Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Pieces of me'

Happy 26; Aloha!

Hei alle sammen :) 

Jeg håper dere alle sammen er ute i solen og koser dere idag, og at det er like vakkert sommer vær hos dere, slik som det idag er utenfor vinduet mitt.
Som noen av dere vet, eller kanskje så her på bloggen, så var det bursdagen min på Fredag, noe som ble feiret igjennom helgen. Bursdagen min ble tilbringt sammen med store deler av min nærmeste familie, hvor vi koset oss i solen, spiste masse kake og spagetti (til min og Amalies store glede).
Jeg kunne ikke bedt om en bedre dag, sammen med dere alle, ikke minst sammen med mine små bestevenner Amalie og Liam. Dere er lyspunktet i en hver dag, og beviser alltid for meg at jeg er så mye mer enn hva jeg gir meg selv kredit for. Tusen takk <3

Den store feiringen startet derimot ikke før på Lørdag, da det ble arrangert hagefest for meg, sammen med den beste gjengen jeg noen gang kan tenke meg. My girls (og Liam da, hihi) <3
Mamma stelte i stand med nydelig grill mat, kaker og snacks, som fikk hele bordet til å synge av glede. Du tror kanskje jeg tuller, men det ble noen allsanger utover kvelden, kan du tro.
Det er tingen med gjengen min, vi har kanskje vokst opp og forandret oss en del ifra de jentene som for 10år siden ble venninner, og et «girl crew» som fylte opp midt siden i lokalavisen med fargerike hårfrisyrer og sukkerspinn smil. Men vi er fortsatt de fire jentene hver gang vi er sammen. Uansett hvor mange år som måtte gå forbi oss, så vil vi alltid kunne synge våre gamle favoritter for full hals, hånd i hånd. Mimre over de øyeblikkene vi farget badekaret rosa, spilte musikk så høyt at vi vekket nabolaget eller danset med flagget til morgentimene snek seg inn igjennom stuevinduet. De gode minnene, de morsomme minnene, og de minnene som gjør oss til den utrolige gjengen vi er.
Jeg er så takknemlig for å ha dere i livet mitt, jenter. Så takknemlig for at nettopp dere tre har holdt ut med meg i ti år; igjennom alle de oppturer, grusomme nedturer og alt annet jeg har dratt dere med på igjennom dette tiåret. Det finnes ikke ord for hvor takknemlig jeg er for å ha dere i livet mitt, og for at nettopp dere er de jeg gikk inn i kapitel 26 sammen med. GO CREW! <3 

Det var så utrolig koselig og sitte ute i hagen, sammen med Mamma, jentene, Amalie og Liam, og ikke tenke på noe annet enn at dette er den beste dagen jeg hadde hatt på lenge.
Etter det stressende kaoset som livet mitt har vært den siste tiden, så var det så godt og bare være Katarina. Uten noen ekstra tanker, bekymringer, krav, eller forventinger. Bare en lang varm sommerdag fylt med koser, latter og all sang.
It doesn´t get better than this <3 

Det har vært en så utrolig helg, som har etterlatt meg tom for ord. Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene å ha så fantastiske mennesker i livet mitt, som går ut av sin vei for å feire meg og starten på et nytt kapitel i livet mitt.  Tusen tusen takk til dere alle sammen som kom innom i helgen, som sendte meg hilsninger, ringte meg, overrasket meg med gaver og tenkte på meg <3
Det betyr mer for meg, enn jeg tror dere vet <3 

Tusen takk til min ubeskrivelig utrolige Mamma, som i helgen har gjort alt og litt til for at jeg skulle ha den beste bursdagsfeiringen i verden, og for at du for hver dag som går lærer meg hva som virkelig er viktig her i livet; hvor tøff jeg virkelig er, og hva det vil si å være sterk. Jeg er så stolt av å være datteren din <3 

Tusen takk til Mamma, Pappa, Ole og BA for den fantastiske gaven. Jeg teller ned dagene allerede <3 

Tusen takk til min fantastiske søster Ida, som alltid er i mitt hjørne, og som slapp alt for å være sammen med meg på den store dagen <3
Tusen takk til jentene mine, for at dere holder ut med meg, overrasker meg, og fortsatt ser potensialet i meg. Som bestevenn, venninne, drømmer og menneske. I will never be able to thank you enough <3

Tusen takk til mine to tantebarn, som gir mitt liv mening, min hjerne noe nytt å jobbe meg og mitt hjerte enda større, for å kunne romme all den kjærligheten jeg har for dere.
A og L, Thank you for loving me <3 

Sist men ikke minst, Mine kjære lesere; Tusen takk til dere.  For at dere fortsatt har troen på meg, på mine drømmer og ordene som fyller opp disse digitale sidene.
Det har vært noen harde slag og noen sider som aldri har truffet bloggen, men dere har stått ved min side og fortsetter å titte innom for å lese siste nytt.
Det betyr så ubeskrivelig mye for meg, tusen takk <3 

 

Let´s go, 26!

 

 

 

26 Ting jeg har lært på 26år

Happy birthday to me!!! <3

Yes, i dag er dagen kommet. Dagen hvor jeg fyller 26år; og i den anledning har jeg bestemt meg for å dele 26 ting jeg har lært så langt i livet, når jeg nå går inn i kapittel 26 av historieboken min.
Her deler jeg alt ifra hva man ikke burde gjøre hos frisøren, til hvordan takle et angstanfall. Så man kan vel si at jeg har pådratt meg kunnskaper i et vidt spekter igjennom livet så langt, i alle fall.
Så spenn dere fast, og bli med på reisen inn i hva jeg har lært innen 26års dagen min ;)

 

  1. Jeg kan bare være meg selv.
    Dette er noe som har tatt meg en god stund å forstå og akseptere. Uansett hva livet måtte bringe, hvem kommentarer som lurer rundt et hjørne eller hvem som måtte komme inn og ut av mitt liv. Så kan jeg ikke gjøre annet enn å bare være meg selv. På godt. På vondt, og alt som måtte finnes imellom. I løpet av mine nå 26år så har jeg forsøkt å være noen andre enn den jeg virkelig er, så mange ganger. Forskjellige stiler, sminke, forskjellige hårfrisyrer, hårfarger, venner. Men det er ikke før jeg begynte å gi slipp på tanken om å skulle være som alle andre, at jeg virkelig fant den jeg er skapt for å være, nemlig meg selv. Min store fargerike personlighet, boyband elskende, drag queen attitude, glitter elskende, guttejente, Carrie Bradshaw wannabe, selv. Jeg har kanskje mine feil, mine 20 kilo for mye og mine indre demoner som jeg gjerne skulle ha kasta i sjøen flere ganger enn jeg tror jeg kan forklare med ord. Men alle de små tingene, store tingene og morsomme tingene er de som gjør meg til meg. Det tok meg kanskje noen år og forstå at nettopp det å være meg selv, 100% hele tiden, det er mer enn bra nok. Men uten disse årene med dårlig selvtillit, skam, usikkerheter og omverdens kommentarer, hadde jeg aldri satt så pris på å kunne være den jenta jeg alltid var ment for å være. Jeg hadde nok heller aldri vokst meg til å bli den vennen som alle kommer til for en ærlig og ufiltrert mening. For ”lets face it”, den jenta som var kasteball for omverden, hun var stille, sjenert og redd for å ha en mening, men med god hjelp ifra både fiender, venner og familie har jeg dannet tykk hud, og funnet frem til jenta som uten tvil slekter på de sterke og meningsfulle kvinnene i sin familie. Jeg kunne ikke vært mer stolt av å være min mors datter eller mine bestemødres barnebarn om jeg hadde forsøkt en gang. Because of them, I am strong.

