;D). For etter å ha sett tilbake på «26 ting jeg har lært på 26 år» innlegget for bursdagen min ifjor, og lest igjennom de ordene på digitalt papir som jeg fortsatt med hånden på hjertet kan si at jeg er så stolt av. Så ble tanken på hva jeg skulle gjøre i år, en evig gåte for meg. For selv om dette livet så langt har lært meg så utrolig mye mer enn den listen nevnt i det blogginnlegget, ja nok til å fylle en hel bok egentlig. Så hadde jeg andre ønsker for i år. Men hva?.

Etter små desperate inspirasjon søkende samtaler med både Mamma, bestevenninnen min og ikke minst meg selv, så har jeg kommet frem til at jeg rett og slett ikke har en eneste anelse hva jeg skal gjøre. Og vet dere hva?, det er HELT greit!. For hvis «26» lærte meg noe, så er det at du aldri vet hva som venter rundt neste hjørne på deg.  Dette livet kan virkelig være så uforutsigbart og kan sende oss på noen utrolige reiser, som ingen skole, års erfaring eller planlegging noen gang kan forberede oss på. Det har helt klart jeg lært. Spesielt de siste årene som har gått, hvor jeg har lært mer om livet enn jeg noen gang kunne vært forberedt på. Med verdifulle lekser om sorg, sjokk, lykke, inspirasjon og forhold, går jeg inn i kapitel «27» med en helt annen tankegang til livet. For jeg vil ikke lenger at mitt liv og min historie skal være som en kopi av noen andre sitt, som et kjedelig program som du zapper forbi på tvén, eller noe som ingen kommer til å huske når tiårene flyr forbi oss, slik de ofte gjør. Jeg ønsker å leve livet mitt med en glede som er minst like stor som mitt håp for fremtiden. Jeg vil oppleve, utforske, og danne minner som ikke bare forblir i mitt hjerte, men som vil forbli i historien til de rundt om i verden som jeg har møtt, eller kommer til å møte i fremtiden. I disse 26 kapitlene jeg har skrevet av min historie så langt, så har jeg lært så utrolig mye. Ikke bare om verden, livet og menneskene rundt meg, men også om meg selv. Jeg har lært så mye om hvem jeg er, det siste året. For ikke bare er jeg den drømmeren som jeg alltid har vært stolt av å være. Men jeg er også den jenta som tørr satse på nye muligheter, selv om de kanskje ligger litt utenfor der hvor mine drømmer står skrevet på innsiden av hodet mitt. For hvem er jeg, til å si hvem vei som er riktig og gal. Hvem type drømmer ville jeg vært, hvis jeg lot en mulighet gå ifra meg, som kanskje kunne vært veien imot en ny drøm? Eller som kanskje er svaret til den endeløse gåten om hvordan jeg skal bygge veien videre?.

Året 26 var uten tvil hardt, og jeg skal innrømme at det ikke alltid har vært så enkelt for meg og holde på min evig håpende drømmer side, igjennom noen tøffe måneder, hvor det føltes ut som om jeg skrek mer til veggen, enn jeg bygget veier. Men når jeg ser tilbake på det nå, så innser jeg at jeg gjorde alt jeg kunne, for å finne min egen vei, imens jeg balanserte mer enn hva det kanskje var plass til på skuldrene mine, og vet dere hva?. Jeg er egentlig ganske stolt av meg selv, for at jeg igjennom alle de vanskelige situasjoner dette året, har holdt meg selv på bena, børstet av støvet og fortsatt videre på min vei. For at jeg har vokst meg nærmere den type kvinne jeg ønsker å være, etter å ha vokst opp med det sterkeste forbilde å se opp til, i min kjære Mamma. For hvis dette året har lært meg noe, så er det at jeg vist har litt mer av Mamma sin tøffhet i meg, enn jeg noen gang ville gitt meg selv kredit for. For dette året gitt meg muligheten til å se meg selv ifra et helt annet perspektiv, både på godt og vondt, og har gitt meg utfordringer som har bevist at jeg er langt sterkere enn jeg tror, både på innsiden og utsiden.