 

  1. Aldri hør på de som forteller deg at du ikke kan.
    Dette er noe som gjør at verden min stopper opp, da jeg forsøker å forestille meg livet jeg hadde hatt nå, hvis jeg hadde hørt på alle de forskjellige menneskene som igjennom mitt liv har fortalt meg at jeg ikke kan gjøre ting.
    Forstå meg rett, noen ting kan jo være greit å høre på da det gjelder å ikke gjøre noe, slik som å ikke hoppe ifra en bru for eksempel, ikke skade noen, eller leke midt i gata når det kommer en bil, altså sikkerhets messige ting. De tingene jeg tenker på, kan være alt ifra at de forteller deg at du ikke kan drømme, ikke kan skape noe, redde verden, tenke selvstendig, ha på deg det du ønsker, være den du er. For det finnes de mennesker der ute, enten om det er i din familie, vennegjeng, skolesystem, arbeidsgivere, folk på gaten eller hvem det måtte være, som ønsker å dømme eller fortelle deg at du ikke kan gjøre noe. Hvis de siste 20 something årene har lært meg noe, så er det at ofte så er dette mennesker som selv ikke har fått det til. Som har latt seg selv høre på de som fortalte de at de ikke kunne. Eller som rett og slett er misunnelig på at du ønsker å kjempe, drømme og være den du er skapt for å være. Er det rettferdig? No way. Men det er dessverre slik verden ofte er, og det er ikke stort å gjøre med det. Så kjære deg som leser dette blogginnlegget; aldri la omverden fortelle deg hva du har rett til å drømme, skape eller være. Ikke la de få lov til å sette grenser for ditt liv, din kreativitet eller ditt potensialet.
    For når jeg tenker på hvor jeg hadde vært hadde jeg hørt på alle de ti talls menneskene som har forsøkt å sette meg på feil kurs, så hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. For den saks skyld så hadde jeg nok ikke hatt noe liv å leve i det hele tatt, for mine drømmer er det som får meg opp av sengen hver eneste dag. Det er de som dytter meg videre når jeg ikke vet hvor jeg skal gå, og er grunnmuren i den personen jeg er. Jeg er ikke der jeg ønsker å være helt enda, men jeg har oppnådd så mye mer enn hva de sa jeg kunne, enn de ønsket at jeg skulle tro var mulig for meg. Og hadde jeg hørt på de alle, så hadde jeg aldri vært den Katarina som står med hodet høyt og gir dem fingeren nå.

 

  1. Ikke la hvordan andre er mot deg, påvirke hvordan du er imot dem.
    Det sies at når du har en fortid som mobbeoffer, står du ved et veiskille. Et veiskille hvor den ene veien viser deg imot en fremtid som mobber. Hvor du lever et liv hvor du oppfører deg mot andre slik andre oppførte seg mot deg. I en ”eye for an eye” lignende innstilling. Mens den andre veien vil gjøre at du blir den som står rakrygget og kjemper for de som nå står i fotstegene du gjorde. Om dette er slik realiteten er, er jeg ikke sikker på. Men i min erfaring så vil jeg si at dette i mange tilfeller stemmer ganske så bra. Selv så valgte jeg og ta den siste veien jeg nevnte her, da jeg aldri kunne se for meg å behandle noen slik jeg har blitt igjennom så mange år. Men når det er sagt, så kan jeg se hvordan de som velger den første veien, kan gjøre det. For nettopp det å bli mobbet, det leker med hodet ditt og psyken din på måter som jeg tror du aldri helt vil forstå, før du står i den situasjonen selv og opplever det på egen hud og psyke. Selv så har denne måten å behandle mennesker på, aldri vært noe som har ligget i min natur, eller i min tankegang. Nettopp fordi det jeg tok ut av min mobbefortid er at jeg aldri vil at noen skal noen gang føle det slik som jeg gjorde. Det fortjener ingen.

 

  1. Vær stolt av din identitet, av den du er. Ditt navn, hvor du kommer fra, dine gener og dine særpreg.
    Jeg kommer ifra en familie ifra min mors side, som er hva man kan kalle familie med stor F. For Olsen familien er en med et rykte på seg som en tettknyttet gjeng, som står sammen i kampen, som slipper alt for hverandre og som er tøffe helt ned i hjerteroten. Jeg har alltid vært stolt av å bære navnet Olsen, noe jeg igjennom hele mitt liv har blitt påminnet om hva betyr. Det betyr at jeg aldri vil stå alene. Aldri vil gi slipp uansett hva kampen måtte være, og at jeg alltid har et støttesystem som vil ha troen på hvem jeg er, hva jeg står for og drømmene i mitt liv.Jeg er så stolt av å være en storby jente ifra hovedstaden, som er oppvokst i betong jungelen. Men samtidig så er jeg ubetvilsomt stolt av mine sørlands røtter som bringer meg til sjøen, samt mine Østerdals røtter som bringer meg i et med naturen og gir meg mitt landlige særpreg. Det er kanskje nettopp røttene mine, som gjør meg til den jenta jeg er. Jenta du aldri helt vet hva vil si eller hva hun vil gjøre. Men som du alltid kan stole på til å fortelle deg akkurat hvor skapet skal stå.

 

  1. Aldri klipp luggen din selv.
    Etter mange feil ved å klippe lugg på meg selv, har jeg endelig innsett at dette er nok en jobb jeg burde etterlate til de profesjonelle.

 

  1. Le masse.
    Det sies at latter forlenger livet. Vel, det gjenstår å se, men det gjør i alle fall livet så mye mer verdt å leve.

 

  1. Stol på magefølelsen (instinktet) din.
    Det finnes ingenting som kommer til å fortelle deg sannheten om noen eller noe, slik magefølelsen din vil. Så hør på den, ALLTID!

 

  1. Det finnes få ting som kan måle seg opp med en skikkelig Roadtrip sammen med venninnene. Spesielt på varme sommerdager med isen i den ene hånden og kameraet i den andre. I love you, girls <3

 

  1. Når du har drukket alkohol, pass på å drikke minst et stort glass med vann før du legger deg. Trust me, this works wonders, uansett om det var et par vinglass eller en halv vodkaflaske.

 

  1. Aldri gå ifra noen sint. Du vet aldri når det kan være for sent å unnskylde for ordene du ikke mente. En dag, så kan det hende du aldri ser de igjen.