 

Når jeg snakket med bestevenninnen min, Ida, om dette blogginnlegget og om ideer jeg kunne snakke om, foreslo hun noe som med en gang traff meg rett i hjerteroten. Merkelig, det er som om vi har kjent hverandre i 11år snart, hihi. Hun sa at jeg burde ta denne annledningen til å snakke om drømmer, og måten den «riktige» veien, ikke alltid er der hvor svaret ligger. «Genialt», tenkte jeg i det jeg lå i sengen med telefonen strekt ut i armene mine, når vi snakket sammen den kvelden. «Men hvor skal jeg noen gang begynne med det, det er jo så mye jeg vil si.»
Selv så har jeg alltid vært en av de jentene som ifra en tidlig alder har drømt meg bort i fantasi verdner fylt med Barbie dukker, prinser, og rosa glitter. Bland dette med troen på at ingenting er for utenfor rekkevidde, og du har grunnlaget til min drømmende sjel, som til den dag idag fortsatt tror hun kan redde verden. Greit, jeg har vokst meg opp til å bli smart nok til å vite at jeg bare er EN jente og at det skal nok en rekke til for å redde hele verden, men jeg er også tøff nok til å tro at jeg kan være gnisten som starter flammen. For selv om jeg fortsatt er jenta som leker med Barbie på gulvet (denne gangen med tantebarna), med minst like mye iver som jeg gjorde på barnerommet i Oslo. Selv om jeg fortsatt vil dekke alt jeg eier i glitter og gjerne spiser is til middag, så vet jeg at det finnes så mye til hvem jeg er. For jeg er også den første til å si akkuratt hva jeg mener for noe, jeg står opp for det jeg tror på og lever meg hjertet på ermet til en hver tid. Men det er alle disse sidene som alltid har bygget opp den kvinnen jeg i dag er så stolt av å være. For uten opplevelsen av å måtte vokse opp tidlig, uten å ha sett, hørt og følt alt jeg har igjennom livet mitt så lang. Hatt alle opplevelsene, vært fantasifull, leken og små sprø, så hadde jeg aldri kommet meg frem til der jeg er nå. Eller vært tøff nok til å tro jeg kunne gjøre halvparten av det jeg har gjort. Greit, så har jeg ikke skapt noe helt banebrytende nytt, kurert en sykdom, eller reddet verden, helt enda. Men jeg har gjort noen ting her i livet, som jeg kan se tilbake på å være så ubeskrivelig stolt av. Jeg har kjempet for drømmer jeg har hatt, drømmer som kom i oppfyllelse og de drømmene som rett og slett skrev sin egen historie på veien. Så det blir kanskje slik som Ida sa, at bare fordi det er den «riktige» veien på innsiden av hodet ditt, eller den veien som andre forventer av deg, behøver ikke det å si at det er der svaret ligger, eller at den ikke vil være verdt å ta en titt. For tro meg, jeg har vært frem, tilbake og frem igjen flere ganger i løpet av livet mitt, enn jeg har klart å holde telling på. Men det er en ting som alltid har holdt meg ved godt mot, og det er mitt mot for å drømme. For å satse og for å finne den tingen som gjør meg annerledes ifra alle andre. «26» ble for meg beviset på at noen ganger må du tørre å tegne utenfor linjene, for du vet aldri hvem muligheter som kan ende opp med å bringe deg videre, til der du trenger å være, til rett tid <3

 