 

  1. ALLTID ta masse bilder. Minner er alltid verdt å ta vare på, og bilder vil hjelpe til med å holde alle de gode minnene i livet så lenge som mulig. Ikke minst så vil de gi deg noe å le av senere.

 

  1. Jobb hardt og gi alt du har. Man kan komme langt med talent, men uten hardt arbeid så er suksess verken enkelt å oppnå, eller verdt det.
    Så gi alt du har, så skal du se hvor mye du får tilbake ;)

 

  1. Aldri si noe om noen andre, som du ikke kunne sagt til de ”face to face”.
    Ærlighet varer uten tvil lengst, men alltid pass på å ikke si noe høyt, som du ikke kunne sagt til den det gjelder hvis de skulle konfrontert deg eller du står ansikt til ansikt med de.

 

  1. Aldri bleik håret ditt hjemme, med 3-4 pakker med bleikningsmiddel på en dag. Bare fordi du tenkte det var en god ide og farge håret sort for noen måneder siden, betyr ikke at du trenger å brenne av deg håret i et desperat forsøk og få det tilbake til blondt igjen.

 

  1. Selv om du tar med deg 20 bilder av en kjendis inn i frisørstolen, bør ikke det si at du kommer til å se ut som henne når du forlater salongen.

 

  1. ”What doesn´t kill you, makes you stronger”.
    Dette er ordtaket som Mamma lærte meg, ifra jeg var liten. At uansett hva som måtte skje, hvor ille ting ble eller hva som ble visket om meg bak veggene på skolen; hvis ikke det tok livet av meg, så ville det bare gjøre meg sterkere.
    Ta alt det som så lett kunne knekke deg, samle det sammen og la det bygge opp en sterkere versjon av deg selv. Kjemp hardt og aldri la de få se deg knekke.

 

  1. Ingen maskara vil få deg til å få vipper som hun i reklamen på tv. Det er en illusjon av photoshop, redigering og løsvipper. Sorry about it!

 

  1. Ikke alle trenger å like deg.
    Bare fordi du ønsker at alle skal like deg, så trenger du ikke å kjempe så hardt og forandre deg for at enkelte mennesker skal like deg. Etter som jeg har blitt eldre så har jeg innsett at jeg er meg selv; liker du det? Supert! Like du det ikke? Det er helt greit, for jeg liker den jeg og det finnes heldigvis flere andre der ute som vil ha meg i livet sitt.

 

  1. Ikke vær redd for å ”drite deg ut”. Ikke ta deg selv, eller alt annet så seriøst hele tiden. Gi slipp og vær deg selv, vær klovnen i gjengen og gledessprederen til de rundt deg. Tro meg, du vil finne ut at livet er utrolig mye mer morsomt, hvis du ikke tar deg selv så høytidelig hele tiden ;P

 

  1. Når angstanfall, panikk eller OCD anfall kommer, så pust.
    Det høres kanskje dumt ut og det er det siste jeg har lyst til å høre når det skjer. Men det ligger noe i nettopp det, å bare ta et godt pust ned i magen når hodet koker over.
    Mamma har lært meg det, og minner meg alltid på å puste meg igjennom det vanskelige i livet. Det høres kanskje enkelt ut, men når du står i det, så kan nettopp det å puste være det vanskeligste av alt, men det hjelper.

 

  1. Du må redde deg selv, før du kan redde andre. Slik som sikkerhets instruksene på fly sier, med å sette på oksygen masken på deg selv, før du hjelper andre, vil denne instruksen også fungere som metafor i hverdagen.
    For du kan ikke redde hele verden og ta vare på alle andre rundt deg, før du tar riktig godt vare på deg selv og selv står sterkt nok til å hjelpe de rundt deg. For uten ”oksygen”, så har du ikke kapasitet til å hjelpe noen andre og det vil til slutt ende opp med å ta livet av deg hvis du prøver. Dette er noe som har vært vanskelig for meg å lære, da jeg er den type person som setter meg selv på sidelinjen for å hjelpe alle jeg er glad i. Men det er sant det de sier at du må sette deg selv litt i førersetet og få deg selv på bena, før du hjelper de du er glad i. Tro meg, du vil kunne gjøre en mye bedre jobb med å hjelpe noen, når du selv føler deg sterk og oppegående. Med en klar tankegang ;)

 

  1. Skriv ned alle dine tanker, følelser og meninger.
    En dag kan det hende noen vil trenge å høre/lese det.

 

  1. Du trenger ikke å se ut som kvinnene på forsiden av motemagasinene for å være vakker. Kall det klishe`, men alle er vakre på sin helt unike måte, og det finnes ikke en sjans for at du kommer til å se ut som de kvinnene på forsiden av Vouge eller Cosmopolitan, når du ser deg selv i speilet. Ikke fordi du ikke er like pen, eller kan ha like kule klær og fresh sminke slik som de har. Men nettopp fordi disse bildene er behandlet og photoshopet inn i et annet univers. Det er dyttet opp, pushet inn, dratt, sminket, limt på. Ja gudene vet hva det ikke er gjort, for å danne det ”perfekte” kvinnelige ideal, som vi alle ønsker, men som rett og slett ikke er verken sunt eller logisk og oppnå.  Trust me, you are beautiful <3

 

  1. Et hjem uten en hund, er bare et hus. Uten mine pelskledde boffe venner, så hadde livet mitt vært utrolig kjedelig. Det å ha en hund i livet, er noe som har vært så utrolig godt for meg, og jeg er så takknemlig for at jeg i store deler av livet mitt har hatt hunder i huset. En hund kan være din reddende engel. Din bestevenn. Og hvem ønsker vel ikke å møte en som blir helt fra seg av lykke hver gang du kommer hjem, uansett om du har vært borte en uke, eller bare en tur i butikken?! <3

 

  1. Ikke alle vennskap er ment til å vare livet ut. Uansett hva som måtte komme imellom vennskapet, eller hvem utfordringer som vil stå for dør. Så vil venner komme og gå inn og ut av livet ditt.
    Noen av de for en periode, andre for noen år. Men også de få, som vil forbli med deg igjennom alle dine oppturer og nedturer livet ut. Uansett hvem type venner som måtte være i livet ditt, så vil de alle lære deg noe, gi deg minner for livet, og være med på å forme deg til den du er ment til å være. Det vil kanskje ikke alltid være like enkelt og forstå hvorfor vennskapet tok slutt, hva som gjorde at dere drev vekk ifra hverandre, eller hvorfor nettopp det mennesket kom inn i ditt liv når hun/han gjorde.
    Det vil gjøre vondt når de dukker opp igjen, eller når du tenker tilbake på den tiden som en gang var, men du vil alltid kunne tenke tilbake på at den vennen lærte deg noe helt spesielt. Om så bare at du vil kunne overleve å miste noen som betydde så mye for deg.

 

  1. Tilbring bursdagen din med de som gjør deg glad, og som vil ønske deg alt godt inn i det neste året av livet ditt. Uten de, så ville du ikke hatt stort å feire.