Det er ikke til å legge skjul på at drømmer har vært og fortsatt er en stor del av mitt liv, så mye så at når jeg spurte Mamma om hennes råd til dette blogginnlegget. Så kom en annen ide som involverte drømmer og opplevelser til live. For Mamma foreslo at jeg kunne lage en liste over 27 opplevelser jeg har hatt igjennom 27år. «Genialt» tenkte jeg igjen, og tankegangen satte i gang med både opplevelser og drømmer, som kunne være på listen. «Hva med 27 drømmer som har kommet i oppfyllelse»?, sa jeg brått til Mamma ved middagsbordet.  Ja, for hva med det, det kunne jo vært noe for å feire bursdagen min på en positiv note, ikke sant?
Så i annledning av min 27års dag idag, alle de drømmene som jeg så langt har vært heldig nok til å få oppleve og alle de som forhåpentligvis ligger der ute å venter på meg i året som kommer. Så vil jeg dele med dere, 27 drømmer. Både små og store, morsomme, og sterke. Planlagt eller spontant skapt på veien, så har de alle spilt en rolle i hvem jeg er i dag, og i historien som nå skal gå inn i sitt neste kapittel med blanke ark imorgen.

 

Here you have it; 27 drømmer som har gått i oppfyllelse <3 

 

  1. Se Demi Lovato live.
  2. Få min artikkel printet i et magasin.
  3. Bli Store søster.
  4. Bli tante (og fadder) til de vakreste rockestjernene i verden.
  5. Få min helt egen hund (Brumle, jeg savner deg, Baby).
  6. Få holde «Drømmemannen» Pierre Bouvier fra Simple plan i hånda (FANGIRL!!!!).
  7. Få se Good Charlotte live (og sikle etter den ULTIMATE drømmemannen Benji Madden)
  8. Få møte favoritt bandet All Time Low og se de spille på en klubb som likså godt kunne vært stua mi.
  9. Få en sang skrevet inspirert av min historie og blogginnlegg.
  10. Få se P!NK live (og holde henne i hånda).
  11. Danse på scenen med Aaron Carter.
  12. Designe og sy en helt egen «one of a kind» kjole til Mamma.
  13. Få se Motley Crüe for første (og siste gang) på deres avskjeds turné.
  14. Få blogginnlegget mitt med som eksempel i tentamen forbredende oppgave på ungdomsskolen min, og få komme tilbake til ungdomsskolen min som en del av deres læreplan, ved å holde foredrag angående blogging som litteratur og mobbing.
  15. Få ha en av veskene jeg har sydd, med på catwalken på Oslo Fashion week.
  16. Fullføre Høgskole utdannelse.
  17. Få mine første sponsor avtaler (Tusen takk Mentellow og Lorèal Norge).
  18. Farge håret helt rosa (kremt…flere ganger)
  19. Få fagbrev som ferdig utdannet Makeup Artist.
  20. Få se Paramore live.
  21. Ha med bildene mine på fotoutstilling (GO KAOTICPANIC PHOTOGRAPHY!)
  22. Da jeg kjøpte mitt aller første designer «piece» ifra Versage, aka my own little Carrie Bradshaw moment.
  23. Få høre en av mine favoritt Backstreet Boys sanger «10 000 Promises», live.
  24. Få twitter favorites og meldinger av noen av mine favoritter som Kandee Johnson, Jan Thomas, Dean fra Good Charlotte, Tommy Lee fra Motley Crüe o.s.v (FANGIRL MOMENT!)
  25. Få dra på Sephora (My home away from home).
  26. Få dele og bruke min historie og vonde fortid, til å bygge en tryggere og mer åpen fremtid for andre.
  27. Starte denne bloggen. En opplevelse som har gitt meg så mye mer enn hva noen ord, blogginnlegg eller følelser kan beskrive (TUSEN TAKK til alle dere kjære leserne mine, som fortsatt er med meg på reisen. I love you to bits!) <3

 

 

 

26, det har vært et utrolig år, på både godt og vondt. Jeg har lært så mye, opplevd så mye og har bevist mer for meg selv enn jeg trodde var mulig. Jeg har fått tilbake den sprudlende og lekende glimtet i øynene mine igjen, med litt hjelp ifra små barne føtter. Har funnet tilbake til den eventyrlystende jenta i meg som rett og slett gir litt «Faen», og er uten tvil klar for å legge år 26 bak meg og starte et nytt kapitel, med en ny blyant og samme gamle drømmer hjertet, som mest av alt håper på et år for historiebøkene.