 

 

Tons of rock 2017

 

God Fredag, folkens! 

I går var dagen endelig kommet. Dagen hvor jeg skulle feire enden på et så utrolig spennende men hardt skoleår på høgskole, sammen med tusenvis av rockere på Fredriksten festning i Halden. Da jeg og Mamma dro av sted til Tons of rock festivalen.

Greit, jeg skal innrømme at jeg var en smule skuffet da et av mine favorittband siden jeg var 12år; Blink-182 brått avlyste i siste liten, og grunnlaget til festivalpasset ikke duket opp.
Men når dagen endelig kom, ble frustrasjonen overtatt av gleden som lå i luften rundt hele det store festival området. For folkens, det er noe så spesielt med det å være på konsert/festival. Spesielt når publikum er musikkglade rockere som gir alt i hver sang, til hvert et band, og river ut luftgitaren for hver en gitarsolo som forlater høyttalerne på området. Enten om det er ifra et live band på scenen, allsang ifra publikum eller over lydanlegget i pausen imellom bandene. Med en gjeng som det, så går det ikke ann å verken være i dårlig humør, eller tenke på noe annet enn at det er nettopp dette som er livet.

Jeg er så utrolig glad for at jeg er oppvokst i en verden hvor musikken er følgesvennen som du alltid kan stole på. Hvor konsert området er ditt andre hjem, din kirke og din skole. Hvor musikkvideoer på MTV og VH1 er frokost tv, og platebutikken er fristedet ifra resten av omverden. Det var uten tvil tydelig at det var flere som tenkte det samme, på festnings plassen i går, da de stod foran scenen med det største smil om munnen. For uansett hvem musikk sjanger som er din favoritt, hvem stil du har eller hvem årstall du er oppvokst i, så kan man ikke benekte den kraften musikken kan ha. Det finnes få ting som kan forene mennesker i alle aldre, kjønn, legning og stiler som det musikken kan. And that my friends, is the most beautiful thing of all <3 

 


 

Det ble en lang dag fylt med bøttevis av gode lattere, langhåret headbanging på første rad, kjentfolk på hvert et hjørne, og rocke riff som gikk langt inn i hjerteroten på publikum over hele festningen.
Jeg må innrømme at dagen i går minnet meg på hvor stolt jeg er av at jeg dypt inne er en født og oppvokst rocke jente, og hvor fantastisk rocke miljøet faktisk er. For maken til kjærlighet for musikken, for livet og for hverandre, det skal du uten tvil lete langt etter.
Å finne en gruppe mennesker som deler din lidenskap, din lykke og din kjærlighet for noe, det er så utrolig viktig, så ubeskrivelig fantastisk.
På Tons of Rock fant jeg tusenvis av de, og det er en opplevelse jeg sent vil glemme.

Så tusen takk, kjære rockere, for at dere minnet meg på hva som virkelig er viktig i livet, og for at jeg fikk glemme alt annet i noen timer sammen med dere, i går <3

 

Tusen takk for en utrolig koselig tur, Mamma, og for at du lot meg få være vitne til når du fangirlèr over ungdomsheltene i TNT. Det er alltid like morsomt å se hvor jeg har tatt det ifra <3
Tusen takk for at du har gitt meg puddelrock inn med morsmelken og har oppdratt meg i denne fantastiske verden av musikk, hår ned på rumpa rock og skinnjakke tøffhet. Det finnes intet sted jeg heller vil være.

Stor takk også til både Mamma og Pappa for festival pass, og muligheten til å feire alt mitt harde arbeid, på den beste måten jeg vet om. Omringet av fans, med musikken durende over høyttalerne av en konsert. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre belønning for strevet eller morsommere feiring, EVER!

Oh, and Blink…..You missed out! 

 

 

A star is born; Tårer fra verdens stolteste Tante

Det finnes ikke ord for å beskrive følelsen av dagen i går. Ikke ord for å beskrive stoltheten i mitt hjerte, da min lille nevø, Liam ble døpt i mine armer. Følelsen av den æren det er å få tildelt rollen som fadder til min lille lykkestjerne, er en som jeg aldri vil kunne beskrive med ord. Men jeg tror tårene som formet seg i øyekroken min ved dåpsfontenen i går talte min sak for meg. For da Liam tittet opp på meg med det vakre smilet bare han kan gi, så var det vanskelig og vite om jeg skulle le av hans sjarm, smile av hans smil, eller gråte gledes tårer for at nettopp jeg får være hans tante og følge hans historie som hans fadder.
Jeg tror aldri jeg har vært så stolt som da jeg gikk opp de trappetrinnene med Liam i armene mine, og stod ved dåpsfontenen med Amalie ved hælene mine. Tenke seg til at jeg er så heldig og få være tante til de beste barna i hele verden.

Jeg er så utrolig heldig, og så ubeskrivelig lykkelig som får ha to så fantastiske små tantebarn i livet mitt, som på hver sin måte har gitt meg et helt nytt syn på det å elske noen.  En ubetinget kjærlighet som strekker seg så mye lengre enn hva ord kan beskrive. Den type kjærlighet hvor du vil gjøre alt for den personen, eller i mitt tilfelle personene.
Hvor du gir alt du har og får alt tilbake igjen. Den type kjærlighet hvor du kan være deg selv 100% og du aldri vil føle deg som noe annet enn fantastisk. Det er den kjærligheten jeg har for og med disse to vakre skattene jeg får kalle min niese og nevø.
Mine tantebarn. Mine fadderbarn. Min Stjerne og min Diamant.
Disse to små skattene har snudd mitt liv på hode, de lærer meg noe nytt hver dag og har gitt mitt liv en helt ny betydning.
De er mitt bevis på at ekte kjærlighet finnes og at vi er et dream team som få kan måle seg opp med. Ikke sant, Liam og Amalie?.

Jeg vil nok aldri klare å finne ordene i ordboken til å forklare hvor glad jeg er for å ha dere i livet mitt, eller ordene til å fortelle dere hvor stolt jeg er av å være tanten deres.
Men jeg kan love dere og bruke hele mitt liv på å forsøke å få dere til å føle den kjærligheten jeg har for dere, og den gleden jeg får hver gang dere smiler til meg eller ler av mine spøker.
For det er noe som rett og slett ikke kan forklares, det må føles, det må oppleves.
Det er mitt største håp at jeg en dag kan bety like mye for dere, som dere allerede betyr for meg <3

 

Liam. 
Lille gutten min, min lille lykkestjerne.
Gratulerer så mye med dåpsdagen din.

Jeg gleder meg mer enn du aner til fremtiden din, Liam. Til å se deg vokse opp, lære nye ting hver dag og skrive historien som er livet ditt.
Til å se deg utforske, oppleve og skape, og ikke minst kunne holde din hånd igjennom det hele.
Sammen så skal vi vise denne verden hva vi kan, og lære oss alt som verden har å tilby.
For vi er et dreamteam, du, jeg og Amalie, og vi skal overvinne hele greia vi, ikke sant?!.