 

Look out world, here we go! <3 

 

 

All my love

CARRIE ♥

 

 

 

PS: Tusen takk til Mamma og Ida, for alle deres gode forslag i min desperate jakt på «Det perfektet innlegget», og for at dere fikk meg til å innse at det trenger ikke være perfekt, det trenger å være meg. I love you! <3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tell me you love me

 

 

Det er uten tvil vanskelig å finne ordene for dagens blogginnlegg, for det finnes rett og slett ikke nok ord til å beskrive den følelsen jeg sitter med akkurat nå. Eller den følelsen av å stå i et fullsatt Oslo Spektrum i går kveld, med tårer rennende nedover kinnene mine, som var en blanding av så mye følelser, langt flere enn hva jeg er klar for å fortelle om. For i går var endelig dagen kommet. Dagen jeg hadde ventet på i 10 lange år, fylt opp av beundring, stil endringer og minner. Dagen hvor jeg endelig skulle få se DEMI LOVATO!.

 

Jeg kan fortsatt huske første gang jeg så Demi, i filmen Camp Rock, for 10år siden nå. Selv var jeg en ganske så hardbarket Jonas brothers fangirl på den tiden, så det var jo en selvfølge kanskje at jeg satt med ansiktet klistret opp imot tv-skjermen når filmen hadde premiere på Disney Channel i 2008. Men det ble fort en vending da jeg oppdaget den unge jenta med en drøm som var hovedrollen i denne filmen. Ikke bare relaterte jeg meg til rollefiguren til Demi, og hennes ønske om å oppnå sine drømmer. Men det var noe med Demi selv som virkelig festet seg hos meg, og ifra første stund jeg hørte henne synge, var det ingen vei tilbake. I årene som skulle følge, så ble hun fort til en av mine største inspirasjoner i livet, igjennom gode stunder, vonde stunder og øyeblikk av både styrke og svakheter for oss begge, så jeg til henne for inspirasjon. Enten om det var i valg av klesplagg, hvem hårfrisyre jeg skulle ha den uken, eller hvordan jeg skulle kjempe til å se en ny dag. Det er kanskje ikke rart at ord feiler meg, hver gang jeg skal forsøke å forklare nettopp hvor mye hun betyr for meg. This girl has been with me through a lot over the years <3 

 

Klar for å ta frem både rockefot, sangstemmen jeg ikke har og nok settingspray i ansiktet til å holde sminken på igjennom krigen, var jeg klar for kvelden hvor bursdagsgaven min ble til virkelighet, og gleden var like ekte som på Sephora (YES! NÅ skjønner vel alle at dette virkelig betydde mye for meg, haha).
Med ivrige ben og et enda ivrigere sinn stod jeg trofast å ventet igjennom både forsinkelser, oppvarming og publikums intriger, sammen med Mamma, før lysene plutselig slukket og jeg kunne høre stemmen til Demi over lydanlegget i arenaen. Introen var i gang, og jeg måtte kjempe for å holde tilbake tårene som truet på innsiden av øyelokkene mine ifra første minutt. Jeg hadde lagt igjen vettet ved døra, bekymringene hjemme og nå var det bare tid for meg til å dra frem min aller største «Fangirl» self og bare kjøre på. Jeg hadde tross alt ladet opp til denne kvelden i ett tiår, og hadde ikke tenkt til å la muligheten gå ifra meg, så jeg sang på for full fres til øreproppene neste fløy ut av ørene mine, danset med i min beste «latina fashion» og skrekk som en hybrid av en høne og en fjortis på boyband konsert (beklager til de foran meg som sikkert ikke hører en ting idag).