Three little words, but I´ll mean them forever…
I love you <3 
My star <3

 

 

 

This I promise you…

Jeg kan nesten ikke tro hvor denne verden har tatt oss. På hvem reise den har tatt de to punkejentene som farget håret rosa og sang Paramore for full guffe i tutu skjørt.
Det er utrolig og tenke på at min kjære lillesøster nå har blitt to barns mor. Og jeg, Ja jeg har blitt oppgradert til Tante, til den vakreste Prins og Prinsesse i hele denne verden <3

 

4.Mars kom nyheten om at vår verden hadde fått en ny prins. Vår familie hadde nå fått et helt nytt lite medlem som fra første øyekast trollbandt oss alle.
Dette var dagen hvor jeg var heldig nok til å bli tante til verdens vakreste lille gutt, Liam <3

Det er vanskelig og forklare det med ord, den følelsen av å bli tante.
Det å ta på seg en rolle som inneholder så mye ansvar, men samtidig så mye lek, og ikke minst så mye kjærlighet, som det å være Tante.
Det er noe som ikke kan beskrives, det må rett og slett bare oppleves.
Det å være Tante er noe som har gitt så mye mening inn i livet mitt, og har gitt meg et helt nytt syn på livet og drømmene mine.
Det er  utrolig og tenke på, men med den største glede og stolthet at jeg nå har blitt tante til to. To fantastiske små tantebarn som uten tvil er tantes aller største stolthet.
For å være ærlig, så er det min tro at hjertet mitt snart sprekker av stolthet for disse to små skattene mine. Jeg er så heldig. Rett og slett, Så utrolig heldig.

Jeg sitter her nå og ser på de fantastiske bildene jeg har av familiens prins, og klarer ikke helt å sette det til ord, hvor fantastisk han er.
Hvor søt hans små kinn er eller hvor koselig jeg synes det er at han har min søsters smil.
For å være ærlig kunne jeg sittet her i timevis og fortalt dere om han, og alle hans små ansikts utrykk som får meg til å smile. Men vi alle vet at dette er bare begynnelsen, for denne tanta har ikke blitt mindre sprø og er fortsatt den tanten som går med et album av bilder på telefonen og viser bilder av tantebarna og alle de fantastiske tingene de gjør.
Yes, jeg er den sprøe tanta alle har hørt om, og stolt av det ;)

Den dagen Amalie kom til verden, ga jeg et løfte. Et løfte om å være den beste tanten jeg kan være for henne. Å beskytte henne med alt jeg er, og elske henne uansett hva livet måtte bringe vår vei.  Jeg lovet å være hennes bestevenn, hennes sted å løpe til og hennes store trygghet når verden ble for skummel. Tenk, Nå står jeg her, med en liten nevø i mine armer. Som titter opp på meg med de samme lovende øynene som hans store søster gjorde for snart tre år siden.  Og det er med den samme ubetinget kjærlighet i mitt hjerte at jeg nå avgir det samme løftet til min kjære lille stjerne <3

Jeg gleder meg så utrolig mye til å se de vokse opp. Se de lære nye ting og bevise for resten av verden hvor utrolige de er.
Jeg gleder meg til å følge deres drømmers reise og se de bli til virkelighet. Slik som en av mine kom i oppfyllese da de kom inn i mitt liv.
Det var kanskje ikke en drøm jeg viste jeg hadde, det å bli tante. Men det er en jeg vil være evig takknemlig for at kom i oppfyllelse.
Det er min største glede i denne verden, og være Tante for disse små. Og en rolle jeg alltid vil kjempe alt jeg kan, for å være den beste jeg kan være i. For dere fortjener det beste denne verden har å tilby, my loves <3

Min kjære lille Stjerne, velkommen inn i denne store verden.
Tante gleder seg så mye til å bli kjent med deg, og finne på masse sprell sammen med deg og Amalie. For gutten min, du er nå blitt en del av et Dream team, og sammen skal vi overvinne verden.

Jeg elsker deg høyere enn du aner, lille venn.
To infinity and beyond, Little Star <3

Ukens blogg; YourCarrie <3

God Mandag, folkens :) 

Vet dere hva? Uken min startet virkelig på en god note, da YourCarrie denne uken er, «ukens blogg» på Femelle.no.
Og i den anledning så har jeg svart på noen spørsmål, slik at dere alle kan bli litt bedre kjent med meg og bloggen min.

Så hvis dere har lyst til å ta en titt på «intervjuet» med meg, så ta gjerne en titt Her <3

Denne uken byr på nok en intens studie jobbings uke for meg, så jeg kan nesten høre bøkene kalle allerede. Men jeg har en studie oppgave som jeg jobber med nå, som jeg virkelig gleder meg til å dele smakebiter på her på YourCarrie. Så her er det bare å vente i spenning :)
This ones for all my girls out there ;)

Jeg håper dere alle sammen får en fantastisk uke, fylt med masse sol og morsomme opplevelser, også snakkes vi igjen før dere aner ;)

PS: Hei til alle nye lesere som kanskje har tatt turen innom denne uken <3
Velkommen til den fargerike verden som er YourCarrie (sier jeg og har sort-hvitt bilde, haha)

MommyLove <3

For snart 26år siden, ble et unikt bånd formet, da verdens mest spesielle kvinne tok på seg rollen som Mamma til en liten jente. Da min kjære Mamma, Wenche, fødte lille meg.

Siden den dagen har vi sammen skrevet en historie som svært få ville tro er virkelighet. Vi har overvunnet monstre, fortalt historier om dansende pølser i kjøleskapet, dratt på eventyr ut av denne verden og har bevist for omverden at det finnes ingenting sterkere, tøffere eller morsommere enn disse Olsen jentene.

Vet dere, jeg føler meg så ubeskrivelig heldig som har fått tildelt en så fantastisk Mamma som det min er for meg.
Hun er min aller beste venn. Den eneste jeg stoler på med hele mitt hjerte, og den personen i denne verden jeg alltid vet vil elske meg. Uansett hvor mange ganger jeg skulle gå på trynet, fucke opp, eller bare rett og slett brenner maten.
Hun er den personen som alltid ler av vitsene mine, selv om jeg egentlig er alt annet enn morsom. Den som støtter mine drømmer, uansett hvor små, store eller teite de måtte være. For jeg kan alltid regne med henne til å slippe alt hun har i hendene for å være med på å kjempe for at jeg skal få til alt jeg drømmer om her i livet. Om det er noe stort som å skrive min egen bok, noe lite som å bake en kake. Eller noe teit som å male henne blå til Halloween.
Uansett hva drømmen, ideen eller sprøhet det måtte være som kommer ut ifra mine tanker, så kan jeg alltid regne med at Mamma vil være med på galskapen ;)