Med nok engasjement for hele Oslo spektrum og følelsene på utsiden av kroppen, sang jeg trofast med på hver en sang og ga mitt alt, helt til tårene sprutet og hendene ristet ved siden av meg. Ja, jeg lover at jeg blir 27 i år altså, selv om det virkelig kunne se ut som om jeg ikke var en dag over 14 i går. Høres ikke sånn ut heller, på måten jeg skriver, og stemmen min som sprekker i dag som om jeg er i stemmeskiftet. Yes, det finnes få ting som kan slå et skikkelig «Fangirl» moment, dere. Men det er ikke rart at det kanskje tok av for meg, jeg skulle jo tross alt danse for 17år gamle meg som danset rundt på rommet sitt til «This is me» og «Who will I be». Skrike for 20år gamle meg som endret livet sitt og ba om hjelp. og ikke minst synge for den 26år gamle meg som har funnet ut at hun skal gi sitt alt, uansett om folk ler, stirrer eller mener hun ikke kan. For i den ærlige introen til showet sitt i går, sa Demi noe som virkelig traff hjerteroten min, og inspirerte meg for fremtidens kapitler.
«We are all survivors. It´s time to leave behind what no longer serves us!».
So get ready 27, because we are starting a new path, my friend!.

 

 

 

«Now I’m a warrior!»

 

På lik linje med så mange andre, som fylte opp den store konsert salen i går kveld, så har Demi vært en stor del av våre liv, på så mange forskjellige måter igjennom årene. Selv så viste jeg ikke da jeg satt foran tv-skjermen min og så på Camp Rock hver eneste dag. Hvilken rolle «Mitchy» kom til å spille videre inn i mitt liv. For den unge jenta fylt av drømmer, skulle vokse opp til å bli kvinnen som reddet mitt liv, i tiden hvor jeg følte at det ikke var noen vei ut ifra mine egen tanker. I det kapitlet av min historie, som for alltid vil forbli som sidene hvor alt endret seg og jeg fant veien tilbake til hvem jeg virkelig er.
Jenta som ikke gir opp.

For det er utrolig hvor viktig rolle musikken kan spille i et menneskets liv, hvis du lar den. Og hvordan en sang kan dra deg tilbake ifra kanten av stupet i det riktige øyeblikket, slik Demi sin «Skyscaper», gjorde for meg, den gangen. For med valget av å dele sin historie på en så åpen måte som hun har gjort igjennom de siste årene, har hun inspirert så mange fler enn bare meg, verden over. Hun har tatt opp kamper som så mange andre aldri har turt, og snakker med dyp ærlighet om temaer som får mange til å ville gjemme seg under dyna og ikke gå ut av døren. Ifra mental helse, til LGBTQ+ rettigheter og så mye mer, har hun startet viktige samtaler som virkelig trenger å se dagens lys, og som kan være den reddende hånden for så mange der ute som trenger noen å se til. Selv så vet jeg hvor mye hun har betydd for meg og min kamp med mental helse lidelser, og hvordan hennes åpenhet om sine egne kamper, har hjulpet meg med å kjempe mine. Det var ikke til å legge skjul på at konserten i går rørte meg, og bringte frem en god del tårer. Spesielt da hun spilte sangen «Warrior» som for mange «Lovatics» rundt om i verden har vært en stor trøst og en påminnelse om styrken som lever i oss alle sammen. Selv så var nettopp denne sangen en trofast følgesvenn for meg igjennom min behandling, og mitt valg om å gå i Demi sine fotspor, og være ærlig om min historie, slik hun har valgt å være. De sterke ordene i denne teksten har gitt meg inspirasjonen til noen av de mest ærlige blogginnlegg og ord jeg noen gang har skrevet i mitt liv, og har satt seg dypt inn i hjerteroten til den lille jenta som vokste opp til å bli en sterk kvinne med meninger og drømmer.