Mamma har lært meg alt jeg vet. Hun har lært meg hvordan jeg skal være sterk i alle situasjoner livet måtte kaste min vei. Hun har lært meg at det er greit å være svak innimellom, og at det noen ganger står mer styrke i å vise svakhetene dine, enn å forsøke å leve livet som en stein uten følelser.
For meg så er hun det perfekte eksemplet på den type kvinne jeg håper jeg kan vokse meg til å bli. En som ikke tar bullshit fra noen. En som elsker med alt hun er, og som står opp for tingene hun bryr seg om og de hun elsker.
En som tar livets slag og reiser seg opp, børster av skuldrene og fortsetter å gå videre.
En som er sterk nok til å leve med hjertet på ermet, men som er sterk nok til å la gå, når verden ikke gir henne det hun fortjener.
Det er den kvinnen jeg ønsker å være. Den min Mamma er i mine øyne.
Superwoman. SuperMamma <3

Mamma, jeg vet at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å fortelle eller vise deg hvor mye jeg setter pris på alt du gjør for meg. Alle lekser du lærer meg, alle hjelpende hender du gir og hver gode ide du kommer med som har fått meg til dit jeg er i dag. Men jeg vil du skal vite at uten deg, så hadde jeg aldri fått til noe av det jeg gjør.
Din styrke, din støtte og varme Mamma klemmer, har hjulpet meg igjennom mer enn jeg tror du vet, eller kommer til å forstå. Du har alltid en måte å vite akkurat hva det er jeg trenger, hva jeg trenger å høre eller når jeg trenger et realt spark i ræva. For å komme meg på rett vei igjen.
Jeg kan kanskje bli så irritert, så sinna og frustrert. Jeg kan ha mine dårlige dager som kan være som dårlige måneder. Og kan ha mest lyst til å bare skrike og rive i stykker rommet. Men jeg vil alltid være så utrolig takknemlig for at jeg har deg i livet mitt, og at jeg har en som deg, som kan dra meg tilbake på jorden når jeg mister grepet på verden.

Du vet, det sies at bak en hver god mann, står en sterk kvinne.
Vel, jeg tror at det også skal sies at bak en hver god sønn eller datter, så står det en enda bedre Mamma :)

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg noen gang skulle gjort uten deg. Du er rett og slett ubeskrivelig, Mammaen min. <3
Jeg er så utrolig glad for at jeg har deg i livet mitt, og så stolt av å få kalle meg selv datteren din.
For er det noe jeg er stoltest av her i verden, så er det nettopp det.

Tusen takk for at du i snart 26år har vært den aller beste vennen og den mest fantastiske Mamma jeg noen gang kunne ønsket meg. Jeg gleder meg til å se hvor våre småsprøe historier vil ta oss videre, og hvor mange sprøe påfunn som enda ligger på lur å venter.

Jeg elsker deg over alt annet, Mammaen min <3
Tusen takk for at nettopp du, er Mammaen min :)

Gratulerer så mye med Morsdagen til alle mødre der ute, aller mest til min <3

3 Years

For tre år siden idag, tok jeg sjansen og kastet meg ut i et helt nytt eventyr. Et eventyr som har gitt meg muligheten til å dele mitt liv og min historie med alle dere fantastiske mennesker der ute, som leser bloggen min. For mine kjære lesere, i dag markerer mitt treårs jubileum som blogger for Femelle, og 3 års dagen til YourCarrie <3

Det er helt utrolig og tenke på at det har gått tre år allerede. Jeg husker det som om det var i går, at jeg skrev mitt aller første blogginnlegg her og introduserte dere alle til hvem denne så kalte «Carrie» var. Etter som årene har gått, har dere fått blitt mer og mer kjent med jenta bak bloggen. På godt, vondt og den forvirrende delen i midten som rett og slett ikke kan forklares med ord.
Dere har vært med meg på min reise av å finne ut hvem jeg virkelig er, hva jeg er god for, og ikke minst hva jeg er satt på denne jorden for å gjøre. Jeg har latt dere få se mine største suksesser, mine feil og mine tøffeste dager i form av ord på digitalt papir. Det har vært tre år som har lært meg utrolig mye om meg selv. Om hvem jeg er som blogger og hvor særegen penn jeg er født med.

Jeg startet denne bloggen med en drøm. En drøm som med årene har utviklet seg til å bli til noe så mye større enn jeg noen gang kunne drømme om i 2014.
Men med deres gode støtte, en stor dose erfaringer på veien, og en ny funnet tro på meg selv, så går jeg inn i mitt fjerde år som Femelle blogger, med et frisk pust av kreativitet og mer stå på vilje enn noen gang før. Jeg har så mye igjen og lære, så mange drømmer som venter på å bli forvandlet til virkelighet. Så mange flere morsomheter og dele med dere alle sammen.

Så før jeg blir helt emosjonell her, så vil jeg bare si en kjempe stor takk til alle dere som de siste 3 årene har hatt troen på meg. Som har fulgt min historie så langt og som har blitt en del av Team YourCarrie. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dere, eller hvor bloggen min ville vært, hadde det ikke vært for mine trofaste lesere.
Det betyr så mye for meg og ha dere med meg på reisen, og jeg håper med hele mitt hjerte at dere vil fortsette og henge med på denne gale berg og dalbanen som er YourCarrie :)
Dette er bare begynnelsen, for det finnes så mange flere kapitler der ute for oss, som bare venter på å bli skrevet.
Så er dere klare? For det. Det er helt klart jeg. 
Let´s do this Team YourCarrie! 

Tusen tusen takk for at dere leser mine ord på digitalt papir, og for all støtte dere viser meg og mine drømmer.
I love you all beyond words <3 

HAPPY BIRTHDAY, YOURCARRIE! <3 

Cheers to three more years! 

2016

Det er utrolig å tenke tilbake på hvor dette året som i dag tar slutt, har tatt meg. Hvordan disse dagene har kastet meg i veggen, snudde livet mitt på hode og har gitt meg minner som vil forbli med meg for alltid, på godt og vondt.

2016 vil for meg stå som et av de vanskeligste årene jeg noen gang har måtte leve igjennom. Men det er nettopp her lyspunktet kommer i enden av årets tunnel…Jeg overlevde.
For selv om dette året har bydd på utfordringer på løpende bånd, som har gjort sitt for å forsøke å få meg til å slippe taket. Så kjempet jeg meg igjennom, og nektet å la meg selv knekke. Because honey, I was just not built to break.

Dette året, har tvunget meg til å stirre min største frykt i hvitøyet, da jeg i år mistet begge mine kjære og sterke bestemødre med fire måneders mellomrom. Til den sykdommen som skremmer meg mer enn noe annet her i verden. Kreft.
Det å miste to som var en så stor del av mitt liv og hvem jeg er som person, vil forbli som en av de vondeste og vanskeligste tingene jeg noen gang har måtte gå igjennom. For jeg var ikke klar enda. Greit, man er aldri klar for å miste noen man er glad i. Men jeg hadde så mye igjen å gi. Så mye igjen og bevise… Så mye mer og lære av disse stålsterke kvinnene i mitt liv. Men selv om min familie nå mangler to store deler, og jeg i år mistet to av mine sterkeste forbilder. Så har smerten, sorgen og sjokket vært en oppvekker for meg. Ikke bare om hvor kort dette livet vi lever kan være. Men også hvor sterk jeg virkelig kan være, når alt kommer til alt. Det gjør meg så stolt av å tenke på at det nok kanskje finnes en større del av disse tøffe kvinnene i meg, enn jeg tør å innrømme. For i tapet av mine engler, så fant jeg meg selv. Jeg fant tilbake til den sterke Katarina, som gir alt hun har for familie. Og som aldri tviler med å strekke ut en hjelpende hånd. Jeg lærte at det finnes ikke en ting jeg ikke kan gjøre, hvis jeg bare lytter til mitt hjerte. For det jeg gjorde for mine bestemødre i år, det er noe jeg aldri ville trodd jeg skulle klare. Mormor, Morsan, jeg håper jeg har gjort dere stolte av meg <3

2016 har vært et år hvor jeg har tatt sjanser og kastet meg ut i det ved å ta utfordringer på strak arm. Det har vært året hvor jeg tok den store avgjørelsen av å sette meg tilbake på skolebenken igjen, for å kjempe for den hverdagen jeg og andre der ute fortjener. Året hvor et kapitel i mitt livs historiebok, havnet på de blekk fylte sider av aviser, og de bitre tårene til et mobbeoffer, ble til et kunstverk jeg aldri trodde jeg kunne lage. For «sannheten» lærte meg i år om hvor langt jeg har kommet, ifra den sjenerte jenta som verden så på som et «enkelt offer». Hvor langt jeg har kommet i fra mobbeofferet ingen på skolen ville høre på. Hun har nå fått sin helt egne stemme. En stemme som skal høres over hele verden, i et håp om å endre hverdagen til de som enda ikke har funnet frem til sin sterke stemme. The underdogs. Dette året er dedikert til dere. For hvis jeg kan leve igjennom det 2016 jeg ble servert, da kan dere også få til alt dere drømmer om og kjemper for. I believe in you <3

Når jeg sitter her nå og ser tilbake på det året som har vært, så må jeg innrømme at det kan være litt vanskelig og se de positive tingene som har skjedd i år. Spesielt med tanken på at de negative, vel, de er så fryktelig overvinnende. Men 2016 var også året hvor «drømmemannen» holdt meg i hånden…I flere minutter!!! (fjortiiiiis), drømmekonserter ble til oppfyllelse, og beauty verden klasket til meg i ansiktet med noen produkter som er helt ute av denne verden fantastiske.

2016 er året hvor jeg fikk nyheten om at jeg i 2017 skal bli supertante til en vakker liten prins , og skal få være med på eventyr som kan ta drømmene mine til et helt nytt nivå. Jeg har i år fått min aller første artikkel publisert i papirutgaven av et magasin, noe som er det største steget imot den store barndomsdrømmen, så langt. La oss være ærlige her, det er et lyspunkt som er verdt og holde fast ved, ikke sant?!.

Dette var året hvor jeg farget hele håret mitt rosa, for så å farge det tilbake til brunt dagen etterpå. Bare for å finne tilbake til den sprøe tenårings jenta som drømte om å være punker. Det var også året hvor jeg tok tilbake kontrollen på livet mitt, ved å klippe av meg halve håret og farge det tilbake til den mørke manken jeg føler meg aller mest vel med.

Dette var året jeg stod stolt ved Pappas side, da han giftet seg med sin kjære BA. Året jeg fikk tilsendt min aller første PR pakke. Og året hvor jeg har skrevet noen av de blogginnleggene her på YourCarrie, jeg er aller mest stolt av.

Kjære 2016, det har vært en reise. En reise jeg er glad for at endelig skal ta slutt….for la meg være ærlig her. Du er egentlig en skikkelig drittsekk.

Men du vet hva de sier. Drittsekker lærer deg verdifulle lekser. Og det min venn, det har nettopp du gjort for meg. Så tusen takk. På grunn av deg, så er jeg en sterkere versjon av meg selv, og så utrolig klar for en ny fresh start. Et nytt år hvor jeg skal finne ut hvem jeg er på egenhånd, hvor jeg skal i livet, og hvem som fortjener å få være med meg videre på reisen. Du har lært meg noen verdifulle lekser om meg selv, livet og de jeg deler livet mitt med. Lekser jeg trengte å lære og som har gjort meg mer klar for det nye året enn jeg trodde mulig. For I morgen starter et nytt år. Et år til å vise for meg selv og resten av verden, hva denne jenta kan være i stand til.

Stronger. Braver, and better than ever.

Så jeg skal nå forlate alt av drama, sorg, tårer, smerte og frustrasjon i kapitelet 2016, og ta steget inn i det nye året med alle de gode minnene trygt plassert i mitt hjerte. I håpet om at 2017 blir året hvor jeg tar tilbake livet mitt, og finner tilbake lykken og drømmene som fortsatt brenner på innsiden av hjertet mitt.

Jeg vil benytte denne muligheten til å sende ut en kjempe stor takk til alle dere fantastiske menneskene der ute som har vært der for meg i løpet av året som har gått. Alle dere som har fulgt med min historie her på bloggen, som har sendt meg klemmer i den vonde tiden og som har støttet meg, selv i de tider hvor jeg ikke har hatt troen på meg selv. Alle dere som har hjulpet meg med å nå nye høyder, som har heiet på meg fra første rad og alle dere som har vært med på å gjøre 2016 til et minnerikt år for meg.

Jeg vil også sende en stor millioner takk til min fantastiske familie som i år har vist sitt sanne jeg og en styrke som er ubeskrivelig. Jeg aner ikke hvordan jeg noen gang skulle klart meg igjennom dette, uten dere. Tusen takk for all hjelp, all støtte og ikke minst alle klemmer som har hjulpet meg med å feste fast de knuste bitene av mitt hjerte. En ekstra stor takk til Mamma for all hennes støtte, harde arbeid og hjelp for å holde meg og bloggen oppe i løpet av året.
I would be nothing without you<3

Tusen takk til mine kjære venner, som i år har bevist for meg alle de forskjellige sidene til et vennskap. Tusen takk til de av dere som har holdt meg oppe, som har fått meg til å le når jeg har villet gråte og som har heiet meg frem i hver en seier i år. Stor som liten. Tusen takk til alle de nye vennene jeg har fått i år, som har gitt et nytt friskt pust inn i livet mitt, og som hver dag gir meg så mange gode lattere <3

Det har vært litt av et år for meg og YourCarrie….Men vet dere hva? Dette er bare begynnelsen. For jeg er klar for et nytt år. Et år hvor YourCarrie skal skinne og jenta bak bloggen skal bevise en gang for alle at,
dreamers are the ones who make it happen!.

Så tusen takk for alt, 2016. It`s been one hell of a journey, but now I`m moving on.

Ha en fantastisk fin nyttårs aften, Peeps. Pass på dere selv og stay safe out there <3

Så snakkes vi i 2017! <3

Much love
Your Carrie.