Jeg ble så rørt, så glad og ikke minst så utrolig stolt der jeg stod under denne sangen, ikke bare av Demi og å være en av hennes fans, men av meg selv også. For alle de øyeblikkene som har gjort meg til den jeg er, både på godt og vondt. Alle de utfordringer jeg har taklet, alle motbakker og kommentarer jeg har møtt på uten å la meg selv knekke. For alle de dagene, nettene, menneskene og sangene som har gjort meg til en vaske ekte «Warrior».

 

«I´m a survivor, in more ways than you know…»

 

Når jeg nå sitter her og skriver dette, å ser på alle bildene og videoer på telefonen min, kan jeg ikke gjøre annet enn å bare riste på hodet. For det er så uvirkelig at kvelden i går virkelig var «real life». For endelig så var hun ikke bare et navn, en stemme på Spotify eller et ansikt på tv-skjermen, hun var der, i samme rom som meg (Queue fangirl!). Jeg kunne føle skuldrene mine senke seg for første gang på veldig lenge. For i det øyeblikket, fantes det ikke en bekymring i min verden, ikke en tanke i universet eller stress i mitt hode, og jeg kan ikke en gang huske sist jeg hadde et par timer så fri ifra tanker.
Jeg er så evig takknemlig for dagen i går og for at jeg kunne sette snuten hjemover igjen med bøttevis av ny inspirasjon, motivasjon og ikke minst minner som kommer til å glede meg i lang tid fremover. For en bedre kveld, ja, det er det lenge siden jeg har hatt <3

 

Tusen tusen TUSEN takk Mamma, for verdens beste bursdagsgave og for en kveld som har betydd mer for meg enn jeg tror du aner <3
I love you! <3

 

 

Demi ♥

Thank you, not only for an amazing night last night, but for saving my life with your words. 
I love you xx 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

One

 

Kjære Liam 

 

Det er utrolig å sitte her å tenke på at du allerede fyller 1 år idag, lillegutt. Det er utrolig å tenke på hvor fort ditt første år har gått, og på alle de fantastiske tingene du har opplevd, siden du først kom inn i mitt liv, for ett år siden. Igjennom året som har gått, har jeg sett deg vokse deg fort igjennom opptil flere klesstørrelser. Krabbe deg fremover fortere og fortere for hver dag som går, og reise deg til nye høyder, noe som har gjort at verden nok ser enda mer spennende ut igjennom dine vakre brune øyne, som alltid er fylt med så ufattelig mye glede.

Jeg skal innrømme at det nok dukker opp noen tårer her i øyekroken min nå, når jeg sitter å tenker tilbake på ditt første år, og alle de minnene som jeg gleder meg til å fortelle deg om når du blir litt eldre. Slik som da du oppdaget sminkekostene mine og var med å sminke meg sammen med Amalie. Dagen hvor jeg som den stolteste tante i verden bar deg til dåpen din, eller da du feiret bursdagen min i sommer solen som en ekte «ladies man» imellom alle jentene på grillfesten. For ikke å glemme alle de utallige gangene du har fått meg til å le og smile, uansett hvordan dagen min har vært før jeg så deg. For min lille Liam, det finnes få som kan få meg til å føle meg så elsket og så lykkelig som det du kan. Med ditt gode humør og et smil som kan smelte et hvert hjerte på flere mil avstand, så har du vunnet mitt hjerte mer og mer for hver eneste dag som går, og jeg føler meg så utrolig heldig som får ha deg i livet mitt.

 

Jeg kan fortsatt huske dagen hvor Mammaen din ringte meg og før jeg nesten rakk å si «hallo», spurte meg om spørsmålet som for alltid vil forbli i mitt minne; «Er du klar for å bli tante igjen eller?». Jeg kan huske hvordan tårene rant nedover kinnene mine i det jeg innså at Mamma ikke tullet med meg, og at nettopp lille du ventet på meg, klar til å ta Tantes verden med storm. Jeg kan huske følelsen av å kjenne deg sparke inne i magen til Mamma, og hvordan du danset rundt der inne til din egen samba tromme, akkurat som om du på din helt egne lille måte forsøkte å få meg til å le. Noe som foresten funket utrolig bra, spesielt med tanke på at jeg nå sitter her og ler bare jeg tenker tilbake på det. Jeg kan huske når jeg holdt deg for aller første gang, og hvordan du klemte fingeren min imellom dine bitte små, som om du sa «Hei Tante». Jeg skal innrømme at tårene ble ikke mindre i det øyeblikket, hvor jeg satt med deg trygt i mine armer og storesøsteren din plassert stolt i armkroken min, for heldigere tante, det tror jeg man kan lete lenge etter, Lillegutt <3
Som du kanskje skjønner, så er nok tanten din en smule følsom og tårene sitter litt lett, slik som i dåpen din hvor jeg trodde at både tårekanaler og hjerte skulle sprekke med stolthet, da jeg var din følgesvenn (og fadder) på vei opp til dåps badet ditt (også kjent som dåps fontenen, men dåps bad høres morsommere ut, ikke sant?). Eller den kvelden hvor jeg snakket deg igjennom en søvnløs natt på FaceTime, hvor vi fant ut at Tante tydeligvis var den beste medisinen.

 

Det er så utrolig å få følge deg igjennom alle dine oppdagelser og eventyr, lillegutt, og å få se deg oppleve verden på din helt egne måte med et nyskjerrig sinn som bare du kan ha. Jeg er så glad for at jeg får være med deg på reisen ifra mage til krabbe, til gå og snart løpe fortere enn Tante klarer å holde følge med. Det er mildt sagt fantastisk å se deg blomstre og vokse deg til en hjertegod og morsom liten gutt med et humør som er alt for sjeldent i denne verden. For du, min kjære stjerne, du er så unik som det går ann <3

 

 

Min kjære Lille superhelt, du har siden ditt første spark på innsiden av Mammas mage, vist meg nettopp hvor mye superkrefter som finnes. Ikke bare rundt om i verden, men også på innsiden av hun som er heldig nok til å få være Tanten din. Din Supertante.
For selv om Tanterollen var en jeg allerede bar med den aller største stolthet i nesten tre år før deg, og alle andre rundt meg allerede hadde gitt meg kallenavnet «supertante», så var det ikke før du kom inn i mitt liv, at jeg begynte å tro på det selv. For imellom kjærligheten ifra deg og din fantastiske store søster, Amalie, så fant jeg svaret på at det kanskje finnes mer superkrefter på innsiden av mitt store tante hjerte enn jeg trodde. For imellom bleieskift, grøt, smoker på ville veier, pony på tv, leker på gulvet og tusjer over halve huset, så har dere begge på hver deres måte vist meg en helt ny side til meg selv, som jeg aldri trodde fantes, men som jeg elsker mer enn noen annen nå. For med en «snekkerbukse» fylt med smokker, suttekluter, halv tygget kjeks i hver en lomme, og tåteflasker fatt, så vil dere alltid ha en Tante som aldri vil nøye seg for å være noe mindre en super <3

 

 

 

Kjære Liam, jeg håper din første bursdag blir minst like fantastisk som det du er, og at du blir overdrysset med kjærlighet, kake, gaver, latter, kos og alt annet du måtte ønske deg idag. Du fortjener hele denne verden og så mye mer du, lillegutt <3
Jeg er så ubeskrivelig stolt av deg, å at jeg får kalle meg selv tanten din. Tante elsker deg mer enn du aner, Buddy <3

 

Gratulerer så utrolig mye med 1års dagen, min lille Superstjerne! <3

STOR stor bursdagsklem ifra Verdens aller stolteste Tante <3