 

Be brave. Be Strong. Be Your own Hero

Husker dere at jeg for noen uker siden fortalte dere at jeg hadde noen nyheter og oppdatere dere på?
For i tiden hvor vi har vært i full Halloween stemning og skolemodus her på YourCarrie, så har det skjedd en del bak i kulissene. Noe av det har dere allerede fått et innblikk i, men i dag er det en ting som står for tur. En ting som har vært fryktelig vanskelig for meg og holde på.
For det jeg skal skrive nå, er så ufattelig at jeg selv ikke tror på det helt enda….

Jeg har fått en av mine artikler publisert i et magasin!!!
(Yes, det kommer til å være mye utrops tegn her…sorry not sorry, haha).

Helt siden jeg var en liten jente, har jeg drømt om det å kunne se mitt navn printet i et magasin. Riktig nok drømte jeg i banene av Vogue og Cosmopolitan. Men jeg har lært meg at det handler om å ta ting et steg om gangen her dere ;)
For det er kanskje ikke Vogue enda, men for meg så er dette det nærmeste jeg noen gang har kommet, imot den store drømmen min. En drøm som så mange ikke tvilte på å fortelle meg at jeg aldri skulle få til.
Så det var med tårevåte øyne jeg blade opp de glatte sidene av magasinet, og leste mitt navn med svart blekk på hvit papir for aller første gang.

«Tekst og foto av Katarina Olsen». Now THAT I can get used to.
Jeg strøk fingere over navnet mitt, imens tårene truet på innsiden av øyelokkene mine.
Jeg gjorde det…Jeg virkelig gjorde det.
Mine ord. Min historie. Mitt navn.

I det øyeblikket, så virket alt verdt det. Alle søvnløse netter, tårer som har trillet nedover kinnene mine og alle de kveldene hvor min OCD har forsøkt å ta livet av meg.
Alle gangene jeg fikk høre at jeg var dum for å drømme om noe større enn kassajobben på nærbutikken.
Eller alle de endeløse sidene jeg har skrevet de siste 25 årene, som jeg har håpet på at skulle forvandle drømmene mine til virkelighet.  Brått, så var alt verdt det. Det ga mening. For uten alt det, så hadde jeg ikke vært den Katarina som jeg er i dag. Jeg hadde ikke vært så beintøff som jeg vet jeg kan være, eller opplevd alle de tingene på godt og vondt, som har gitt meg en historie som er verdt å fortelle.

Jeg kunne kanskje spart meg selv for mye, både smerte og annet, men hadde det vært verdt det?
For kanskje det stemmer at smerte gjør deg tøff. Vanskelige tider gjør deg sterkere og vonde ord gjør deg hard hudet.
Det er i alle fall det jeg velger og sette min tro på. For selv om jeg kanskje ikke har fortjent alt jeg har vært igjennom, eller burde ha opplevd de sorte sider av min historiebok. Så har det lært meg verdifulle lekser, og har bevist for meg selv, at jeg…vel, jeg er ganske så tøff, hvis jeg først bestemmer meg for det.
OCD eller ikke, det er noe som jeg nekter at noen skal noen gang få ta ifra meg.

Jeg har blitt så mye sterkere enn den Katarina som ikke kjente igjen sitt eget speilbilde for 4år siden.
Det har tatt harde tak og en stor del med «growing up», for å komme meg ifra den tårevåte jenta som satt på psykologens kontor i flere måneder.
Det har vært 4 år hvor jeg har gått dypt inn i meg selv, for å finne ut av hva jeg skal gjøre med det hele, og hvordan jeg skal finne tilbake til den Katarina jeg var før djevelen på skulderen min bestemte seg for å vokse og ta over livet mitt.
Det er denne artikkelen et perfekt eksempel på. Det er nettopp denne versjonen av meg selv jeg har jobbet så hardt for å finne. Den ned til hjerteroten ærlige jenta, med krutt i tønna og ben i nesa.
Jenta som slekter på sin superwoman av en Mamma og sine tøffere enn toget bestemødre. Jenta som ikke tar Nei eller aldri som et svar. Hun som forteller det akuratt som det er, og som vil redde hele verden.
Den ekte Katarina.

Det betyr så mye for meg og ha skrevet denne artikkelen for magasinet Psykopp (magasinet til Landsforeningen for pårørende av psykisk syke).
Ikke bare for meg personlig, men for mitt håp om at et sted der ute så sitter det nå noen med dette magasinet i hendene, eller ser det her på bloggen, som trenger å vite at de ikke er alene.
Noen som trenger en historie og kjenne seg igjen i, noen å se til for erfaringer, eller pårørende av noen som sliter, som trenger råd og informasjon.
Jeg håper mine ord kan være med på å gi en betryggende klem, informasjonen som kanskje trengs for å forstå, eller bare at de kan være med på å gi et annet syn på diagnosen OCD, enn den alt for mange har i dag.

For dessverre så finnes det fortsatt alt for mye fordommer, meninger og uerfarenhet i forhold til psykiske lidelser og mental helse. Og OCD er uten tvil en av de diagnosene som står langt opp på listen over sykdommer som blir misforstått og bagatellisert. Noe jeg selv har hatt stor erfaring med, etter å ha vært så åpen om min diagnose.
Jeg har en så lang liste med til tider ubehagelige samtaler jeg har hatt med andre, situasjoner hvor jeg har blitt dømt på forhånd på grunn av diagnosen min.  Eller har hørt så trangsynte  og feilinformerte versjoner av diagnosen OCD, noe som har fått meg til å innse hvorfor man ofte kan bli misforstått eller dømt for å ha denne diagnosen. Hvis DETTE er inntrykket og informasjonen mange sitter med.
Det er nettopp derfor jeg har valgt å være så åpen om mine erfaringer, og er så stolt av å ha delt min historie i Psykopp. For jeg har den store tro på at jo flere som snakker om det, deler erfaringer og snakker uten filter om den virkelige hverdagen av denne diagnosen, og andre psykiske lidelser. Så kan vi sakte men sikkert endre verdens syn og forståelse for en kamp så mange kjemper hver eneste dag.
Det jeg tror denne verden trenger er en stor dose med «Tough love» og brutal ærlighet, for å utvide sinnet og forståelsen for et tema som dessverre fortsatt er så tabu.

Denne artikkelen er bare en liten del av min historie, men et stort steg for lille meg, og forhåpentlig et steg i riktig retning for alle de der ute som kjemper kamper verden vet alt for lite om.

Jeg vil benytte denne muligheten til å sende en kjempe stor millioner takk til Psykopp redaksjonen og LPP, som tok sjansen på meg og mine ord. For alle deres gode ord og oppmuntring rundt delingen av en historie som ligger så dypt hos meg.
Tusen takk for at dere har latt meg skrive mine egne ord 100%, og dele min historie med deres kjære medlemmer.
Det betyr mer for meg enn jeg kan fortelle dere.
TUSEN TAKK <3

Og til alle dere der ute som leser dette blogginnlegget nå;

Never give up. Never settle, and don`t ever stop fighting for your dreams…because dreams, they do come true <3